Offentlighetsloven – enkelte fylkesmannsavgjørelser

Hvem er omfattet av offentlighetsloven?
Det er primært offentlig dominerte nettselskaper som er omfattet, mens rene produksjonsselskaper som driver i konkurranse på like vilkår som private, i hovedsak vil falle utenfor. For vertikalt integrerte selskaper vil det måtte foretas en vurdering hvor blant annet størrelsen på konkurranseutsatt virksomhet og monopolbasert virksomhet har betydning. Spørsmålet om virksomheten faller innenfor eller utenfor loven, har blant annet betydning for innsynsretten. Media har sett på offentlighet som viktig og har tatt opp spørsmålet når det gjelder energiselskapene. Flere av disse sakene har havnet hos fylkesmennene som nå har fattet vedtak.

Hva har vi gjort?
Energi Norge engasjerte seg sterkt både når det gjaldt forarbeidet til ny offentlighetslov (offentlighetsutvalget) og når det gjaldt høringsprosessene vedrørende ny lov og ny forskrift. I forbindelse med innføringen av offentlighetsloven la vi ut et notat på våre nettsider (5.11.2008) om konsekvensene av offentlighetsloven. Det ble også laget en praktisk håndbok for å etterleve offentlighetsloven. Denne ble utarbeidet av advokatfirmaet Thommessen. Håndboken kan kjøpes av EnergiAkademiet her.

Konsekvensene av offentlighetsloven
Som det fremgår i ovennevnte materiale er det enkelte uklarheter knyttet til hvordan morselskaper som ikke driver noen egen virksomhet, men kun ivaretar konsernfunksjoner, skal vurderes etter offentlighetsloven. Tilsvarende gjelder for selskaper som har blandet virksomhet (monopolvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet). Energi Norge er blitt kjent med at det nå foreligger noen avgjørelser om ovennevnte forhold fra henholdsvis Fylkesmannen i Nordland og Fylkesmannen i Møre og Romsdal som vi vil kommentere nedenfor. Vi vil også forsøke å holde medlemmene orientert om videre utvikling når det gjelder praksis. Vi setter derfor pris på å bli orientert om saker som er bragt inn for fylkesmennene.Fylkesmannen er den myndighet som klagebehandler innsynssaker hos energiselskaper, herunder dersom selskapene har avvist at de er omfattet av loven. 

To saker i Nordland avsagt
Fylkesmannen i Nordland har avsagt to saker som begge angår hvorvidt selskaper med blandet virksomhet, såkalte vertikalt integrerte selskaper, omfattes av offentlighetsloven. I begge sakene kom fylkesmannen til at selskapene var unntatt loven fordi de hovedsakelig drev konkurranseutsatt virksomhet. Fylkesmannen viste til at mer enn 50 % av omsetningen mv i selskapene relaterte seg til konkurranseutsatt virksomhet. Avgjørelsene er i tråd med det som er redegjort for i den utarbeidede håndboken.

Avgjørelse i Møre og Romsdal
Fylkesmannen i Møre og Romsdal har avgjort at et morselskap i et energikonsern er omfattet av offentlighetsloven. Selskapet har datterselskaper som driver henholdsvis kraftproduksjon, fjernvarme, omsetning og nett. I tillegg eier morselskapet aksjer i fire andre selskaper. Morselskapet selger også tjenester til datterselskapene, samt et annet selskap, innen finans, økonomi, personal, HMS, IKT, kvalitet og informasjon. Vi er enig med fylkesmannen i at utgangspunktet er at hvert selskap skal vurderes isolert sett etter offentlighetsloven, men vi mener det kan være grunnlag for å argumentere med at morselskap i energibransjen bør identifiseres med datterselskapenes virksomhet. Fylkesmannen valgte ikke en slik tilnærming og vurderte i stedet morselskapets virksomhet isolert, det vil si hvorvidt forvaltning av eierskap og salg av tjenester hovedsakelig var konkurranseutsatt virksomhet. Dette kom han i den konkrete saken til at ikke var tilfellet.

Fylkesmannens avgjørelse synes å innebære at offentlig kontrollerte morselskaper som ikke driver noen egen virksomhet, eller hovedsakelig driver virksomhet ovenfor datterselskapene sine, er omfattet av offentlighetsloven. Vi mener det fortsatt er gode grunner for å hevde at morselskaper bør identifiseres med datterselskapenes virksomhet der morselskapet ikke driver noen egen form for virksomhet, men usikkerheten som vi tidligere har beskrevet på dette området er nå  blitt forsterket av fylkesmannens avgjørelse.

Fylkesmannens avgjørelse er av begrenset verdi, både fordi det er tale om en avgjørelse i forvaltningen og fordi det er flere fylkesmenn som klagebehandler disse sakene. Det er ikke gitt at andre fylkesmenn kommer til samme resultat. Avgjørelsen binder i utgangspunktet kun det konkrete selskapet. Dersom slike saker påklages til Sivilombudsmannen, og han velger å behandle de, vil man kunne få en uttalelse dersom han finner grunn til å kritisere fylkesmannens avgjørelse. Selv om det ikke er tale om noe vedtak eller pålegg, retter som regel forvaltningen seg etter slike uttalelser. En slik uttalelse, særlig innenfor offentlighetsloven, vil ha rettskildemessig verdi i mangel av domstolsavgjørelser.

Vi vil legge ut mer stoff om de enkelte fylkesmannsavgjørelsene på energinorge.no.