Innhold

Energinasjonen Norge bør også ta i bruk hydrogen

Nyhet, Fornybar produksjon

Publisert

 Illustrasjon : Grå hydrogenlastebil.

Illustrasjon: Nikola.com

Elektrifisering er et viktig skritt på veien mot lavutslippssamfunnet. For sektorer som ikke kan elektrifiseres direkte, som tungtransport, maritim sektor og industri, vil hydrogen produsert med fornybar energi spille en viktig rolle, skriver Energi Norge i sitt innspill til regjeringens veikart for hydrogen.

I juni la regjeringen fram en egen hydrogenstrategi. Det ble også foreslått 100 millioner kroner til hydrogensatsing i statsbudsjettet for 2021. Samtidig har regjeringen startet arbeidet med et veikart for hydrogen. Veikartet vil bli lansert i den varslede stortingsmeldingen om langsiktig verdiskaping fra energisektoren og fra norsk sokkel. 

–  Tanken bak veikartet er å systematisere den videre satsingen på hydrogen. Utgangspunktet er å støtte opp under hele verdikjeden, inkludert et norsk hjemmemarked for hydrogen, fullskala produksjon, knutepunkter og eksportmuligheter, sier olje- og energiminister Tina Bru.

Viktige innspill

Energi Norge leverte sine innspill til regjeringens veikart for hydrogen for noen dager siden. Som representant for 300 selskaper som produserer, transporterer og leverer fornybar strøm og varme, er Energi Norge en viktig bidragsyter når regjeringen skal forme dette veikartet.

– Energinasjonen Norge har bedre utgangspunkt enn de fleste for å ta i bruk hydrogen. Vannkraften er bærebjelken i det norske energisystemet, og rikelig tilgang på fornybar kraft kombinert med vår lange erfaring fra elektrolyse, ammoniakkproduksjon, prosessindustri, skipsfart og offshore-industri gir oss mange fortrinn. Disse kan utnyttes til å etablere verdikjeder for grønt hydrogen, men den internasjonale aktiviteten er stor og Norges forsprang minker, så satsingen må skyte fart. Hydrogen kan gi betydelig verdiskaping også for eksport, men det må stimuleres til et hjemmemarked, sier Eivind Heløe, direktør for fornybar energi og miljø i Energi Norge.

Konkrete tiltak

Energi Norge legger i sitt høringsnotat vekt på at det må komme konkrete tiltak. Som oppfølging av regjeringens hydrogenstrategi må det kommende hydrogenveikartet konkretisere satsingen på produksjon og bruk av hydrogen. EU, Tyskland, USA og Japan har nå svært ambisiøse planer for hydrogen med milliarder av euro/dollar i bevilgninger og mål om produksjon i gigawattstørrelse. Den norske satsingen må være like konkret.

– Vi må gå fra noen spredte piloter og anbud til helhetlig satsing for å bygge verdikjeder og storskala drift. Næringene i Norge kan levere hvis etterspørselen er til stede, men det trengs drahjelp for å få i gang markedet, sier Heløe.

Energi Norge mener veikartet må sette mål om at Norge skal ta en lederposisjon som produsent og bruker av hydrogen for både maritim sektor og landtransport. Dette kan underbygges ved å peke ut noen ferdselsårer, knutepunkter for hydrogen/ammoniakk og industriprosjekter, og vil gi et styringssignal til virkemiddelapparat og forutsigbarhet for næringene.

– Veikartet bør peke ut noen signalprosjekter som viser at Norge leder an. Det mangler ikke på gode konsepter. Nordlandsbanen og Hurtigruta på hydrogen eller nullutslippsenergi på Svalbard vil være utstillingsvindu for norsk teknologiutvikling og fornybar energi og vise at vi ønsker å lede an mot lavutslippssamfunnet, sier Heløe.

Innspill fra Energi Norge
  • Norge har positiv kraftbalanse i normalår. Hydrogenproduksjon vil representere en betydelig, stabil og fleksibel kraftbruk i det norske kraftsystemet. Hydrogenproduksjon og -bruk i samspill med energisystemet kan gi fleksibilitet for kraftnettet og øke brukstid for både kraftverk og nettanlegg. Elektrolyse er fleksibelt, kan endres i takt med krafttilgang eller nettkapasitet. En forutsetning for å nyttiggjøre lokal kraftproduksjon til hydrogen er gode konsesjonsprosesser.

  • Et integrert og digitalisert energisystem med samspill mellom energibærere er en forutsetning for lavutslippssamfunnet. Både elektrolyse og brenselceller vil skape betydelig overskuddsvarme og det bør tilrettelegges for utnyttelse av dette for å frigjøre kapasitet i kraftnettet til ytterligere elektrifisering.

  • Utredningen Grønne elektriske verdikjeder peker på seks utvalgte områder der elektrifiseringen gir betydelig verdiskapingspotensial i Norge og beregner potensialet for grønt hydrogen til 10-20 milliarder kr i omsetning for norske bedrifter i 2030, og 70-300 milliarder kr i 2050. Dette gjelder ikke bare produksjon av hydrogen, men også teknologiutvikling av utstyr og infrastruktur som elektrolysører, lagring og systemløsninger.

  • Mange områder av hydrogenteknologien er nå moden og klar for å løftes fra pilot til fullskala drift. Samtidig er det stadig behov for videre utvikling for å hevde seg i et internasjonalt marked. Hydrogenveikartet må derfor gi støtte til forskning, utvikling, innovasjon og kompetanseheving for å muliggjøre etableringen av verdikjeder for hydrogen.

  • Næringsutvikling fordrer forutsigbarhet. Veikartet må derfor konkretisere hvilke virkemidler man er villige til å ta i bruk. Et viktig prinsipp er at forurenser betaler, dette kan benyttes direkte ved prising av utslipp og CO2-avgift eller ved langsiktige priskontrakter og "contracts for difference".

  • Den offentlige innkjøpsmakten er stor, og dette er forbilledlig brukt i innfasingen av elektriske ferger. Energi Norge ser med glede på vedtaket om hydrogenanbud for Vestfjordfergene, og krav om nullutslipp bør være en selvfølge i offentlige anbud.
Et tydelig virkemiddelapparat

Energi Norge mener virkemiddelapparatet må oppdateres for å møte de utfordringene hydrogenutviklingen byr på. Hydrogenproduksjon er ikke normal vareproduksjon og Enova må gis mulighet til å støtte verdikjeder for produksjon, implementering og infrastruktur. Storskalaproduksjon av elektrolysører, etablering og drift av hydrogenfyllestasjoner er alle områder som vil trenge støtte for å få i gang aktiviteten.

– Støtte til implementering av hydrogen som råstoff i industrien er avgjørende for verdikjeden, men er ikke mulig med et Enovamandat som ikke tillater støtte til ikke-banebrytende teknologi i kvotepliktig sektor. Avklaringer om bruk av EUs gruppeunntak i statsstøtteregelverket (GBER) må derfor på plass. Det er gledelig at regjeringen i forrige uke kunngjorde at Norge nå slutter seg til EUs innovasjons og industrisatsing for hydrogen (IPCEI - Important Project of Common European Interest), slik vi tidligere har etterlyst. Etablering av nye verdikjeder trenger risikovillig kapital i startfasen, sier Eivind Heløe.

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne: