Energi Norge

Innhold

EUs vinterpakke med markedsløsninger for fornybar energi

Nyhet, Energibruk og klima

Publisert

EU, EU-flagg, stjerner, mennesker, intervjusetting

EU-kommisjonen la den 30. november frem et omfattende forslag til nytt regelverk for energimarkedet i Europa. Fornybar energi skal integreres bedre i markedet.

Kommisjonens forslag konsentrerer seg om videreutvikling av det indre energimarkedet i Europa. Det foreslås tiltak for mer velfungerende intradag- og balansemarkeder for væravhengig fornybar energi slik at prissignalet i større grad gir samfunnsøkonomisk gode investeringsbeslutninger. Kommisjonen foreslår også å begrense bruken av nasjonale kapasitetsmarkeder, og å stramme inn på støtte til moden fornybar teknologi. Disse grepene støttes av Energi Norge. Det foreslås i tillegg å øke målet for energieffektivisering fra 27 prosent til 30 prosent og å gjøre det bindende på europeisk nivå.

Gjennomføring av 2030-målene for klima og energi

For å gjennomføre 2030-målene for energi og klima gjennom Energiunionen er det behov for endringer i EUs virkemiddelbruk. Den 30. november la Kommisjonen frem en omfattende pakke med forslag til endringer i regelverket. Dette vil i stor grad være EØS-relevant og vil kunne bli gjort gjeldende for Norge. Den såkalte "vinterpakken" inneholder følgende fire hovedelementer fordelt på åtte regelverk, se vedlagte lenke:

  1. Markedsdesign (elektrisitetsdirektivet, elektrisitetsforordningen mm)
  2. Fornybar energi
  3. Energieffektivisering og bygg
  4. Styring av energiunionen (governance)

Pakken kommer i tillegg til tidligere forslag om endring av klimakvotedirektivet ETS og innsatsfordelingsforordningen for klimagassreduksjoner utenfor ETS (ESR).

Bedre markedsdesign

Kommisjonen vil foreslå å styrke de kortsiktige intradag- og balansemarkedene i Europa for å gjøre dem i stand til å håndtere vind- og solbasert energi bedre. Dette foreslås sammen med økt ansvar for balansering (avvik) for fornybar energi og avvikling av retten til prioritet i nettet. Kommisjonen vil sette strenge krav til nasjonale kapasitetsmarkeder og tar utgangspunkt i lavutslippsløsninger og samarbeid om forsyningssikkerhet på tvers av land.

– Kommisjonen har med dette tatt et viktig steg i retning av en mer markedsorientert tilnærming til energiomstillingen i Europa. Et styrket prissignal vil gjøre investeringer i fleksibilitetsløsninger og styrbar fornybar energi, slik som vannkraften, mer attraktivt. Vi støtter derfor hovedinnretningen på dette området. Vi har sammen med andre tatt til orde for en streng tilnærming til behovet for nasjonale kapasitetsmarkeder og også dette synes Kommisjonen i stor grad å ha tatt til følge, sier administrerende direktør i Energi Norge, Oluf Ulseth.

Som en del av forslagene til bedre markedsdesign har Kommisjonen også foreslått å legge bedre til rette for nye, uavhengige markedsaktører innenfor aggregering av forbruksfleksibilitet og distribuert lagring. DSO-rollen (nettselskapene på distribusjonsnivå) på dette området vil bli et viktig tema i beslutningsprosessen. Rettighetene til prosumere styrkes.

Mindre støtte til moden fornybar teknologi

Kommisjonen vil foreslå en innstramming av nasjonale støtteordninger for produksjon av moden fornybar energi. Eventuell støtte skal respondere på pris og den skal åpnes gradvis opp for deltakelse for naboland med mellomlandsforbindelser.

– Vi hadde ønsket at Kommisjonen var enda tydeligere på at støtte til moden teknologi skal fases ut etter 2020 og på teknologinøytralitet. Fortsatt støtte undergraver prissignalet i energimarkedet og CO2-prisen i EUs klimakvotesystem ETS. Derved forsinkes utfasing av fossil overkapasitet, påpeker Ulseth.

Han presiserer at dette samtidig er steg i riktig retning.

– Vi vil nå analysere kravet om åpning av støttesystemene på tvers av land særlig nøye, herunder forholdet til mellomlandsforbindelser. Dersom det skal produseres ny fornybar energi basert på støtte må vi sikre at den kommer til nytte og fortrenger fossil energi, sier Ulseth.

Kommisjonen foreslår samtidig å innføre en ny europeisk "plattform" for finansiering av fornybar energi som i første omgang skal betales av land som ikke klarer å opprettholde sin fornybarandel etter 2020. Det er laget en styringsdialog med medlemslandene for å nå det europeiske 27 prosent-målet i 2030.

Mål om 30 prosent energieffektivisering

Kommisjonen vil foreslå å øke målet for energieffektivisering fra 27 prosent til 30 prosent i 2030, og å gjøre det rettslige bindende på EU-nivå på samme måte som fornybarmålet. Forslaget til regelverk viderefører bruken av en primærenergifaktor som grunnlag for beregning av effektivisering, noe som diskriminerer strøm som utslippsfri energibærer.

– Vi merker oss at Kommisjonen ønsker å legge til rette for større innsats innenfor energieffektivisering. Det som blir enda viktigere da, er at effektiviseringen gir samfunnsøkonomisk nytte. Generelt mener vi at innsatsen må styres mot elektrifisering og utfasing av fossil energibruk utenfor kvotepliktig sektor. Dette vil gi reell klimanytte og bidra til forsyningssikkerhet. Siden landene er svært forskjellig må det være fleksibilitet i gjennomføringen, sier Ulseth.

Han sier også at et rettslig bindende mål er ikke ønskelig ut fra dette hensynet.

– Effektivisering i land med en bygningssektor som er elektrifisert slik som i Norge vil ha en annen samfunnsøkonomisk nytte enn i land som er basert på fossil energibruk i bygg. I Norge må prioriteringen være å få frem den effektiviseringsgevinsten som ligger i elektrifisering av transport, sier Ulseth.

Forslagene til nytt energieffektiviseringsdirektiv og bygningsenergidirektiv inneholder en rekke nye krav, blant annet til egen måler for varme i alle boenheter, og regler for nullenergibygg. Dette må analyseres nærmere

Styring av energiunionen

Kommisjonen vil foreslå et omfattende regelverk for styringsdialogen mellom medlemslandene og Kommisjonen om måloppnåelse i 2030. Blant annet skal landene lage helhetlige, nasjonale energi- og klimaplaner hvor de skal redegjøre for virkemidler for å nå fornybarmålene og energieffektiviseringsmålene. Det er stilt krav om regional dialog på tvers av land. Kommisjonen vil gi anbefalinger til medlemslandene som de så skal vurdere. Kommisjonen foreslår en egen ny komité som skal styre prosessen.

– Tanken om et bedre styringssystem for å forhindre virkemidler som arbeider mot hverandre er god, men forslaget synes å være svært tungt administrativt. Det kunne være ønskelig å konsentrere seg om noen nøkkelutfordringer mellom landene slik som bruken av kapasitetsmarkeder og fornybarstøtte som forstyrrer markedene. Samspillet mellom ETS og andre virkemidler burde vært fremhevet mer. Uansett blir det viktig å avklare hvilken rolle Norge skal ha i prosessen og i den nye komiteen, avslutter Ulseth

Les forslagene her

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: