Kommentar fra Brussel: Om stammespråk og klovnefisk - kjernekraft og infrastruktur

Panikkartet, sier noen, desperasjon for å beholde makten, sier andre om Merkels kuvending. I fjor høst ble hun lovprist da beslutningen om å forlenge kjernekraftverkenes levetid ble annonsert. Da vanket det ros fordi Tyskland for første gang på mange år endelig hadde fremmet en langsiktig energipolitikk. En gavepakning for fornybarindustrien, kommenterer enkelte om dagens beslutning, mens andre eksperter spår et større innslag av fossile brensler i energimiksen. At prisen på energi går opp, synes de fleste å være enige om og nok et vindu mot Norge som et av Europas grønne batterier, er kanskje åpnet. En kommentator sier tørt at E.Coli smittede agurker har drept flere tyskere enn kjernekraften som kan skilte med null dødsfall. En annen hevder at konsekvensene av en stor kjernekraftulykke i Tysklands atomkraftsatsende naboland Polen og Frankrike, ikke stopper ved geografiske grenser. Hvordan det hele ender, er ikke godt å si. Energigiganten E.ON har bestemt seg for å saksøke den tyske stat og krever erstatning for det tap nedleggelsen medfører. De protesterer også mot en innført ekstraskatt på kjernekraft som de mener er teknologidiskriminerende og i utakt med EU-lovgivningen. Den andre giganten, RWE, vurderer det samme.

Tysklands beslutning skygger for en annen og kanskje viktigere nyhet. IEA meddeler at energirelaterte CO₂-utslipp har nådd et nytt maksimum etter at de nådde et lavmål i 2009 på grunn av resesjonen. Den tidligere rekorden fra 2008 er slått med 5 %. Forhåpentligvis setter dette fart i bestrebelsene for å nå en internasjonal avtale selv om store land vegrer seg. Det vil nok også gi tilhengerne av å heve den europeiske ambisjon om en utslippsreduksjon fra 20 til 30 %. Beregninger viser at dersom EU lykkes med 20 % målene for fornybar energi og energieffektivisering, så vil utslippsreduksjonen bli på 25 %. Det første målet er man på god vei til å nå. Målet om energieffektivisering er imidlertid ennå ikke innen rekkevidde. Kommisjonen har nå foreslått at energiverkene skal få en forpliktelse til å sørge for at kundene forbruker 1,5 % mindre i ett år enn det foregående år. Ordningen minner om vår ENØK-satsing på 80- og 90-tallet, før ropene om bukken og havresekken ble for sterke og ENOVA ble skapt.

Denne uken har vi i Brussel fått en god presentasjon av arbeidet med et nordisk sluttbrukermarked. Den ble gitt av den finske regulator Antti Paananen på vegne av NORDREG for et tjuetalls personer fra et titalls land utenom Norden. Hovedfokus var på hva som må harmoniseres for at det skal kunne etableres et felles marked. Konklusjonen var at ikke alle lover, regler og rutiner må være like, men at noen forhold er mer kritiske enn andre. Også her, som I Brussel for øvrig, reises spørsmålet om hvem som skal fronte kunden i fremtiden, nettselskapet eller kraftleverandøren. De nordiske regulatorene synes å helle mot samme konklusjon som de fleste i Brussel. Av hensyn til konkurransen, og konkurranse er bra for kundene, bør kraftleverandøren ha hovedrollen, selv om det erkjennes at nettselskapets rolle ikke må undervurderes. Aktørene kan si sin mening gjennom å delta i to høringsprosesser som pågår nå med frist 21. juni. Presentasjonen ble for øvrig godt mottatt, men noen av mine kollegaer fra kontinentet undret seg over at regulatorene hadde fått i oppdrag å utrede dette, og ser på ethvert forsøk på å regulere et marked som utidig innblanding.

Alle bransjer har sitt stammespråk. Også vi. Tenk bare på alle forkortelsene vi bruker – ord som kun forstås i energifamilien. Det er derfor prisverdig at Europas klubb for systemoperatører, ENTSO, i sin presentasjon av kjempeprosjektet ”Study Roadmap towards Modular Development Plan on pan-European Electricity Highways System 2050 (MoDPEHS)” , innledningsvis gir en oversikt over hva de forskjellige gjengse forkortelser egentlig betyr. Et lite leksikon som kan brukes med hell i mange sammenhenger, spør du meg. Er du interessert i fremtidig europeisk infrastruktur, bør du lese mer om dette prosjektet på ENTSOs hjemmesider.

Apropos forkortelser. Det er stadig vekk noe nytt å lære. Vet du hva NIMBY, NOPE og BANANA står for? Jeg støtte på disse sentrale begrepene da jeg lyttet til et foredrag av en god kollega fra Statnett som snakket om betydningen av offentlig aksept for utbygging av infrastruktur, jf eksempelvis diskusjonen rundt Sima-Samnanger. Betydningen av offentlig aksept eller ”public acceptance” er sterkt understreket i Kommisjonens Infrastrukturpakke og de tre forkortelsene stammer fra et forsøk på å gruppere noen seige motstandere som det er viktig å nå frem til. NIMBY står for ”Not in my backyard”, NOPE for ”Not on planet earth” og  BANANA, for ”Build absolutely nothing anywhere near anything”.

Himmelfartsdagen står for tur og Kommisjonen holder stengt både torsdag og fredag. Det blir langhelg også for min arbeidsnarkomane eminente assistent Yvonne som også har en nyhet denne uken. En nyhet som burde fått større oppmerksomhet, men andre begivenheter stjeler førstesidene. På grunn av den store mengde CO₂ i atmosfæren, blir havene surere og det får følger for fisk. ”The Clown fish”  har en svært god hørsel og flykter unna når større rovfisk nærmer seg. Drivhusgassene er nå imidlertid i ferd med å gjøre fisken til et lett bytte - den blir  døv!