Fornybarmål må gi klimaeffekt

På mandag skal Stortinget vedta de norske forpliktelsene i fornybardirektivet. Regjeringen offentliggjorde tidligere i år at man i forhandlinger med EU var blitt enige om en norsk fornybarandel på 67,5 prosent.

- Nå som de norske fornybarmålene kommer på plass, trenger vi en offensiv plan for å ta den nye fornybare energien i bruk, slik at vi oppnår positive klimaeffekter. Vi må konvertere fra fossil til fornybar energibruk i flere sektorer, og sørge for nettutbygging både i Norge og mot Europa som gir bedre kraftflyt, sier Oluf Ulseth, administrerende direktør i Energi Norge.

Målet etter fornybardirektivet sammen med avtalen om elsertifikater med Sverige, Enovas virkemidler og utkastet til nytt direktiv for energieffektivisering fra EU vil påvirke det norske kraftmarkedet betydelig fram mot 2020. Energi Norge håper derfor på en helhetlig klima- og energipolitikk fra myndighetene framover.

- En politikk som ser fornybarsatsning, energieffektivisering og nettutvikling i sammenheng er nøkkelen for å oppnå de ønskede resultater på både klima- og energiområdet samtidig, sier Ulseth.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har på oppdrag fra Energi Norge utredet utviklingsbanen for fornybarandelen i Norge frem til 2020, basert på de premisser som ligger i fornybardirektivet. Rapportene viser at dersom Norge fram til 2020 klarer å bygge ny fornybar kraftproduksjon med 13,2 TWh slik det åpnes for i avtalen om elsertifikater med Sverige, vil det alene tilnærmet oppfylle fornybarmålet. Andre forhold som vil påvirke fornybarandelen er økt introduksjon av fornybar varme og fornybart drivstoff. Rapportene har sett på flere mulige scenarier for utviklingen framover. Felles for de fleste scenariene er et økt overskudd av kraft.

Les hele rapporten fra SSB.