Flertallet parkeres ved privatboliger over natten, og får dekket sitt ladebehov uten problemer med en helt vanlig 220V 10/16A kurs. Dog står elbilene helt i starten av en rivende utvikling som sannsynligvis bare vil akselerere frem mot 2020. Vi kan forvente oss bedre og billigere elbiler og andre ladbare hybridbiler, med stadig større batterikapasitet og rekkevidde. Hva vil disse bilene kreve av morgendagens ladeinfrastruktur?
De minste og letteste elbilene vi har i dag, bruker cirka 1 kWh per mil. Grovt sett kan man dermed si at en times tilkobling til et vanlig strømuttak gir et sted mellom 2 og 3.5 mils kjørelengde. Etter hvert som tyngden på bilen øker, og etter hvert som man setter inn andre apparater og funksjoner som drar strøm, vil også forbruk per mil øke. Dersom man elektrifiserte en personbil som ligner på en gjennomsnittlig karbondrevet bil i dag, nærmer man seg 1.8 kWh per mil. Denne bilen ville med samme effekt krevd 80% lengre ladetid enn vår lille elbil for å oppnå samme kjørelengde.
Lengre ladetid behøver ikke være et problem dersom man har god tid når man skal lade, eksempelvis ved hjemmelading på kvelden og natten. Utfordringen dukker først opp når tid blir en faktor, for eksempel når man er ute på tur og ikke ønsker unødig lange stopp. Om en tur hjemmefra til byen er helt på grensen av hva bilen vil klare med fullt batteri, er det en forutsetning at man i løpet av tiden man er i byen kan fullade batteriet slik at man kommer seg hjem igjen. Dette medfører behov for økt effekt etter hvert som behovet for lengre kjørelengde på kortere ladetid øker.
Ønsker man å kjøre elbil fra Oslo til Trondheim, cirka 50 mil, i en bil som bruker 1.8kWh per mil, ville dette teoretisk være mulig med kun ett ladestopp i området rundt Ringebu dersom bilens batteri har 50kWh kapasitet. Hvor lenge bilen måtte stått på Ringebu, ville avhenge av effekten i ladepunktet. Den høyeste foreslåtte effekten blant forslagene til standard for hurtiglading er på ca 44 kW. Med litt over en times pølsespising på Ringebu vil dermed bilen være klar for siste etappe til Trondheim. Om timen skal bli til en halvtime, må effekten dobles. Dette forutsetter også at batteriet i bilen er i stand til å ta i mot effekten som tilbys fra ladepunktet.
Når vil vi så se et nettverk av hurtigladestasjoner med høy effekt langs våre hovedveier? Her er man i en klassisk høna – og – egget – situasjon. Bilprodusentene vil sannsynligvis ikke ønske å bruke ressurser på å utvikle biler som baserer seg på en infrastruktur som ikke finnes. Kommersielle aktører vil neppe ønske å bygge ut infrastruktur for biler som enda ikke er produsert. Det første skrittet bør uansett være å bli enige om grunnprinsippene for et slikt nettverk, først og fremst en standard for hurtiglading. Deretter kan et nettverk for hurtiglading skaleres opp, både i antall punkter og i effekt, ettersom bilenes behov øker. Hvilken takt dette vil skje i er høyst usikkert, og i stor grad avhengig av utviklingen på batterifronten. Slik det ser ut nå, vil vi sannsynligvis se en stor andel ladbare hybridbiler rulle ut på norske veier fra 2015. Disse vil etter all sannsynlighet ha et relativt lite batteri, som primært er ment for bykjøring i lav hastighet. Langkjøring vil i hovedsak baseres på fossildrift på samme måte i dag, og dermed vil være lite behov for hurtiglading mellom byene.
På lengre sikt, når batterier er billige og gode nok til å kjøre ren elbil også på langturer, vil det kanskje dukke opp noen interessante utfordringer knyttet til høyt effektbehov i grisgrendte strøk på bordet til diverse nettselskaper. Når dette vil skje er vanskelig både å forutse og å styre. Derimot sitter energiselskapene selv i førersetet når det gjelder hvilken rolle de ønsker å spille i elektrifisering av veitransporten og utbygging av nødvendig infrastruktur. Energi Norge har opprettet Grønn Kontakt AS som en tjenestetilbyder innen infrastruktur, avregning og fakturering, og har i tillegg prosjekteierskapet til Grønn Bil Norge, som jobber for 200.000 ladbare biler i 2020. Disse initiativene er en del av verktøykassen som gjør energibransjen til en proaktiv pådriver for elbiler som en del av klimaløsningen i de kommende årene– både nasjonalt, regionalt og lokalt.
