Energi Norge

Innhold

EU-ministre vil styrke klimakvotesystemet

Nyhet, Energibruk og klima

Publisert

Hvit røyk velter ut av piper på kullkraftverk

EUs klimaministre vedtok tirsdag at klimakvotesystemet (ETS) i Europa skal styrkes. Dette er et viktig steg i riktig retning, mener Energi Norge. Foto: Shutterstock

EUs klimaministre vedtok tirsdag at klimakvotesystemet (ETS) i Europa skal styrkes. Dette kommer bare en uke etter at EU-parlamentet stemte for lignende innstramminger. Saken skal til endelig behandling før sommeren.

Klimaministrene i EUs medlemsland vedtok etter et langt møte tirsdag at de vil styrke klimakvotesystemet gjennom tre hovedgrep.

Les pressemeldingen fra Europarådet

For det første vil de senke utslippstaket raskere gjennom en årlig nedtrappingsfaktor på 2, 2 i forhold til dagens faktor på 1,74. Dette er i tråd med EU-kommisjonens forslag og EU-parlamentets vedtak.

Videre ønsker de å ta ut dobbelt så mange overskuddskvoter fra markedet inn i en stabilitetsmekanisme fra 2019 – opp fra 12 til 24 prosent av overskuddet. Samtidig vil de legge opp til en prosedyre for varig sletting av opptil flere hundre millioner overskuddskvoter etter 2023, hvis overskuddet er over 650 millioner kvoter i tre år. Det er noe åpent hvor regelmessig og omfattende dette vil skje. 

Mange medlemsland er kritiske til posisjonen som kom etter forslag fra blant annet Sverige og Frankrike. Til sammenlikning er de årlige totale norske utslippene 53 millioner tonn CO2.

Steg i riktig retning

Klimaministrene stemte også for en reform av systemet med gratistildeling til karbonlekkasjeutsatt industri, hvor det blir innstramming av kriteriene for å få full tildeling. Ministrene ble også enige om nye rammer for kompensasjon for indirekte CO2-kostnader for industrien.

– Vi hadde ønsket en enda høyere nedtrappingsfaktor på mellom 2,4 og 2,6, samt ytterligere klarhet om sletting av overskuddskvoter, men dette er et viktig steg i riktig retning for klimaet og for grønn vekst, sier næringspolitisk rådgiver Knut Kroepelien i Energi Norge.

Han understreker at det må ytterligere grep til for at ETS skal bli det reelle hovedvirkemiddelet i klimapolitikken.

– Dette må skje i forbindelse med behandlingen av EUs nye reformpakke for energimarkedet – den såkalte "Vinterpakken" – samtidig som det må ytterligere innstramming av utslippstaket til etter den globale dialogen under Paris-avtalen i 2018, sier Kroepelien.

Viktig for norsk fornybarnæring

Dette er en viktig prosess også for Norge, til tross for at vi står utenfor EU, understreker Kroepelien.

– EUs klimakvotesystem er selve kjernen i europeisk klimapolitikk, men også viktig for grønn vekst i norsk fornybarnæring. Karbonprisen er helt sentralt for norske vannkraftprodusenter i et europeisk integrert energimarked, sier Kroepelien.

EUs klimakvotesystem er en del av EØS-avtalen og er for tiden under revisjon. Bakgrunnen er nye europeiske klimamål for 2030. Klimagassene skal kuttes 40 prosent fra 1990-nivå til 2030, hvorav over halvparten av kuttene skal tas i kvotepliktige sektorer som kraft, olje, gass og industri.

Vedtaket blant ministrene speiler et tilsvarende vedtak i Europaparlamentet i forrige uke, men med noen nyanser og saken går nå til endelig vedtak mellom institusjonene i løpet av våren, etter en såkalt trilog.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: