Ny europeisk handlingsplan for energi 2011-2020: Nett høyt på dagsorden

Nettet høyt opp på dagsorden 

Energi Norge vil gjennom EURELECTRIC arbeide med en høringsuttalelse. Egen høringsuttalelse og høringsuttalelse gjennom NORDENERGI, er også aktuelt. Forslaget er omfattende og tar for seg mange områder innen energisektoren. Av spesiell norsk interesse er prioriteringen av nett.  På samme måte som Energi Norge har arbeidet for å få satt nett høyere opp på den nasjonale politiske dagsorden, løfter Kommisjonen nettproblematikken opp på den europeiske agendaen. Prioritering av nett er essensielt hvis 20-20-20 målene skal nås. Det varsles en omfattende infrastrukturpakke mot slutten av 2010. Probelmstillingene her kjenner vi også godt fra den norske debatten.

Visjon 2020

Kommisjonen infrastrukturvisjon for 2020 er et fullt ut integrert marked hvor elektrisiteten flyter fritt mellom medlemslandene uhindret av flaskehalser, nettforbindelser til tredjeland utenfor fellesskapet for å sikre adgang til et  mangfold av ulike energikilder (forsyningssikkerhet), en infrastruktur som mater både on-shore og off-shore fornybar energiproduksjon inn i det europeiske forsyningssystem, et smart nett som hensyntar adferd  både hos produsenter og kunder og som ivaretar hensynene til bærekraft, økonomi og forsyningssikkerhet.

Infrastrukturpakke

Det varsles en infrastrukturpakke mot slutten av året. Forslagene skal danne basis for fremtidige strategier for utvikling av nettforbindelser på europeisk nivå. Disse skal erstatte gjeldende rammeverk Ten –  E (Trans European Networks for Energy). Ten – E er nylig evaluert og det er pekt på en rekke svakheter. Målet er å bringe de nye strategiene mer i pakt med EUs ambisiøse energi- og klimamål for 2020. Sentrale stikkord for problemstillingene er smarte nett, AMS og utvikling av ny teknologi, mulige synergieffekter mellom el- og telekomnett, integrering av ny fornybar energi og plug-in biler.

Mer effektiv konsesjonsbehandling – brukerne skal betale for fremtidig utvikling

I forslaget pekes det på en rekke problemstillinger som vi kjenner godt til også på hjemmebane. Kommisjonen legger stor vekt på fortgang i konsesjonsprosessen og ønsker bedre samhandling landene imellom for å få på plass ny europeisk infrastruktur. Den lokale motstanden mot ny infrastruktur er likevel registrert uten at Kommisjonen fremmer forslag i denne omgang til hvordan dette kan bli bedre. Det slås fast at fremtidig infrastruktur i hovedsak må finansieres av brukerne.

Skattepenger kan imidlertid være aktuelt når det er snakk om invsteringer i nett av bred europeisk betdyning, eksempelvis ved at ett land utvikller infrastruktur som har store fordeler for andre land. Også forsterkning av eksisterende nett tekkes frem, ikke minst på bakgrunn av den sårbarhet som er registrert i ekstreme værsituasjoner.

Mer makt til regulatorer og systemoperatører – svekket norsk innflytelse? 

Det legges stor vekt på arbeidet i regulatorsamarbeidet ACER og systemoperatørsamarbeidet ENTSO-E. Det fremgår at Kommisjonen ønsker å gi disse organene større myndighet. NVE og Statnett vil være norske deltagere i disse organene, men innflytelsen kan bli redusert ved at de kanskje kun blir gitt rettigheter som observatører og heller ikke kan delta i styrende organer. Noe endelig svar på dette får vi ikke før Norges forhandlinger om tiltredelse av den tredje elmarkedspakke er sluttført. ENTSO-Es 10-årige rullerende nettutviklingsplan nevnes også her som betydningsfull.

At nettet står høyere på den politiske agendaen i EU fremgår også i den nye traktaten som har fått egne bestemmelser om energi og hvor betydningen av nett er trukket frem.