EUs fornybardirektiv og nasjonale handlingsplaner - Sverige

Sverige er det EU-landet som skal ha høyest prosentvis andel fornybar energi i sitt totale sluttforbruk i 2020. Andelen er på 49 % - en økning på ca. 10 %.

De nasjonale handlingsplanene følger en detaljert disposisjon og frem mot 2020 presenteres fremdriftsrapporter annet hvert år.  

EUs overordnede mål er at andelen fornybar energi i det totale sluttforbruket skal være 20 % innen 2020. Mens nåværende fornybardirektiv opererer med indikative måltall og kun omfatter elsektoren, er de nasjonale forpliktelsene i Fornybardirektiv II obligatoriske. I tillegg til elsektoren omfattes også varme/kuldeseltoren og transportsektoren. For sistnevnte sektor er det et delmålstall på 10 % og fossile brensler skal erstattes med fornybarenergi (bio).

Planene offentliggjøres av Kommisjonen ved mottak (DG Energy Transparency Platform) og vil fortløpende bli oversatt til flere språk slik at tilgjengeligheten økes. Energi Norge vil gjennomgå planene når oversettelser foreligger. Vi har tidligere beskrevet Storbritannias og Danmarks nasjonale handlingsplaner.

Svensk energipolitikk

Nåværende svenske regjerings energipolitiske mål samsvarer med EUs overordnede mål og bygger på økologisk bærekraft, konkurransekraft og forsyningssikkerhet. Det opereres med en visjon om at Sverige i 2050 ikke har netto utslipp av drivhusgasser. Sverige ønsker å redusere avhengigheten av olje samt øke egenforsyningen.

Mens Sveriges forpliktelse etter fornybardirektivet er 49 % har de et selvbestemt mål om minst 50 % fornybar energi i det totale sluttforbruket i 2020. Transportmålet er 10 %, men det tas sikte på å ha en utslippsfri transportsektor i 2030. Energieffektiviseringsmålet er 20 % dvs. en redusert energiintensitet på 20 % i perioden 2008-2020.

Virkemidler

For å nå målene vil Sverige videreutvikle det allerede etablerte elsertifikatsystemet. Den totale omsetning av sertifikater ventes å nå opp i 4,5 milliarder kroner pr. år. Andelen fornybar el innenfor sertifikatordningen, skal økes med 25 TWh frem til år 2020. I tillegg kommer

Andelen vindkraft i 2020 skal være på 30 TWh, 20 på land og 10 til havs. Det innføres støtteordninger for markedsintroduksjon av vindkraft, nødvendige nettforsterkninger og planlegging av vindkraft.

Det innføres statsstøtteordninger for satsing på solceller, biogass og andre fornybare drivstoffer.

I tillegg til elsertifikatsystemet, benyttes virkemidler som CO2 skatt og kvotehandel for å nå målene. Det skal satses betydelig på teknologiutvikling og forskning.

Fleksible mekanismer

Fornybardirektivet åpner opp for at land samarbeider om å oppfylle sine forpliktelser (fleksimekanismer). Man kan gå sammen om felles støtteordninger slik Norge og Sverige har planer om ved å etablere et felles sertifikatsystem. I sin beskrivelse av elsertifikatordningen er ikke planene om et slikt felles svensk/norsk sertifikatmarked nevnt. En nærmere redegjørelse ventes i september 2010. Da er det også valg i Sverige. Det vises også til Nordisk ministerråds prosjekt om å utvikle metoder og retningslinjer for anvendelse av samarbeidsmekanismer.

Land som ventes å overoppfylle sine nasjonale forpliktelser kan inngå avtaler om overføring av overskudd (statistisk overskudd) med land som er i motsatt posisjon. Endelig kan man ha konkrete samarbeidsprosjekter med andre land. Dette gjelder til en viss grad også land utenfor EU/EØS.

Sverige forventer å ligge noe foran ”skjema” under hele perioden og ser for seg en fornybar andel i totalforbruket på noe i overkant av 50 % i 2020, mens forpliktelsene etter direktivet er på 49 %. Innen elsektoren er prognosen 63 % fornybar energi, mens det i varme/kuldesektoren er prognosen 62 % i 2020. Andelen fornybar energi i transportsektoren bergenes til 14 %.