Forslag til utleieordning for produksjon av vannkraft
Relaterte artikler
– Det er svært positivt at OED nå foreslår en utleieordning, blant annet fordi det gir offentlige eiere et alternativ til salg, sier Steinar Bysveen, adm. direktør i EBL. – Men utleieordningen må ikke uthules ved å lage regler som i praksis gjøre det uinteressant å leie ut. Her spiller blant annet leietid, bemanningskrav og skatteforhold inn, sier Bysveen.
Olje- og energidepartementet (OED) har lagt frem et høringsnotat om en uteleieordning for produksjon av vannkraft. Det legges opp til at Stortinget kan behandle saken våren 2009. Etter den nye hjemfallsordningen vil ikke private aktører heretter få konsesjon til erverv av vannfall. I OEDs forslag åpnes det imidlertid for at kraftverk med tilhørende vannfall kan leies ut både til private og offentlige aktører.
– Det er svært positivt at departementet nå foreslår en utleieordning, begrunnet blant annet i at det gir offentlige eiere et alternativ til salg, sier Steinar Bysveen, adm. direktør i EBL. Utleieordninger kan også bidra til dynamikk og verdiskapning i sektoren.
– Men utleieordningen må ikke uthules ved å lage regler som i praksis gjøre det uinteressant å leie ut. Her er det blant annet tre forhold som spiller inn: Leietid, bemanningskrav og skatteforhold, sier Bysveen.
– Statsråden argumenterer for at leietiden ikke må være for lang, men den må heller ikke være så kort at utleie blir uinteressant. 15 år kan være for kort, sier Bysveen.
– Dersom man stiller krav til overlappende kompetanse i organisasjonene hos både eier og leier, må dette være reelt begrunnet i hensynet til sikkerhet og beredskap. Det er også viktig at skattereglene ved utleie er avklarte, slik at partene som inngår en avtale, vet hva de har å holde seg til, fortsetter Bysveen.
Leieordningen foreslås å omfatte vannfall som overstiger konsesjonsgrensen i industrikonsesjonsloven uavhengig om det er gitt ervervskonsesjon eller ikke. Det åpnes opp for tradisjonell ordning med driftsoperatør som driver for fremmed regning, samt ordninger hvor kraftverkseier kan sette bort kraftproduksjon til leietaker for leietakers regning og risiko. I førstnevnte tilfelle utfører driftsoperatøren arbeid uten ansvar for de økonomiske resultater. I sistnevnte tilfelle manøvrerer leietager kraftverket og tar selv risiko for prissvingninger, nedbørsvariasjoner med mer.
Pliktene etter industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven forblir hos eier (konsesjonær), og myndighetene skal som hovedregel kun forholde seg til eieren som ansvarlig for overholdelse av lov, forskrifter og konsesjonsforpliktelse. Leietaker må godkjennes av departementet og må ha både anleggs- og omsetningskonsesjon. Leieavtaler skal skje på en åpen og ikke-diskriminerende måte basert på gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. Nærmere vilkår for avtaler om utleie kan bli fastsatt i egne forskrifter.
Departementet foreslår også at ordningen med tidsubegrensede medeierskaps-avtaler til vannkraftproduksjon bør videreføres. Slike tids-ubegrensede avtaler for offentlige eiere som eksempelvis fylkeskommunene vil i praksis være det samme som et eierskap.
EBL vil straks igangsette arbeid med forslag til høringssvar som vil bli drøftet i medlemsfora. Høringsfrist til OED er 20. februar.
Arkivert under:
Vedlegg
-
Høringsnotat: Utleieordning for produksjon av vannkraft (7.1.2009)
Kontaktpersoner
-
Error: No data in XML file.