Samfunnsøkonomiske kostnader ved at sluttbrukere opplever avbrudd, spenningsforstyrrelser og rasjonering

Hittil har man både i Norge (KILE-ordningen) og i andre land som oftest lagt til grunn kostnadsanslag basert på representative spørreundersøkelser rettet mot ulike kundegrupper, der kostnadene for den enkelte sluttbruker har vært kartlagt. I denne type undersøkelser bes respondentene om å angi sine forventede kostnader, ev. betalingsvilje, ved ulike hypotetiske avbruddsscenarier. Denne tilnærmingen kalles betinget verdsetting. Fordelen med spørreundersøkelser basert på betinget verdsetting er at man kan få fram kostnadsdata som direkte kan benyttes til regulering av leveringskvalitet og planlegging og drift av kraftnettet.

Prosjektets overordnede målsetting er å fremskaffe ny kunnskap om, og bedre metoder for, å kartlegge kostnadene for samfunnet ved avbrudd, spenningsforstyrrelser og rasjonering. Da som grunnlag for en samfunnsmessig rasjonell utvikling av kraftsystemet og reguleringen av leveringskvalitet.

Delmål i prosjektet er:
1. Etablering av individuelle kostnadsfunksjoner for avbrudd og spenningsforstyrrelser for store nettkunder.
2. Etablering av sektorvise kostnadsfunksjoner for avbrudd og spenningsforstyrrelser for husholdninger, offentlig sektor og private bedrifter.
3. Kvalitativ beskrivelse og kvantitative anslag på følgekostnadene for samfunnet ved avbrudd hos kritiske infrastrukturvirksomheter.
4. Identifisering av drivkrefter bak endringer i kostnadene ved avbrudd og spenningsforstyrrelser, både langsiktige trender og kortsiktige svingninger.
5. Grov kvantifisering av betydningen for de samfunnsøkonomiske kostnadene av hvor stort geografisk/befolkningsmessig område som rammes av et avbrudd.
6. Kvalitativ beskrivelse og grov kvantifisering av kostnadene ved ulike former for rasjonering.

Prosjektet er pågående og har en samlet ramme på 7,6 mill. over 3 år.