Innhold

Budsjettenighet om ny vannkraftskatt

Nyhet, Fornybar produksjon

Publisert

Kraftstasjon med fossende vann. Foto

Solbergfoss kraftstasjon. Foto: E-CO

Regjeringen og Fremskrittspartiet er enige om å innføre en mer investeringsvennlig kontantstrømskatt for ny vannkraft fra 2021. Regjeringen vil også vurdere ytterligere forbedringer i skattesystemet, noe Energi Norge mener er et viktig og positivt signal.

I forliket om statsbudsjettet denne uka, skriver partene følgende om vannkraften:

"Flertallet understreker behovet for et mer vekstvennlig skattesystem for vannkraften for å sikre lønnsomme oppgraderinger og sikre større kraftproduksjon. Flertallet støtter forslaget i [forslag til statsbudsjett] om å endre grunnrenteskatten for vannkraftverk til kontantstrømskatt for nye investeringer som er provenynøytral i nåverdiforstand…"

Dette har vært en svært viktig sak for Energi Norge og kraftprodusentene over flere år.

Vurdere forbedringer

– Vi ønsker enigheten om kontantstrømskatt velkommen. Samtidig har vi etterlyst raskere avskrivninger for vannkraftinvesteringer. Norge vil trenge mer fornybar energi for å kutte utslipp og omstille økonomien. Vi opplever svak vekstimpuls for vannkraft i et lavprismarked for fornybar energi, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge.

Budsjettpartnerne skriver imidlertid at "…det er viktig at effektene av omleggingen evalueres på et tidlig tidspunkt slik at behovet for eventuelle ytterligere forbedringer kan vurderes."

– Vi mener det er bra at flertallet mener man skal se raskt på effektene av skattereformen for å vurdere en styrking. Dette bør skje allerede i statsbudsjettet for 2022. Den tunge beskatningen av eksisterende kraftproduksjon svekker selskapenes mulighet til å finansiere nye prosjekter med egenkapital, forklarer Kroepelien.

Uheldige avgiftskutt

Budsjettenigheten innebærer også å kutte flere hundre millioner i inntekter ved å reversere to avgiftsforslag fra regjeringen. Det gjelder økningen i CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler, samt kravet om økt elektrisk rekkevidde i engangsavgiften for ladbare hybridbiler.

– Dette er uheldige endringer som vil bremse omstillingen til en elektrifisert transportsektor, som er sektoren med de største utslippene. Klimameldingen som regjeringen jobber med må klargjøre virkemiddelbruken for å nå de ambisiøse målene for 2030, sier Kroepelien.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: