Kommentar fra Brussel - Ingen vits med Norgesreklame - helt pointless!

Et av mine favorittprogrammer på BBC er en quiz kalt pointless. Hundre mennesker i et testpanel har fått hundre sekunder på å svare på et spørsmål med mange riktige svar. Konkurransedeltagerne får deretter i oppgave å finne frem til riktige svar som de hundre testpersonene ikke kom på, eller som få av de kom på. Svarer du feil får du hundre poeng og ryker ut. Svarer du riktig med et svar ingen andre kom på, får du 0 poeng – pointless- og vinner. Lavest score er med andre ord tingen. Ett av spørsmålene denne uken var; ”nevn navnet på ett av de 5 nordiske landene”. Hvilket land var så mest kjent av britene? Norge! Det overrasket og varmet selv om de som svarte Norge i henhold til spillereglene med ett ble suverene tapere. En annen sak er hvor mye en skal legge vekt på dette. På spørsmål om britiske statsministre etter 1900 hvis navn begynte på C, kom kun 60 % på dagens statsminister Cameron. Her toppet Churchill suverent. På spørsmål om navnet på ministre i dagens britiske regjering, kom kun litt i overkant av 30 % på David Cameron, så man kan begynne å lure på testgruppens kunnskaper.

Men skitt la gå, ikke la dette gå utover gleden over at Norge av og til omtales av andre enn landsmenn, det var pointet. Et lite folk og land setter alltid stor pris på at vi synes på verdenskartet. Det varmer derfor også litt i det nasjonale hjertet å registrere store plakater på sentrale steder både i London og Brussel hvor det slås et slag for gass som viktig for fremtidens energiforsyning. Da tenker jeg ikke så mye på gassen som på at selskapet bak kampanjen jo kommer hjemmefra!

Apropos pointless. Tenk om spørsmålet var; nevn et av de landene som omtales i EU-kommisjonens ferske dokument om forholdet til omverdenen (The EU Energy Policy: Engaging with Partners beyond Our Borders”). Blant de riktige svarene finner du Tyrkia, Russland, Ukraina, Hvite-Russland, Sveits, Aserbadsjan, Turkmenistan, Irak, Algerie og Marokko, men du ryker heldigvis ikke ut om du svarer Norge. Fedrelandet  er nevnt hele 3 ganger. En klar forbedring fra tidligere versjoner. Det heter blant annet:

“The long-standing EU-Norway Energy Dialogue at Ministerial level already aims at the coordination of energy policies in a wide sense. Norway, which is linked to the EU through the European Economic Area, is an essential partner for the Union in a broad variety of areas pertaining to energy policy at large and security of supply. This partnership has a potential for being further enhanced and extended”.

Sånt varmer jo litt! Jeg legger ved hele dokumentet.

Gass er et tema mange er opptatt av i Brussel for tiden. Får gassen sin renessanse etter den tyske kjernekraftbeslutningen? Ja svarer noen og nei lyder det fra annet hold. Kun kortvarig i en overgangsfase, ymter andre. Hvilket svar som er pointless, er med andre ord ikke lett å si. Styret i Energi Norge fikk på sitt nylige besøk i Brussel en glimrende innføring i tysk energipolitikk og konsekvenser av kjernekraftbeslutningen. Introduksjonen ble gitt av min tyske kollega Michael Wunnerlich, selvfølgelig en Norgesvenn han også - stor fan av Lofoten og Vesterålen. Hva var det jeg sa - sånt varmer! Foredraget er verdt å lese og legges ved.

Norgesreklame sto også styret for en av Energi Norges medlemsbedrifter for da de på forsommeren besøkte Brussel. Styreleders T- skjorte var prydet med; ”Jens, vi kænn!”, og da ble valgkampen her i byen innledet. Hvorvidt teksten på skjorten var et pointless svar eller ikke, avhenger dog av hvem du spør. Spør du for eksempel medlemmer av energifamilien her i Brussel om Norge og forpliktelser i henhold til fornybardirektivet, er det forbausende få som svarer riktig - nesten en pointless score. Få vet av vi nå på det nærmeste har fått avklart spørsmålet. Interessen her nede for fornybardirektivet har vært relativt laber siden 2009 da medlemslandene fikk sine forpliktelser fastsatt og begynte  å arbeide for å oppfylle forpliktelsene. Det samme gjelder den tredje elmarkedspakken som også ble vedtatt for 2 år siden. Det er bare Norge som gjenstår. Blant problemstillingene som gjenstår å løse før enighet oppnås, er vår deltagelse i de nye organene ACER og ENTSO-E for henholdsvis regulatorer som NVE og systemoperatører som Statnett. Kommisjonen har vurdert hvor vidt vi har adgang til å bli med i et såkalt Staff Working Paper og det legges også ved. Dermed blir det hele tre vedlagte utenlandske dokumenter som nevner Norge spesielt, påpeker min usedvanlige dyktige medarbeider Yvonne. Godt poeng!