Kommentarer fra Brussel

Grønn uke i Brussel

Den som trodde Brussels interesse for klima og energi var borte vekk, har tatt feil. Kommisjonen la forrige uke frem en rapport som viste at EU både har evne og økonomi til og heve sitt ambisjonsnivå når det gjelder utslippsreduksjoner fra 20 til 30 %, men ettersom noen av de store landene, redde for konkurransevridninger ved et slikt ensidig tiltak, sier nei, så blir det ikke noe av dette akkurat nå.

Ny europeisk handlingsplan for energi – infrastruktur prioriteres

Ellers er debatten her preget av Kommisjonens nye handlingsplan for energi. Den var opprinnelig tenkt å dekke perioden 2010-14, men ble forsinket og nå er perspektivet 2011-2020. Et av tiltakene er fremleggelse av en stor og omfattende plan for infrastruktur, herunder også finansiering av ny infrastruktur. Den ventes i november og som i Norge har man her sett at innmating av fornybar energi fra sjø og land ikke vil finne sted uten satsing på nett. Visjonen om ett sammenhengende europeisk energimarked lar seg heller ikke innfri uten langt bedre forbindelser på tvers av landegrensene. Og i Europa, som i Norge, satses det på desentralisert produksjon. Det byr også på nettutfordringer.

Planen fokuserer også på gjennomføring av fjorårets to store pakker, den grønne pakken med blant annet fornybardirektivet, og markedspakken. Målet om ett europeisk energimarked, også på sluttbrukersiden, gjelder fortsatt. I den forbindelse hadde det vært nyttig om Norden kunne samle seg om en modell. Lykkes ikke vi, er det far for at den fremtidige europeiske modell vil bygge på en annen virkelighet enn vår. Hittil har Norden ligget først i løypa når det gjelder markedsutvikling. Nå er snart forspranget spist opp. I den grønne pakken ligger også CCS-problematikken og denne teknologien fikk seg et skudd for baugen i forrige uke, da en tysk rapport erklærte den for dyr til evig tid.

En egen strategi for renere kjøretøy og elbiler er også lansert. Kortsiktig legges det vekt på støtte til europeisk bilindustri, men langsiktigheten, blikk på det fremtidige lavkarbonsamfunnet, er også tydelig. Som i den nye handlingsplanen er innovasjon og ny teknologi, sentrale stikkord. Det gjelder også standardisering.

Det er altså et stort fokus på 2020, men behovet for langsiktig tenking, investeringer gjennomføres ikke på en dag, gjør EU også opptatt av tiden etter 2020. Et veikart for lavkarbonsamfunnet i 2050 er varslet fremlagt tidlig på sommeren. Da energiministrene nylig diskuterte forslaget til ny energipolitisk handlingsplan, var det imidlertid ikke bare fremtiden som sto i fokus. Den rådende økonomiske usikkerheten preget ordbruken som var relativt forsiktig.

Energieffektivitet på venteliste

Av de mange nye planer som kommer, omhandler et av forslagene  energieffektivitet. Den nye handlingsplanen for energieffektivitet skulle egentlig kommet i fjor, men er forsinket. Det varsles omfattende tiltak i bygnings- og transportsektorene, men også i forsyningssektoren hvor vår bransje hører hjemme. Det har vært debatt om å gjøre det tredje 20-20-20 målet om energieffektivitet bindende, men få land ser ut till å støtte dette. Usikkerhet hersker også omkring innføring av hvite sertifikater. Utsettelsen bør ikke fraholde bransjen fra å diskutere sin rolle og sin posisjon til energieffektivitet og energisparing. De økonomiske nedgangstider og effektivitetstiltak vil til sammen få stor betydning for forbruket. Energibransjen må derfor aktivt forholde seg til de ganske mange tiltak som vil komme. Planen ventes sent i år eller tidlig neste år.

Ny retningslinjer for statsstøtte viktig for industrien

Forbruket vil også påvirkes dersom omfattende industri velger å flytte ut av Europa, såkalt karbonlekkasje. Det har lenge vært arbeidet med tiltak som kan hindre en slik utvikling. Nye statsstøtteregler har vært varslet lenge. De skal også inneholde noe om mulighetene for å gi industrien kompenasjon for CO2-påslaget i kraftprisen. Offentliggjøring av dette forslaget er også utsatt, uvisst hvor lenge. Forslaget skal også ut på høring, så noe tid vil gå før reglene blir til virkelighet.

Åpenhet

”Transparency” er et stikkord som går igjen og hvor det ventes flere regulerende forslag. Temaet sto sentralt under behandlingen av det tredje elmarkedsdirektiv.Her om dagen hørte jeg på Heinrich Hick, en av toppene i kabinettet til den nye energikommisæren Oettinger. Han avsluttet ikke sitt foredrag med ”takk for meg”, men med ”Contact info: personlig epostadresse”. Eksemplet er ikke enestående, men heller typisk for Kommisjonen. Man vil faktisk ha meninger og standpunkter fra omverdenen.

Besøk

Meninger fra omverdenen fikk også NVEs ledelse som nylig avla Brussel en visitt. Det nøt også Energi Norge nytte av. Vi var dessverre ikke til stede da utenriksministeren var på besøk. Da var det møte i elklagenemnda. For den som er opptatt av hvilke forpliktelser vi får etter fornybardirektivet når forhandlingene med EU er sluttført, er det kanskje verd å merke seg ministerens uttalelse om at vi allerede har gjort mye når det gjelder fornybar energi. Kanskje forteller det noe om norsk posisjon, kanskje ikke. I slutten av måneden er det olje-og energiministerens tur til å komme hit. Våren er norske besøks høysesong og Europainterssen fra norske energimiljøer er også klart økende. Kan vi, undertegnede eller assisitent Yvonne bistå deg, så gjør vi det!