Energi Norge

Innhold

– Bidrar til felles vannplanforståelse

Nyhet, Fornybar produksjon

Publisert

Bilde av Raudalsmagasinet i Øvre Otta-utbyggingen

Raudalsmagasinet i Øvre Otta-utbyggingen. Foto: E-CO Energi

Regjeringen har i et brev til vannregionene gitt nasjonale føringer for hvordan miljømål skal fastsettes i vassdrag med vannkraftproduksjon. Retningslinjene bidrar til å skape en felles forståelse for arbeidet med vannforvaltningsplanene, mener Energi Norge.

Hensikten med føringene fra Olje- og energi (OED) og Klima- og miljødepartementene (KMD) for hvordan EUs vanndirektiv skal følges opp, er å finne balansen mellom miljøforbedringer og kraftproduksjon, skriver OED.

Energi Norge mener det er positivt at departementene tar grep ettersom ufullstendig veiledning fra sentrale myndigheter har ført til svært ulik forståelse og praksis i de ulike vannregionene.

– Prioriteringslistene for vassdragsrevisjoner som ble lagt frem i oktober har skapt en til dels gal og urealistisk oppfatning lokalt om grunnlaget for å foreslå miljømål som innebærer krafttap gjennom magasinrestriksjoner og minstevannsføringer. Derfor er det positivt at rammene nå tydeliggjøres, sier Sigrid Hjørnegård, direktør for fornybar energi, klima og miljø i Energi Norge.­­

Hensyn til samfunnsverdier

Totalt har sektormyndigheten, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og Miljødirektoratet identifisert 103 vassdrag de mener bør prioriteres når eksisterende vannkraftkonsesjoner skal revideres ut ifra miljøhensyn de kommende årene.

Nå antyder departementene at det er mest aktuelt å vurdere vannslipp og magasinrestriksjoner i de 50 høyest prioriterte vassdragene ettersom det er mest sannsynlig å oppnå miljøforbedringer uten for stort tap i kraftproduksjon i disse. 

– Føringene tar hensyn til mye av det vi har vært opptatt av, spesielt at miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) må baseres på positive kost/nytte-analyser. Samtidig understrekes det – helt i tråd med vår oppfatning – at andre viktige samfunnsverdier ved vannkraften må inngå i de regionale vurderingene, deriblant flomsikring, reguleringevne, klimahensyn, forsyningssikkerhet og verdiskapning, sier Hjørnegård.

Brevet sier likevel ingenting om hvordan disse samfunnsverdiene skal vektlegges i utformingen av realistiske tiltak gjennom kost/nytte-analyser, påpeker hun.

– Det er derfor kritisk viktig at NVE holder tiltaksprogrammene på et så generelt nivå at de ikke begrenser deres skjønnsrom, avslutter Hjørnegård.

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne: