En milliard til energiforskning!

Et grovt anslag på omsetning for bransjen er på 100 milliarder kroner. Dette tilsvarer en årlig FoU-investering på en milliard kroner – en økning på 3-5 ganger av dagens FoU-investering. Dette er konsistent med konklusjonen i Stern-rapporten fra 2006 som indikerer at en grønn omlegging av energisektoren vil kreve en betydelig økning av forskningsinnsatsen på fornybar energi, nett og energisystemet. Etter klimaforliket har den offentlige støtte til energiforskning økt betydelig. I 2010 bidro Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova med om lag 900 millioner til energiforskning. Aams avslutningsforedrag «Evaluering av energibransjens FoU-engasjement» avsluttet Energi Norges årlig FoU årsforum som ble arrangert på Ullevål 20. september.

Bransjen står foran betydelige investeringer de neste 10-15 årene, sa Oluf Ulseth i sin åpning. Elsertifikatene kan medføre investeringer på omlag 40 milliarder kroner i ny produksjon, og investeringene i AMS er estimert til omlag 5 milliarder. Inkludert Statnetts investeringer i transmisjons nettet og nødvendige reinvesteringer i eksisterende infrastruktur kan de samlede investeringene nærme seg 150 milliarder kroner fram til 2030.

Gode bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske beslutninger må være basert på kunnskap og kompetanse. Økt innsats innen FoU er viktig for å sikre dette, konkludert Ulseth. Forskning og utvikling skal primært skape ny kunnskap, men å sikre robuste kompetanse og utdanningsmiljø er en viktig sekundær effekt. Kampen om kompetansen blir enda tøffere i framtiden. Christine Melling, Energi Norge, konkluderte med at økt FoU-innsats er en av faktorene som kan påvirke energibransjen framtidige omdømme som en attraktiv arbeidsgiver.

Energi21 er den nasjonale strategien for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av energiløsninger. Energi21s reviderte strategi for forskning og utvikling i energisektoren ble overlevert Olje- og energidepartementet (OED) 16. juni. Lene Mostue, direktør for Energi21, presenterte styrets hovedkonklusjon om økt innsats innenfor områdene sol, offshore vind, balansekraft, karbonfangst og lagring, utnyttelse av spillvarme og nettutvikling når kursen skal legges for videre forskning på fornybar energi i Norge.

RENERGI-programmet har vært Forskningsrådets viktigste virkemiddel innenfor energiforskning. Hva skjer når RENERGI-programmet avsluttes i 2013? Ane Brunvoll presenterte Forskningsrådets arbeid for å definere det framtidige energiforskningsprogrammet. Arbeidet er i startfasen, og alle ble oppfordret til å delta i dialogmøtene som Forskningsrådet arrangerer. For alle som er involvert i energiforskning, er det beroligende å se at man allerede nå har definert en overgangsplan som skal sikre en trinnløs overgang mellom det gamle og det nye programmet.

Klimamålene fram til 2050 vil kreve store endringer av energisystemet. Simuleringsmodeller for utvikling av energisystemet kan gi oss en bedre forståelse av hvordan avgifter, støtteordninger og andre incitamenter kan påvirke den framtidige energimiksen. Kari Aamodt Espegren fra Institutt for energiteknikk (IFE) presentert en oversikt over modellene utviklet ved IFE. Disse varierer fra regionale modeller for enkelte fylker til globale modeller og kan være et solid verktøy for å utforske ulike scenarioer.

SmartGrid, Smart Strøm eller SmartEnergi - en sammensmelting av strømnettet og internettet - kan være det store paradigmeskiftet for nettselskapene og strømleverandørene. Fredrik Syversen leder IKT-Norges Forum for Smart Grid. IKT-bransjen ser store muligheter innenfor dette området, også for norske teknologimiljø, men det gjenstår også mange FoU-utfordringer. Dette er et område hvor IKT-bransjen og energibransjen kan og bør samarbeide.

Petter Støa, SINTEF Energi, som nylig kom tilbake fra ett sabattsår i London, hadde fått ansvaret med å sette den norske energiforskningen i et internasjonalt perspektiv. Med den retoriske tittelen ”Hva gjør deres utenlandske konkurrenter” tegnet han et bilde med fokus på Europa som viser at det på overordnet nivå er samsvar mellom mål og retning på europeisk og norsk energiforskning. Klimaturfordringene er for begge parter den store driver selv om den nasjonale debatten kan spore av grunnet monstermaster. Med RENERGI-programmet, energiforskningens ”ons-stop-shop” er vi på mange måter heldig stilt sammenliknet med andre land med mer fragmenterte støttesystem. På den andre siden – klimautfordringene er globale, og økt internasjonalt FoU-samarbeid, spesielt innefor demo- og pilot-uttesting kan være riktig vei å gå. Et stort samarbeidsprosjekt mellom Nordsjølandene for å utvikle verktøy, metoder og teknologi for et ”supergrid” som kan muliggjøre økt innfasing av intermittent fornybar energi, kan være en slikt ”grand challenge”-prosjekt.

Energi Norge ønsker å styrke sitt FoU-arbeid og har definert fem roller for dette arbeidet:

1. Sikre gode rammebetingelser for FoU i selskapene
2. Bistå i forhold til virkemiddelapparatet
3. Ha kunnskap om bransjens FoU-behov og påvirke retning og prioritering i energiforskningen
4. Utvikle, samle ressurser til og lede fellesfinansierte FoU-prosjekter
5. Formidle og øke bruken av resultater fra forskningen ved å skape møteplasser, kurs og temadager

Mer informasjon om FoU årsforum finner du under Presentasjoner her.