Kristofer Ryde / PLyse
Kristofer Ryde / PLyse

Energi- og klimasamarbeid med EU

Innhold

Hva betyr den tredje energimarkedspakken for Norge?

EUs tredje energimarkedspakke, som Stortinget vedtok 22. mars 2018, betyr ingen store endringer for Norge. Vi har vært del av det europeiske kraftmarkedet i over 20 år og har hatt kraftkabler til våre naboland helt siden 1960-tallet. De nye reglene styrker imidlertid hensynet til forbrukerne i det europeiske energimarkedet, blant annet ved å hindre at monopolister misbruker sin markedsmakt til å skru opp prisene. Reglene styrker også samarbeidet mellom landene for å nå klima- og forsyningssikkerhetsmål på en effektiv måte.

Hvorfor må Norge slutte seg til EUs energimarkedsregler?

Hydro's pilot plant in Karmøy has the most climate and energy-efficient aluminium production technology in the world. Hydro's pilot plant in Karmøy has the most climate and energy-efficient aluminium production technology in the world.

Karmøy pilot er en viktig arbeidsplass som produserer aluminium. Foto: Hydro/Marius Motrøen

Nye regler fra EU inngår i EØS-avtalen, som er svært viktig for norsk industri og verdiskaping. Grensekryssende handel med Norden og Europa krever harmoniserte regler, enten det dreier seg om fisk, aluminium eller kraft. Norge har overskudd av kraft de fleste år. Krafthandel med Europa skaper store verdier for Norge og bidrar til raskere omstilling til mer klimavennlig energibruk.

Hva betyr det for Norge å være tilsluttet ACER

ACER er et tilsyn for energihandel over landegrensene i Europa, som skal hindre at store land og selskaper misbruker markedsmakt og overkjører de små. Nå får Norge en observatørplass i ACER, som gir oss bedre mulighet til å påvirke tilsynets arbeid. Norge vil beholde full suverenitet over vannkraften, hva som skal bygges av vindkraft og eventuelle nye kabler over landegrensene.

Kan ACER pålegge Norge å bygge nye kraftkabler til utlandet?

Energinet.dk og Stattnett i Norge, legger ca 140 km kabel tvers over Skagerrak fra Bulbjerg strand i Jammerbugt til Kristiansand i Norge.

Foto: Statnett

ACER er et tilsyn og kan ikke pålegge Norge å bygge nye kraftkabler til utlandet. Det er det konsesjonsmyndigheten i Norge som gjør, det vil si Olje- og energidepartementet (OED), i samarbeid med myndighetene i andre enden av kabelen. ACER gir råd til EU om hvilke kabelprosjekter som bør prioriteres og gis støtte, men ingen EU-organer har myndighet til å gi konsesjon til bygging av kabler – det bestemmer hvert enkelt medlemsland selv.

Kan deltakelsen i ACER påvirke norske strømpriser?

Dame vasker klær. Til trykk

Deltakelsen i ACER påvirker ikke strømprisene i Norge. Foto: Caroline Roka / Energi Norge

Deltakelsen i ACER påvirker ikke strømprisene i Norge. Vi har lenge vært en del av et europeisk kraftmarked, hvor prisen på CO2 og kull er sentrale faktorer i prisutviklingen. Flyten i kablene styres av strømprisen i hver ende – altså prisen på produktet. Slik vil det fortsatt være. Bygging av nye kabler kan påvirke strømprisene, men bidrar først og fremst til jevnere priser over tid. NVE har tidligere beregnet at uten kablene ville strømprisen i Norge vært to-tre ganger dyrere om vinteren. Men ACER styrer verken priser eller kabler.

Hva skjer om Norge havner i konflikt med andre EU-/EØS-land?

Vinterkonferansen

Europaparlamentet. Foto: Petra Gjemmestad / Energi Norge

ACER får ingen vedtaksmyndighet over Norge eller norske kraftselskaper. Det er EFTAs overvåkningsorgan, ESA, som også i fremtiden vil kunne fatte vedtak som gjelder Norges etterlevelse av det felleseuropeiske regelverket. Slik har det vært innenfor EØS-samarbeidet siden starten i 1994. Dette vil heller ikke endre seg med innføringen av EUs "Ren energi-pakke", som på sikt skal inn i det norske lovverket.

Kan lovendringene svekke vår råderett over vannkraften?

