Energi Norge

Innhold

EU vil doble utslippskuttene

Nyhet, Energibruk og klima

Publisert

Bilde av EU flagget

EU-kommisjonen foreslo onsdag å doble reduksjonsmålet for klimagassutslipp i EU til 40 prosent i 2030. Det økte ambisjonsnivået og satsing på det europeiske kvotemarkedet viser vei mot 2050, og legger til rette for en offensiv og markedsbasert utvikling av fornybar energi, mener Energi Norge.

Fornybarnæringen er positiv til en ny giv for utslippsreduksjoner og det europeiske kvotemarkedet, som er i tråd med målet om 80-95 prosent reduksjon i 2050.

I meldingen om EUs energi- og klimapolitikk for 2030 som ble presentert i Brussel onsdag, foreslår EU-kommisjonen at det vedtas et nytt utslippsreduksjonsmål for 2030 på 40 prosent i forhold til 1990-nivå, og at kvotehandelssystemet (ETS) styrkes i tråd med målet. For øyeblikket gjelder målet om 20 prosent reduksjon i klimagassutslippene i 2020.

Det er også lagt opp til en reform av ETS fra 2021, med mer aktiv oppfølging av kvotemarkedet fra europeiske myndigheters side, blant annet gjennom forslag om en egen kvotereserve for stabilisering.

– Det er svært positivt at Kommisjonen setter ambisiøse mål for utslippskutt i 2030, der ETS vil være det viktigste virkemiddelet. Dette vil kombinere utslippskutt med energiutvikling og verdiskaping, og er også i tråd med det Energi Norge og resten av kraftnæringen i Europa har bedt om, sier administrerende direktør Oluf Ulseth.  

En justering av taket i ETS ved å endre nedtrappingsfaktoren fra 1,74 til 2,2 prosent fra 2020 blir helt sentralt, tillegger han.

Forslaget er i all hovedsak i tråd med innspill fra Energi Norge og Eurelectric. Satsingen på ett mål for utslippsreduksjoner og styrking av kvotehandelssystemet er også i samsvar med norske myndigheters innspill i desember 2013.

Mer fornybar energi

Kommisjonen fremholder at fornybar energi vil spille en nøkkelrolle i utviklingen av europeisk energiforsyning og som en del av strategien for å redusere klimagassutslipp. De fremmer forslag om et felles EU-mål for fornybar energi på 27 prosent. Samtidig ønsker de ikke å videreføre ordningen med juridisk bindende nasjonale fornybarmål.

– På bakgrunn av erfaringene med å operere med flere bindende mål som konkurrerer med hverandre, støtter vi at Kommisjonen foreslår å ikke ha rettslig bindende fornybarmål på nasjonalt nivå. Det er samtidig klart at fornybar energi vil spille en avgjørende rolle i energiomleggingen frem mot 2050. Forslaget skaper større forutsigbarhet for investeringer i fornybar energi, sier Ulseth.

Statsstøtteregelverket er også viktig i denne sammenheng, sier Ulseth og peker på Energi Norges nylige innspill om mer markedseksponert støtte.

Veien videre

Kommisjonens forslag til mål og virkemidler er EØS-relevant og vil innebære helt sentrale rammevilkår for norsk energinæring i årene som kommer. Energi Norge har derfor vært aktive siden forberedelsene til grønnboken som ble lagt frem i mars 2013, både direkte og gjennom det europeiske kraftnæringens organisasjon Eurelectric.

Neste milepæl blir nå miljø- og energiministermøtene i mars, samt et europeisk toppmøte om energi i slutten av mars. Tyskland – som i utgangspunktet ønsker et mer bindende fornybarmål og fleksibilitet i nasjonale støtteordninger – vil bli et nøkkelland.

– Vi håper norske myndigheter nå melder seg på i diskusjonene sammen med likesinnede land. Nå starter arbeidet med å sikre at Kommisjonens forslag vedtas av Rådet og Parlamentet. Dette vil bli krevende ettersom det faller sammen med valg i Europaparlamentet og Kommisjonen, sier Ulseth.

Les mer om EU-Kommisjonens forslag her