Godt verksted om ny sentralnettstariff i Norge

I årene som kommer skal det gjennomføres betydelige investeringer i sentralnettet i Norge og i kabler til utlandet. Dette øker Statnetts inntektsramme betydelig noe som igjen utfordrer dagens sentralnettstariff.
Det planlegges en etableringen av et norsk/svensk sertifikatmarked fra 2012 som stiller krav til harmonisering av tariffer og anleggsbidrag. EU arbeider med retningslinjer for tariffberegning og kostnadsfordeling som blir viktig for oss. Statnett planlegger en ny prissstrategi fra 2013 der mange forhold ved tariffen skal vurderes, så som utjevning av tariffen over år, forlenget periode for prisstrategien, k-faktormodellen, finansiering av utenlandsforbindelser, energileddet, anleggsbidrag i maskede nett, innfasingstariffen, harmonisering med mer. Dette var bakteppet for verkstedet 19. mai.
Einar Westre fortalte innledningsvis om prinsipper og føringer for tariffene. Viktigheten av marginaltap og behovet for harmonisering var andre viktige forhold som ble berørt. Han avsluttet med viktige føringer via EC, Guidelines tariffication.
Trond Svartsund gikk gjennom regulereringen av tariffering og anleggsbidrag i Norden. Det ble lagt særlig vekt på hvordan anleggsbidrag, transmisjons- og distribusjonsnettariffene er utformet i Norden. Det viser seg at både anleggsbidrags- og tarifferingspraksisen er til dels svært ulik i Norden.
Målrettet industritariff
Kjetil Ingeberg fra Xrgia hadde to innlegg, et om grønt sertifikatmarkedet – behovet for harmonisering av tariffer og anleggsbidrag og et om k-faktormodellen. Med dagens forskjeller i praksis for marginaltaps- og anleggsbidragsberegning mellom Norge og Sverige vil det påvirke økonomien i ellers like prosjekter slik at noen steder for lokalisering favoriseres. Dette er viktig å gjøre noe med før etableringen av sertifikatmarkedet. Hans anbefaling når det gjaldt k-faktormodellen var å lage en egen målrettet industritariff og når det gjaldt produksjonsnærhet ville han ha en egen modell som på en målrettet måte ga rabatt til produksjonsnært forbruk. Her må reelle investeringsbesparelser belønnes.
Mette Bjørndal fra NHH gikk gjennom et prosjekt de har gjennomført om marginaltap. Noen anbefalinger var et en burde bruke områdepris og at harmonisering med Sverige var viktig å få til. Rune Stensland fra SKS var innom situasjonen for innmatingskundene i Salten området, der en har høye marginaltapssatser. Innmatingskostnaden kunne være om lag 3 - 4øre/kWh. Dette området fikk heller ingen kostnadsreduksjoner da k-faktormodellen ble innført, snarere tvert i mot.
Morten Aalborg fra Eidsiva Nett gikk gjennom de tarifferingsmessige og praktiske utfordringene som er knyttet til en utvidelse av sentralnettet. Innleggene legges ut her.
Medlemmer har tilgang ved pålogging til to av Xrgias rapporter om grønne sertifikater og harmonisering og K-faktormodellen nedenfor.
Arkivert under:
Nøkkelord:
Vedlegg som krever innlogging
-
Hovedutfordringer for et balansert marked - grønne sertifikater
-
K-faktor modellen - Effektivitets- og fordelingsmessige konsekvenser
Kontaktperson
Følg oss på Twitter
- 03.02.2012EnergiNorge: RT @OlufUlseth: Heldagsmøte med energibedrifter fra Rogaland, Hordaland og Sogn og Fj. om klima- og energipolitikk, Dagmar, smart strøm ...
- 02.02.2012EnergiNorge: Frykter ingeniørmangel. -Flere elever må velge realfag, sa @kristinsl på Energi Norges HR-konferanse http://t.co/Qvu2lRFN
Topp 10 nøkkelord
- 126 artikler
- 102 artikler
- 64 artikler
- 59 artikler
- 58 artikler
- 57 artikler
- 51 artikler
- 51 artikler
- 44 artikler
- 43 artikler
Arkiv
- 3 artikler
- 35 artikler
- 25 artikler
- 18 artikler
- 15 artikler
- 36 artikler
- 19 artikler
- 12 artikler
- 28 artikler
- 30 artikler
- 1 artikler
- 32 artikler
- 34 artikler