And the winner is…
I forrige uke var det altså utsikten som ble berørt. EU-kommisjonens hovedkvarter er på den ene siden dekket av et stort flagrende banner som forteller oss at Stockholm er vinneren i konkurransen om å være Europas grønneste hovedstad i 2010. Banneret kom opp 25 meter fra kontoret samme dag som Energi Norge arrangerte et kontaktmøte for Brusselaktører! Tenk om det i stedet hadde stått.............
For øvrig er ikke Brussel preget av store reformer på energifronten akkurat nå. Klima- og energipakken og den tredje energimarkedspakken ble vedtatt i fjor sommer. Etter det er parlamentsvalg gjennomført og nye komiteer i EU-parlamentet sammensatt. Det gikk lang tid før tautrekkingen om Lisboa-traktaten ble avsluttet – en ny grunnlov som også har fått egne bestemmelser om energi. Ettersom traktaten var avgjørende for styresett fremover, måtte sammensetning av ny EU-kommisjon også utsettes. EU-parlamentets høringer av de foreslåtte kommisærene ble først avsluttet for en måned siden og først da kunne det nye maktapparatet begynne å regjere. I tillegg er det foretatt utskiftninger innad i hvert generaldirektorat eller ”ministerium” om vi sammenligner med Norge. Det er også foretatt omorganiseringer som har resultert i et nytt ministerium for energi og et eget ministerium for Klima.
Ny EU-strategi for det kommende tiår – Grønne skatter og et smart lavkarbonsamfunn
Apropos Stockholm og Lisboa. Forrige uke var ikke bare preget av Stockholm som en miljøvinner. En ny strategi for det kommende tiår ble også lansert. Den forrige var nedfelt i den såkalte Lisboa-strategien. Den avløses nå av en Europa 2020-strategi. Mottoet er en europeisk strategi for smart, bærekraftig og inkluderende vekst. Den bygger på 7 pilarer, såkalt flaggskipinitiativ. Ett av disse flaggskipene omhandler klima og energi og målet er et ressurseffektivt Europa som kan undrestøtte overgangen til et ressurseffektivt lavkarbonsamfunn som blant annet skal redusere klimagassutslippene og promotere forsyningssikkerheten.
Fokuset er også i sterk grad rettet mot nettet, behovet for å lette integreringen av fornybar energi og behovet for forbindelser overlandegrensene. De tre 20-20-20 målene om reduserte utslipp, mer fornybar energi og bedret energieffektivitet står sentralt. Det fokuseres også på en omlegging av skattesystemet – en grønnere skattlegging begrunnet i miljøhensyn. Forslaget er ventet behandlet på medlemslandenes toppmøte i juni. Det er viktig, for det er tross alt medlemslandene og ikke fellesskapet som i stor grad skal sette strategien ut i livet.
Norge er et langt land, men Europas nye nett er mye, mye lengre. 2010 – infrastrukturens år
Hvis vi sier Norge er ca. 2000 km på langs og ganger det med 50, får vi lengden på det nett som omfattes av den nye rullerende 10-årige nettutviklingsplanen som de europeiske systemoperatørene i ENTSO-E presenterte i forrige uke. Da snakker vi kun om nett av europeisk betydning dvs. av betydning for fellesskapets målsettinger på energiområdet, i sær hensynene til forsyningssikkerhet, omlegging til mer fornybar energiforsyning og målet om ett energimarked.. Ca 1/3 av de 100 000 kilometerne er begrunnet av forsyningssikkerheten og ca. 1/3 av behovet for å integrere all den nye fornybare energi det skal investeres i. Den siste tredelen er begrunnet i visjonen om et felles europeisk marked.
Planen er nå ute på en 6 ukers høring. Planen revideres med 2-års mellomrom og opererer med 6 regioner hvorav Norge berøres av 2; Baltikum og Nordsjøen. I 2011 kommer separate planer fore disse regionene. Det legges opp til en forbruksvekst på ca. 1,5 % i snitt. Planen er på neste n 300 sider, men du får et godt innblikk om du kun tar for deg sammendraget. Du kan lese mer her: http://www.entsoe.eu/index.php?id=232
Planen er et resultat av den tredje elmarkedspakken som Norge skal forhandle med EU om. I denne sammenhengen er systemoperatørsamarbeidet i ENTSO-E viktig. I dag deltar Norge, gjennom Statnett, fullt ut i samarbeidet, men hvorvidt det er tilfelle når organet får ny myndighet i 2011, gjenstår å se. ENTSO-E og ACER, samarbeidet for regulatorer hvor også NVE deltar, blir særdeles viktige for utviklingen av regelverket i tiden fremover. Vi er derfor tjent med norsk innflytelse. Vi er også tjent med at de norske deltagerne er fullt ut inneforstått med norske aktørers syn, før posisjoner inntas. Det arbeider Energi Norge også med. Temaet sto sentralt i det kontaktmøtet som Energi Norge arrangerte i Brussel forrige uke og hvor de ulike myndighetsorganer også deltok.
