Vi må lære oss å se master og møller
Nye kraftmaster er en forutsetning for å få bygget ut mer fornybar energi. Vi må tåle å se både produksjon og distribusjon av klimavennlig kraft i områdene hvor vi bor, mener Einar Håndlykken i Zero.
Sima-Samnanger-saken skapte monsterdebatt i mediene sommerne 2010. Saken ble omtalt i over 7000 artikler. Flere sentrale aktører valgte ikke å delta i den formelle høringsrunden, og brukte heller media som påvirkingskanal, ifølge en studie fra CEDREN.
- Det var kun BKK Nett som uttalte seg klart støttende til utbyggingen. Andre aktører – inkludert miljøbevegelsen – var enten negative eller nøytrale. Motstanderne var i klart flertall, sier forskningssjef Audun Ruud fra SINTEF Energi.
Nett del av klimabudskapet
Hardanger-saken ble en vekker for klimastiftelsen Zero. Daglig leder Einar Håndlykken innrømmer at de kom sent på banen. I ettertid er støtte til nettutbygging blitt en viktig del av organisasjonens budskap i kampen for et mer klimavennlig energisystem.
- Vi kan ikke kjøre tog uten skinner, og vi får heller ingen fornybarsatsing uten nett. Klimaet er viktigst, deretter kommer hensynet til truede arter. Synlighet er underordnet, vi må tåle å se både vindmøller, vannkraftverk og kraftlinjer, mener Håndlykken.
Ikke redd for kraftoverskudd
Under Energi Norges vinterkonferanse i Wien kom det frem at det planlegges 60 TWh ny energiproduksjon i det nordiske markedet de nærmeste 15 årene. Dette vil gi et betydelig kraftoverskudd – og mange spør seg hvordan dette vil påvirke priser og lønnsomhet.
- Jeg er ikke det minste bekymret for kraftoverskuddet. Norge bruker i dag 190 TWh fossil energi årlig, og mye av dette skal vi erstatte med fornybar kraft. Særlig innen petroleums- og transportsektoren er potensialet stort, poengterte Håndlykken.
- Fornybarbransjen utgjør den viktigste løsningen på klimaproblemet, sa Håndlykken til en smigret forsamling på Vinterkonferansen.
