Energi Norge

Innhold

Lokal energiproduksjon eller energi fra nettet

Fagartikkel, Energibruk og klima

Publisert

Bildet av et grønt kontorbygg

Grønne solceller en integrert del av fasaden til kontorbygget smaragden på Union brygge i Drammen. Foto: Øyvind Berg

Noen byggeiere og utbyggere velger i dag solenergi montert på taket for å få bedre energimerke og for å redusere klimagassutslipp – har det noen betydning?

Det er byggeforskriftene som sikrer at nye bygg blir bygget med høy energieffektivitet. På grunn av hvordan energimerkeordningen til NVE er utformet og på grunn av tolkninger av EUs bygningsenergidirektiv (som ikke er implementert i Norge) er det mye diskusjon om det er riktig for klimaet og for forsyningssikkerheten i kraftsytemet å velge lokal energiproduksjon på bygget – gjerne solpaneler. Bygningsenergidirektivet i EU medfører – dersom det blir implementert -  at nye bygg skal være nearly zero energy buildings innen 2020 og at. 

Energy required should be covered to a very significant extent by energy from renewable sources, including energy from renewable sources produced on-ite or nearby.

Definisjonen av nearly zero i Bygningsenergidirektivet.

Det er åpning for nasjonale tilpasninger av dette kravet. I Norge er det ingen grunn til at lokalt produsert energi basert  på fornybare kilder i seg selv er et bedre klimavalg enn strøm og fjernvarme levert gjennom kollektive systemer fra fornybare kilder.

Dette innebærer ikke at det er feil å investere i lokal produksjon, men det er nødvendigvis ikke noen bedre løsning miljømessig.

Valg av energiløsning

Elektrisitet og fjernvarme levert fra nettet i Norge medfører ingen klimagassutslipp på det enkelte bygg. Når man skal vurdere energiforsyning til et bygg må kostnader og miljøeffekter ved energiforsyningen fra nettet avveies mot lokale løsninger som solenergi og varmepumper.

Alle bygg har behov for elektrisitet. Behovet kan dekkes med «ny» elektrisitet fra «systemet» (nettet) eller i kombinasjon med ny lokal el-produksjon, som PV, vind, bio-CHP etc, eventuelt i kombinasjon med egen batteribank.

Uansett lokal produksjon eller ei vil alle bygg ha behov for nett-tilkobling som er dimensjonert for høyeste effektbehov (normalt kaldeste/mørkeste dag - «julaften»). Utslipp knyttet til bygging og drift av nett kan man derfor normalt se bort fra når man sammenligner lokale og sentrale produksjonsteknologier, da dette uansett er det samme for alle alternativer. Overskuddsproduksjon fra lokal solstrøm på sommeren vil dessuten kreve tilgang til nettet, som oftest med et lavere effektbehov, men ikke nødvendigvis.

Plusshus

Produksjon av strøm fra solceller er lav når behovet er størst. Et plusshus kan godt levere mer strøm over året enn det bruker, men siden produksjonen av strøm fra sol i all hovedsak skjer i vår, sommer og høstmånedene, er bygget likevel avhengig av strøm fra nettet. Verdien over året av strøm fra sol blir derfor lavere enn verdien av strømproduksjon som kan leveres når behovet størst – på kald vinter.

For å kunne regne på hva som gir de laveste kostnadene totalt sett må man sammenligne de ulike produksjonsalternativene – lokale og sentrale og ta hensyn til verdien strømmen har på de tidpsunktene den blir levert.

De gule feltene viser behov for effekt fordelt over året – kaldeste dag lengst til venstre. Den øvre stiplede linjen viser hvordan effektbehovet påvirkes om man øker isolasjonen i bygget. Økt isolasjon fører til redusert effektbehov på kaldeste vinterdag, når strømmen er dyrest og det er størst belastning i strømnettet. Den nedre stiplede linjen viser hvordan produksjonen av strøm fra solpaneler fordeler seg over året. Størst produksjon når behovet er lavest, da er også prisene som regel lavest og belastningen på nettet lavest. Verdien av økt isolasjon er derfor større enn å montere solpaneler.

Det er viktig her at byggsektoren og energisektoren samarbeider for å finne de samfunnsøkonomisk beste løsningene. Det har liten hensikt å lage regelverk som krever investeringer  i produksjon av energi lokalt, dersom man kan få rimeligere løsninger med like gode eller bedre klimaprestasjoner fra de kollektive systemene – strømnettet og fjernvarmenett der det er lagt til rette for det. 

Les mer om energieffektivisering og samfunnsøkonomi i Thema-rapporten her:

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: