EU baner vei for lavutslippssamfunnet

EUs 20-20-20 mål for 2020 er snart 3 år gamle, og tiltak for å nå målene er under gjennomføring. Nå løftes blikket mot tiden etter 2020. Dagens 2020 målsettinger vil, dersom EU lykkes, redusere klimagassutslippene med 40 % innen 2050. Det er under halvparten av EUs overordnede målsetting om å redusere de energirelaterte utslippene med 85 % i 2050.

Energiveikartet som EU-kommisjonen nå presenterer, består av ulike scenarier for hvordan EU kan oppnå sine energimål mot 2050. Elektrisitet vil dekke om lag halvparten av total energietterspørsel i 2050, og mer enn brorparten av dette vil igjen komme fra fornybare energikilder.

- De europeiske perspektivene for energipolitikken de neste 40 årene er svært viktige for Norge. Et hovedtrekk er at elektrisitet vil spille en større rolle fremover, og andelen fornybar energi vil øke. Dette skaper muligheter for norsk verdiskaping, og viser at etterspørselen etter fleksibel og fornybar kraft og sterke kompetansemiljøer vil tilta i tiden fremover, sier Oluf Ulseth, administrerende direktør i Energi Norge.

Les et utdrag av konklusjonene i EUs Energiveikart.

Veikartet går nå til behandling i EU-parlamentet og Rådet. De vanskelige økonomiske forholdene i EU representerer et usikkerhetsmoment, men Kommisjonen er opptatt av at usikkerhet om tiden etter 2050 er uheldig for de investeringer som er nødvendige. Forutsigbarhet for investorene er derfor et viktig argument for å presentere veikartet nå. De ulike scenariene synes også å forutsette at man på et tidspunkt vil lykkes i å få en internasjonal forpliktende klimaavtale.

- Vi deler EUs grunnleggende analyse av behovet for en energiomlegging for både å sikre langsiktige klimamål og høy forsyningssikkerhet, som legger avgjørende vekt på utslippsfri energibruk gjennom konvertering fra fossil til fornybar energi, satsing på CCS, og mer bruk av elektrisitet som energibærer. Dette er viktige perspektiver også for utviklingen av norsk klima- og energipolitikk, avslutter Ulseth.

Flere prosesser framover

På veien mot 2050 er det flere stoppesteder. Et viktig årstall er 2030. Dette fremkommer også i de ulike scenariene. Allerede nå planlegger EU-kommisjonen lansering av en ny strategi for fornybar energi etter 2020 (ventes første halvår 2012, men en høring, "public consultation" er allerede nå ute). Det knytter seg stor spenning til om det i denne prosessen vil bli foreslått nye bindende målsettinger og fortsatte støtteordninger for fornybar energi frem mot 2030. Gass er tildelt en viktig overgangsrolle frem til 2030-35. Utfordringene som ligger i tiden foran oss, forutsetter et velfungerende marked. Kommisjonen ventes å komme med et forslag når det gjelder "market design" eller "market arrangements" neste år.

Foruten scenarier som tar utgangspunkt i dagens vedtatte politiske målsettinger, fokuserer Kommisjonen på disse alternativene som alle har til felles at lavkarbonmålsettingen for 2050 oppnås:

• Høy energieffektivitet ("High Energy efficiency") – politisk tilslutning til strenge krav til energieffektivitet og energisparing med fokus på bygningssektoren og forpliktelser for energiselskapene, jf. forslagene til direktiv på dette området. Med utgangspunkt i 2005 er det i scenarioet et mål om å oppnå en nedgang i energietterspørselen på mer enn 40 % innen 2050.
• Teknologinøytralitet ("Diversified Supply Technologies") – ingen teknologi foretrekkes fremfor andre, alle energikilder kan konkurrere i et markedsbasert system uten noen form for støtteordninger. Karbonprising settes i førersetet, og det forutsettes allmenn aksept for både kjernekraft og karbonlagring- og fangst (CCS).
• Stor andel fornybar energi ("High Renewable Energy Sources") – I dette scenarioet forutsettes det fortsatt sterke støttesystemer for fornybar energi som vil gi en andel fornybar energi i sluttforbruket på 75% i 2050. Nesten all elektrisitetsforbruk vil være basert på fornybare energikilder.
• Forsinket CCS ("Delayed CCS") – scenariet tilsvarer det teknologinøytralitetsscenariet, men det er lagt inn at det vil ta tid før CCS er innført med den følge at kjernekraft får en større andel.
• Redusert kjernekraft ("Low Nuclear") – det forutsettes at ingen nye reaktorer vil bli bygget og at CCS styrkes.

På basis av scenariene samlet sett, trekker Kommisjonen følgende konklusjoner:

• Dekarbonisering er mulig og kostnadene vil ikke avvike vesentlig fra kostnadsestimatene som allerede har blitt presentert i tilknytning til allerede vedtatte målsettinger.
• Investeringskostnader i energisystemet vil øke betydelig, men driftsutgifter vil reduseres. Eksempelvis er det aktuelt med investeringer i infrastruktur alene på mellom 1.500–2.200 milliarder euro fra nå av og frem til 2050.
• Elektrisitet får en viktigere rolle eksempelvis beskriver EUs energiveikart en bilpark hvor 65 % drives på elektrisitet.
• Elprisene øker fram mot 2030, men vil deretter synke.
• Husholdningenes energikostnader vil øke mot 2030 for deretter å stabilisere seg. Inkludert i energikostnader er også kostnader til anskaffelse av bil, isolering av bolig og kjøp av ulikt energieffektivt utstyr i hjemmene.
• Betydelig energisparing er vesentlig og forsterkede virkemidler må tas i bruk for å få dette til.
• Andel fornybar energi øker vesentlig uansett scenario – her er det også snakk om betydelig regulerkraft for å hensynta variasjoner fra vind- og solkraft.
• Både CCS og kjernekraft vil fortsatt ha en viktig betydning.
• Desentraliserte og sentraliserte kraftsystemer er gjensidig avhengige av hverandre og samhandling er nødvendig.