Vamma Kraftverk

Vamma kraftverk. Foto: Bård Gudim / Hafslund

Det norske regelverket for eierskap i vannkraftproduksjon sier at det må være minst to tredelers offentlig eierskap. I praksis er hele 90 prosent av norsk vannkraft eid av kommuner, fylkeskommuner og staten. Innføring av EUs tredje energimarkedspakke og deltakelse i ACER endrer ikke dette. Heller ikke "Ren energi-pakken" vil påvirke vår råderett over egen vannkraft. EU-traktaten og EØS-avtalen understreker at hvert land styrer sine egne energiressurser.

Kan lovendringene øke miljøbelastningen på norske vassdrag?

Fiske i Strjørdalselva

Illustrasjonsfoto av fiske i Stjørdalselva. Foto: NTE

ACER kan ikke pålegge oss å bygge nye kabler til utlandet, og miljømål i norske vassdrag besluttes i Norge. Dermed kan tilslutningen til ACER heller ikke føre til økt "effektkjøring" av norske vannkraftverk, det vil si raske endringer i produksjonen for å dekke kortvarige variasjoner i kraftbehovet. Hvis Norge velger å utvide denne typen produksjon, vil det i hovedsak være kraftverk ved utløp til magasiner eller hav som ikke påvirker vassdragene.

Hva mener norske eksperter om konsekvensene for Norge?

I forbindelse med debatten rundt tredje pakke på Island ba Energi Norge professor Henrik Bjørnebye ved det juridiske fakultet i Oslo om en juridisk vurdering av de mest sentrale spørsmålene i pakken.

Professor Bjørnebye stadfester i sin juridiske vurdering at:

Professor Henrik Bjørnebye ved universitetet i Oslo og næringspolitisk rådgiver Knut Kroepelien i Energi Norge

Professor Henrik Bjørnebye ved det juridiske fakultet i Oslo. Foto: Energi Norge

  • EØS-landene har full råderett over sine naturressurser - akkurat som alle medlemsland i EU. Art. 125 i EØS-avtalen sikrer EFTA-landenes mulighet til å ha et system med offentlig eierskap til naturressurser, slik som det norske systemet for eierskap til stor vannkraft (jf. Hjemfallsaken og konsolideringsmodellen).
  • EØS-landene har full råderett over beslutninger om å bygge kabler eller ikke - akkurat som alle EUs medlemsland.
  • EØS-landene bestemmer selv hvilken nasjonal myndighet som skal ha ansvaret for å godkjenne nye kabelprosjekter. I Norge ligger denne kompetansen hos Olje- og energidepartementet. ACER kan ikke påvirke dette.
  • Den tredje energimarkedspakken bygger på prinsipper som allerede er innlemmet og trådt i kraft i henhold til andre energimarkedspakke. Det er altså ikke snakk om å tre inn i EUs indre energimarked, men snarere å videreføre og videreutvikle vår eksisterende tilknytning til dette markedet.
  • Nye rettsakter som "nettkoder" og retningslinjer under tredje energimarkedspakke, samt den nylig vedtatte "Vinterpakken" (Clean Energy for all Europeans), må vurderes separat i egne prosesser mellom EØS-landene og EU. Slik er prosessen for alt nytt EU/EØS-regelverk. 

Selv om Island ikke skulle vedta tredje energimarkedspakke, gjelder fremdeles EØS-avtalens hoveddel om fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer, samt regelverket om statsstøtte og felles konkurranseregler.

Hva er nytt i "Ren energi-pakken" som EU vedtok i 2018?

"Ren energi-pakken" er en videreutvikling og forbedring av eksisterende europeisk klima- og energiregelverk. Det kalles en "pakke" fordi det er flere direktiver og forordninger som endres samtidig og som alle er relatert til energi og klima. De fleste (7 av 8) av reglene som oppdateres – f.eks. fornybardirektivet, el-markedsdirektivet og bygningsenergidirektivet – er alle enten allerede innlemmet i EØS-avtalen eller vedtatt innlemmet i EØS. De oppdaterte reglene vil nå bli vurdert individuelt av EØS/EFTA-landene i tråd med vanlige EØS-prosedyrer.

Det overordnede målet med "Ren energi-pakken" er å tilrettelegge for overgangen fra fossil energi til renere energi, og å levere på utslippsforpliktelsene i Paris-avtalen. I tillegg er et viktig mål å sikre Europas borgere tilgang på klimavennlig energi til en akseptabel pris. For detaljer om det nye regelverket se EU-kommisjonens egen informasjonsside om pakken.