Energi Norge

Innhold

Politisk velvilje for grønne avskrivninger

Nyhet, Fornybar produksjon

Publisert

Bilde av Oskar Grimstad (FrP), Terje Lien Aasland (AP) og Ola Elvestuen (V)

Oskar Grimstad (FrP), Terje Lien Aasland (AP) og Ola Elvestuen (V). Foto: Aslak Øverås

Både Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Venstre uttrykker stor interesse for forslaget om grønne avskrivinger for elsertifikatinvesteringer. Om det får plass i regjeringens budsjetter, er derimot usikkert.

Energi Norge presenterte tirsdag en oppdatert rapport utarbeidet av Thema Consulting Group, om hvordan ulike skattevilkår påvirker fornybarinvesteringer utløst av elsertifikatordningen i henholdsvis Norge og Sverige. Rapporten viser at Sverige har et betydelig forsprang i kappløpet som skal ende med 26,4 TWh ny fornybar produksjon i 2020. Dersom norske myndigheter innfører grønne avskrivninger for elsertifikatinvesteringer, kan vi likevel hente inn et par TWh ekstra på norsk side av grensen.

– Personlig har jeg stor sans for forslaget, men grønne avskrivninger konkurrerer med mange gode verktøy som skal fremme fornybarsamfunnet. Dere får kanskje noen signaler i revidert nasjonalbudsjett i morgen, røpet Oskar Grimstad (Frp).

Støttepartiet Venstre har selv fremmet grønne avskrivninger i sitt alternative statsbudsjett. Nestleder Ola Elvestuen – som også leder Stortingets energi- og miljøkomité – lovet å slåss for forslaget i budsjettprosessen.

Også Arbeiderpartiet mener forslaget har mye for seg.

– Grønne avskrivninger avgrenset til sertifikatinvesteringer er svært interessant. Samtidig er det viktig at vi får tatt kraften i bruk ved å gjøre det attraktivt å investere i ny industri, elektrifisering offshore samt å bygge kabler til Europa, sa Terje Lien Aasland.

Svensk forsprang

Siden elsertifikatordningen ble etablert i 2012 og frem til 1. april i år, har den utløst 10,2 TWh ny fornybar kraftproduksjon i Sverige og 2,5 TWh i Norge (bygget/besluttet bygget). Det betyr at svenskene ligger langt foran oss – i det vi nærmer oss halvgått løp mot målet om 26,4 TWh.

– Det meste av sertifikatkraften går til Sverige, og strømkundenes penger går samme vei. Spiller man landskamp, er det en fordel å ha mest mulig likeverdig utstyr, derfor må vi få jevnet ut de store skatteforskjellene, påpekte næringspolitisk rådgiver Magne Fauli fra Energi Norge.

Utfordringen er at Sverige har lavere selskapsskatt, lavere eiendomsskatt og bedre avskrivningsregler for fornybarinvesteringer enn Norge. Dersom myndighetene ikke endrer på dette inneværende år, ligger det med dagens rammebetingelser an til at bare ni TWh kommer i Norge, mot 17 i Sverigeifølge rapporten. Dersom vi får en harmonisering av skattereglene, kan vi øke andelen i Norge med inntil tre TWh.

Frokostseminaret om elsertifikater ble arrangert i samarbeid med Norwea og Norsk Småkraftforening. Direktør Øistein Schmidt Galaaen i Norwea benyttet anledning til å rose NVE for grunnlagsarbeidet for den såkalte kontrollstasjonen i 2015, som nå har vært på høring. NVE har foreslått å sette sertifikatkvoten i TWh i stedet for i prosent av forbruket, noe som vi fjerne en del av usikkerheten for aktørene.

Styreleder Bjørn Lauritzen i Norsk Småkraftforening uttrykte på sin side bekymring for de 300 småkraftkonsesjonene som ligger på vent og ikke blir brukt grunnet svak lønnsomhet og manglende nettkapasitet. Han brukte Nydal kraftverk i Førde som eksempel på at skjerpede myndighetskrav og press i markedet har økt kostnadene med over 100 prosent siden 2005.

 

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne: