Prosjekter

Trussel om klimaendringer har ført til et økende fokus på energiforbruk. Blant annet har EU kommet med krav om at innen 2020 skal de spare energi tilsvarende 20 % i forhold til det en normal utvikling av energiforbruket skulle tilsi, og andel fornybar energi skal øke til 20 % av totalt energiforbruk (SET-Plan). Gjennom Energi21 er det etablert en bred og samlende forsknings- og utviklingsstrategi for energisektoren, hvor det bl.a. fokuseres på energieffektivisering i bygninger og husholdninger.

Kraftnettet består av et stort antall små og store komponenter med ulik alder, teknisk tilstand, kritikalitet, osv. Påkjenningene komponentene utsettes for, vil være forskjellig fra område til område og på ulike nettnivå, og degraderingsmekanismer og -hastighet vil derfor variere tilsvarende.

Større innslag av ikke regulerbar kraft (vind, småskala vannkraft) kombinert med en sterkere kobling til Europa (nye kabler for eksport, utveksling av balansetjenester) vil gi økende kortsiktige svingninger i etterspørselen etter regulerbar kraftproduksjon, og dermed i kraftpriser. Variasjonen vil på grunn av et økende innslag av ikke regulerbar kraft bli mindre predikterbar. Slike kortsiktige variasjoner med betydelig usikkerhet vil gi økt verdi av produksjon med stor fleksibilitet. Planleggingsmodeller som ikke tar tilstrekkelig hensyn til de kortsiktige svingningene, vil ikke fange opp den riktige verdien av fleksibilitet i slike anlegg.

Interessen for bygging av mikro-, mini- og småkraftverk er økende, og i første halvår av 2005 gav Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) konsesjon for bygging av 21 småkraftverk med et samlet utbyggingspotensial på 310 millioner kilowattimer i året. I dag produseres 5 TWh småskala vannkraft, men Småkraftforeningen har anslått potensialet på nærmere 15 TWh.