I en annen regulering foreslås det et rapporteringssystem for planlagte investeringer i infrastruktur. Kommisjonen vil ha kunnskap om planlagte prosjekter i nærmeste 3-4 års periode. Denne reguleringen er ikke direkte EØS-relevant, men det er vanskelig å se hvorfor Norge, jf. både konsesjons- og høringsprosesser samt nasjonal og nordisk transparenspolicy, i motsetning til andre land ikke skulle være interessert i dette. En annen sak er om medlemslandene ønsker et slikt system. Alt som kan tenkes å gi Kommisjonen mer makt, møtes med en viss porsjon skepsis. I tillegg gir mine europeiske kollegaer uttrykk for at de lever i en konkurransesituasjon hvor konkurrentene ikke må få adgang til informasjon om planlagte investeringer. De stoler ikke på Kommisjonene løfter om full fortrolighet. Saken kommer opp om kort tid.
I 2010 ventes også Kommisjonen å komme med en omfattende infrastrukturpakke. En egen arbeidsgruppe er nedsatt for dette formål. De såkalte TEN-E retningslinjene vil sannsynligvis bli foreslått endret. Retningslinjene er et policyverktøy I bestrebelsene mot ett felles energimarked og styrkingen av forsyningssikkerheten. Overføringsforbindelsene medlemslandene I mellom og forbindelsene til tredjeland, står sentralt Også her er integreringen av ny fornybar energi, jf særlig vind både on and off-shore, viktig.
Fornybardirektivet – en norsk utfordring
Av de vedtatte reformene har kanskje Fornybardirektivet vekket størst interesse for norske aktører. Det er EØS-relevant og vil før eller senere bli norsk lov. Først må det imidlertid forhandles med EU. Medlemslandene har fått individuelle forpliktelser når det gjelder andel fornybar energi i det totale sluttforbruket i 2020. I sum innebærer enkeltlandenes forpliktelser at andel fornybar energi i EU skal bli på 20 % i 2020. Norges forpliktelser er imidlertid ikke en del av denne 20%-målsttingen.
Etter direktivet skulle hvert enkelt medlemsland før fjorårets slutt innberette prognoser mht om de tror de vil klare sine forpliktelser på egenhånd eller om de må ty til de såkalte fleksible mekanismene dvs. samarbeid med andre land. De fleste landene har uttrykt seg ”politisk korrekt” dvs. sagt at dette klarer vi selv. Først når detaljerte planer for gjennomføringen skal presenteres i juni i år, vil vi få en pekepinn om realismen i disse prognosene. Pr. i dag er myndighetenes tro på at man skal klare dette selv i et land, større enn den tro bransjen i de samme landene gir uttrykk for overfor Energi Norge. Det knytter seg usikkerhet til støtteordninger, forbruksanslag, energieffektivisering og utbygging av nett.
For noen land er også de økonomiske nedgangstider et problem når det gjelder de nødvendige investeringer og omlegging av energibruken. Norges forhandlinger må gå lynkjapt om vi også skal kunne sende inn en nasjonal handlingsplan i juni i år. Det er neppe realistisk. Prognoser som tilsier at Norden går mot et samlet overskudd i 2020, usikkerhet om innenlandsk energibalanse, usikkerhet om kabler til utlandet og nødvendige nettforsterkninger, alt dette kompliserer forhandlingene om størrelsen på norske forpliktelser.
Landenes egne prognoser finner du her: http://ec.europa.eu/energy/renewables/transparency_platform/forecast_documents_en.htm
Transportsektoren inngår sammen med elsektoren og varme/kuldesektoren i det nye fornybardirektivet. Elbiler er viktig i forbindelse med bruk av fornybar energi i transportsektoren. Det spanske presidentskapet vil prioritere dette og Kommisjonen har allerede varslet at en strategi for elbiler er på trappene.
Energieffektivitet
2010 var ventes å bli preget av nye forslag til energieffektivitet. Det vil nok være et viktig tema i mange sammenhenger, men den varslede nye handlingsplanen for energieffektivitet, må kanskje utestå til neste år. Det er blant annet snakk om å gjøre det tredje 20-20-20 målet, målet om å bli 20 % mer energieffektive, bindende slik som fornybarmålet og målet om 20 5 reduksjon i utslipp. I denne diskusjonen er det aktuelt å ta stilling til om det skal innføres såkalte hvite sertifikater. Om og i hvilken grad energiselskapene her får en rolle, er viktig. Energieffektivitet har i alle fall en konsekvens for forbruket og er derfor i alle tilfeller viktig for bransjen. Det er også oppnådd politisk enighet om et nytt bygningsdirektiv.
