Energioperatørfaget etter Kunnskapsløftet

Fra elektromekanikk til elektrofag

Energi Norge har sammen med El&IT-forbundet og bransjerepresentanter utarbeidet en bransjeveileder og en dokumentasjonsplan til energioperatørfaget. Energioperatørfaget har vært et svært lite fag sammenliknet med energimontør faget, men i prosessen med å utarbeide veileder har vi fått et entydig signal fra bransjen om at energioperatørfaget skal være bransjens elektrofagarbeider innenfor produksjonsanleggene, det vil si innenfor egne anlegg.

Mens fokuset med reform-94 var på det elektromekaniske, og energioperatøren hadde en mer driftsovervåkerfunksjon, legger den nye læreplanen etter Kunnskapsløftet sterke elektrofaglige og elsikkerhetsmessige føringer som åpner for at energioperatøren kan ha er annen rolle på anlegget enn før.

Kan energioperatøren jobbe selvstendig på anleggene?

Et av spørsmålene i forbindelse med utarbeidelse av veilederen har vært om man kan benytte energioperatøren til skjøting og endeavslutninger på både lavspenningskabler og på høyspenningskabler, samt feilsøking på lav- og høyspenningsanlegg med styringsutrustning.

Et av kompetansemålene i den nye læreplanen er dette: Planlegge, gjennomføre og dokumentere drift og vedlikeholdsarbeider som omfatter elektriske, elektroniske, mekaniske og hydrauliske komponenter. Dette åpner for at energioperatøren gjennom opplæringen også skal kvalifiseres for å kunne legge, skjøte og terminere lav- og høyspenningskabler på arbeidsgivers egne elektriske anlegg.

DSB understreker overfor Energi Norge at det sentrale er at energioperatøren har fått opplæring som gjør ham eller henne i stand til å utføre omtalte oppgaver på en fagmessig og elsikkerhetsmessig forsvarlig måte. Energioperatøren kan da jobbe selvstendig på arbeidsgivers egne elektriske anlegg.

DSBs utgangspunkt har vært at energioperatøren utdannet under Reform 94 ikke har en utdanning egnet for denne type oppgaver og kan ikke settes til å arbeide selvstendig på denne type elektriske anlegg. Nettselskap og produksjonsselskap må derfor ha en plan for hvordan disse kan gis tilleggsopplæring som gjør energioperatøren i stand til å utføre omtalte oppgaver på en fagmessig og elsikkerhetsmessig forsvarlig måte. Tilleggsopplæring i form av teori og praksis må kunne dokumenteres og fremlegges sammen med dokumentasjon på lovpålagte kurs (eks. FSE kurs).

Energioperatør - vindkraftproduksjon

I forbindelse med operasjonaliseringen av læreplanen innenfor energioperatørfaget ble det klart at flere av de store vindkraftprodusentene så at energioperatøren var en fagarbeider som også kunne bidra med nyttig kompetanse på vindkraftanlegg. En energioperatør vil kunne ha sin læretid på slike anlegg og oppnå de fastsatte kompetansemålene i læreplanen. NTE har i høst ansatt den første lærlingen.

En energioperatør vil kunne jobbe med drift og vedlikehold av vindkraftanlegg. Det betyr altså ikke at vi ser på energioperatøren som den som skal ivareta alt vedlikeholdsarbeid på vindkraftanlegg, slik de heller ikke gjør på et vannkraftanlegg. Drift og vedlikehold av vindturbiner krever spisskompetanse innenfor flere fagområder inkludert mekanikk og automasjon, men energioperatøren har, i tillegg til spisskompetanse innenfor elektrofag, en generell kompetanse innenfor elsikkerhet og forståelse for hvordan energiflyten henger sammen, og vil derfor kunne ha en koordinerende rolle i et tverrfaglig team.

Prosessen har også tydeliggjort at det foreløpig heller ikke er behov for å utvikle et nytt fagbrev som kun konsentreres på vind. At energioperatøren kan jobbe på ulike typer anlegg tror vi vil øke antall lærlinger og gjøre utdanningen mer spennende for ungdom som ønsker å jobbe med ulike former for fornybar energi.

Det jobbes med et lokalt prosjekt i Dalane-regionen for å tilpasse energioperatørfaget til vind. Energi Norge har sammen med Faglig råd for elektro vurdert initiativet og understreket behovet for å sikre at også disse lærlingene har tilstrekkelig elektrofaglig og elsikkerhetsmessig kompetanse til å kunne jobbe selvstendig på anleggene. Vi har også påpekt at store deler av bransjen ikke ser behov for et eget fagbrev, og at en for sterk spesialisering av lærlingene vil gi mindre fleksibilitet både for bedriftene og for den enkelte.

Avgjørende med solid grunnutdanning

Dagens arbeidsliv er i større grad enn før preget av rask teknologisk utvikling og endring. Energi Norge mener derfor at arbeidstakerne må ha en solid grunnutdanning som gir fleksibilitet slik at de kan nok til å kunne møte endringene og raskt tilegne seg ny kompetanse og ivareta nye oppgaver. Vi ønsker altså ikke fordypninger tidlig i utdanningsløpet. Økt spesialisering kan møtes gjennom veiledninger, gjennomgående dokumentasjon og internkontroll.