Energi Norge

Innhold

Riksrevisjonen påpeker lang saksgang

Bilde av vindmøller

Smøla vindpark Foto: Anders Henriksen

Konsesjonsbehandling av fornybarprosjekter tar opptil 11 år og bør forenkles, ifølge en effektivitetsundersøkelse lagt frem av Riksrevisjonen denne uken.

Undersøkelsen viser at det i gjennomsnitt tar over tre og et halvt år å behandle småkraftsøknader, mens behandling av større vindkraftsøknader tar ytterligere to år. Dersom en sak påklages, forlenges saksbehandlingen med to år til. Behandling av melding, søknad og klage i vindkraftsaker tar ofte 11 år, og store vannkraftsaker må vente over syv og et halvt år på konsesjon, skriver Riksrevisjonen.

– Dette er åpenbart altfor lang tid. Ingen saksbehandling blir bedre av at det brukes så lang tid. Prosjekter som trenger økonomisk bidrag fra elsertifikatordningen for å kunne realiseres og derfor må settes i drift innen 2020, får i mange tilfeller ikke konsesjon i tide, sier Sigrid Hjørnegård, direktør for fornybar energi, klima og miljø i Energi Norge.

Energi Norge har i løpet av prosessen gitt innspill til Riksrevisjonen og pekt på forbedringsområder i konsesjonssystemet.

Manglende forutsigbarhet

Riksrevisjonen anbefaler blant annet at Olje- og energidepartementet tar initiativ til å videreutvikle rutiner for å sikre effektive konsesjonsprosesser, samt at de oppdaterer og bearbeider retningslinjene for utredningskrav og metodikk når det gjelder vindkraft og småkraft.

– Vi forventer at regjeringen vurderer forslagene og følger opp i planen for raskere og enklere konsesjonsbehandling som ble varslet i Sundvollen-erklæringen, sier Hjørnegård.

Dette er avgjørende for å få anlegg i produksjon innen elsertifikatfristen i 2020, legger hun til.

Ulike rammevilkår

Norge og Sverige har et felles elsertifikatsystem som skal utløse 26,4 TWh ny fornybar kraftproduksjon innen 2020. Foruten uakseptabelt lang konsesjonsbehandlingstid, er lav lønnsomhet og manglende nettilgang de største hindringene for at Norge skal oppnå halvparten av investeringene.

– Norske prosjekter sliter med et vesentlig høyere skattenivå, betydelig dårligere avskrivningsbetingelser og et generelt høyere kostnadsnivå enn de svenske. Svenskene kan med sine gunstige rammevilkår holde en utbyggingstakt som presser sertifikatprisene ned til et nivå mange norske prosjekter med sine rammevilkår ikke kan leve med, sier Hjørnegård.

Les Riksrevisjonens rapport her