EUs fornybardirektiv og nasjonale handlingsplaner - Danmark

Danmark var sammen med Nederland først ute med å presentere sin nasjonale handlingsplan.

Planene følger en svært detaljert mal og det er snakk om rapporter på + 100 sider. Frem mot 2020 presenteres fremdriftsrapporter annet hvert år. Er Kommisjonen misfornøyd, kan den returnere materialet og be om nye beskrivelser. Det understrekes at det er snakk om politiske dokumenter og bransjene i de ulike landene kan ha et mer variert syn på hvor realistiske planene er med hensyn til å nå de oppsatte målene innen 2020.

Usikkerheten om det fremtidige energiforbruk er også blitt større grunnet de økonomiske nedgangstider og uvissheten om hvor lenge de vil vare.

EUs overordnede mål er at andelen fornybar energi i det totale sluttforbruket skal være 20 % innen 2020. Enkeltlandenes nasjonale forpliktelser varierer imidlertid. Også Norge vil måtte utarbeide en nasjonal handlingsplan når forhandlingene med EU om våre nasjonale forpliktelser er sluttført.

Planene offentliggjøres av Kommisjonen ved mottak (DG Energy Transparency Platform) og vil fortløpende bli oversatt til flere språk slik at tilgjengeligheten økes. Energi Norge vil gjennomgå planene når oversettelser foreligger. Vi har tidligere beskrevet Storbritannias planer.

Dansk energipolitikk

Dansk energipolitikk er begrunnet i hensynene til klima, miljø, økonomi og forsyningssikkerhet. Danmark har og vil legge stor vekt på å inngå tverrpolitiske avtaler i nasjonalforsamlingen som basis for sin energipolitikk.

Danskene peker på at de så sent som i 1970-årene baserte sin energiforsyning på import av olje og kull, mens de i dag er en nettoeksportør av energi. De siste 30 årene har energiforbruket øket med ca. 80 %, mens energiprisene har vært konstante. Det har siden 80-tallet vært satset på en desentralisert produksjon og satsingen på fornybar energi frem mot 2020, gjelder særlig vind og varme. Denne økningen av fornybar produksjon og storsatsing på energieffektivitet skal føre til at Danmarks forpliktelser etter fornybardirektivet nås.

Mål og virkemidler

Målsettingene er ambisiøse og går ut på at Danmark i 2020 skal være blant de 3 mest energieffektive land i OECD-området og samtidig være blant de 3 land i verden som øker sin fornybarandel mest. På lang sikt er det et mål og bli helt uavhengig av fossile brensler. I henhold til direktivet skal Danmark øke sin fornybarandel fra 17 % til 30 % innen 2020. Økningen på 13 % skal nås gjennom en økning på ca. 50 % i elsektoren, ca. 40 % i varme/kuldesektoren og ca. 10 % i transportsektoren.

Virkemidlene er i hovedsak allerede introduserte nasjonale støtteordninger (pristilskudd til vindproduksjon med mer). Det eksisterer også ulike skatte- og avgiftsletteordninger, særlig i transportsektoren og støttestsystemer for å skrote oljefyr, anskaffe varmepumper og lignende.

Utfordringene i tiden fremover blir å bedre balansen mellom elforbruk og elproduksjon, tilpasning av elnettet og en bedre integrering av vindkraft. Som i andre land er intelligente eller smarte nett sentrale stikkord.

Grønn vekst er en visjon om et samfunn hvor det satses på grønn adferd og grønn teknologi for å løse klima-, miljø- og naturutfordringene. Bevilgningene til innovasjon og ny energiteknologi er omfattende.

Grønn transport innebærer en transportpolitikk hvor det satses på kollektivtransport og elbiler.

Fleksible mekanismer

Fornybardirektivet åpner opp for at land samarbeider om å oppfylle sine forpliktelser (fleksimekanismer). Man kan gå sammen om felles støtteordninger slik Norge og Sverige har planer om ved å etablere et felles sertifikatsystem. Land som ventes å overoppfylle sine nasjonale forpliktelser kan inngå avtaler om overføring av overskudd (statistisk overskudd) med land som er i motsatt posisjon.  Endelig kan man ha konkrete samarbeidsprosjekter med andre land. Dette gjelder til en viss grad også land utenfor EU/EØS.

Danmark sier i sin handlingsplan at de vil nå målene ved hjelp av egne hjemlige tiltak. Når det gjelder årene frem til 2020, vil de imidlertid periodevis ha et overskudd som kan overføres til andre land. Danmark har også et prosjekt hvor man ser på muligheten for samarbeid med andre land selv om de nasjonale støtteordningene er forskjellig utformet.