Nye regler om bærekraft utfordrer vannkraften

Nyhet, Fornybar produksjon

Publisert

Foto: Europaparlamentet, en bygning i glass.

Foto: Petra Gjemmestad

Energi Norge jobber aktivt inn mot norske myndigheter og EU-kommisjonen for å sikre at vannkraften fortsatt regnes som bærekraftig. Den såkalte taksonomien for økonomisk aktivitet i europeisk næringsliv skal vedtas før nyttår.

Med EU-kommisjonens forslag til kriterier kan deler av norsk vannkraft bli betraktet som ikke-bærekraftig. Vannkraftens rolle i det grønne skiftet kan dermed bli svekket.

– Energi Norge er bekymret for de teknologispesifikke kriteriene som blir foreslått for vannkraft, og reagerer på at det stilles strengere krav til vannkraft enn øvrig fornybar kraftproduksjon. Norsk vannkraft blir stadig mer bærekraftig og møter kravene i vanndirektivet, sier Eivind Heløe, direktør for fornybar og miljø i Energi Norge.

Fornybarnæringen er imidlertid positiv til prinsippet om å klassifisere hva som kan regnes som bærekraftig økonomisk aktivitet i EU- og EØS-landene.

– Dette innebærer å oppskalere bærekraftige investeringer og redusere risikoen for grønnvasking av aktiviteter og investeringer. Vi er også fornøyd med at taksonomien ikke lenger har kraftverkets installerte effekt som et bærekraftskriterium, sier Heløe.

Vedtas i år

EU-parlamentet og ministerrådet har allerede vedtatt seks punkter som beskriver hva som skal regnes om bærekraftig grønn investering. Arbeidet som er gjort er en viktig del av EUs «Green Deal», som blant annet skal bidra til å trekke kapital til miljøvennlige investeringer. Listen som ble lagt frem for en uke siden, er ute til høring med frist for innspill 18. desember. Den såkalte rettsakten skal vedtas innen 31. desember 2020.

– Forslaget fra EU-kommisjonen stiller absolutte krav til klimagassutslipp, energitetthet og miljøtiltak som flere norske vannkraftverk kan ha problemer med å oppfylle. Dersom nybygging eller rehabilitering skal oppfylle disse kriteriene, vil dette bli kostbart, sier Heløe.

Konsekvenser

EU-kommisjonens forslag kan få store konsekvenser for norske kraftselskap hvis det blir vedtatt. Energi Norge mener blant annet at et slikt vedtak vil redusere mulighetene for å skaffe risikovillig kapital til fremtidige investeringer i norsk vannkraft.

– I verste fall vil lånekostnadene til norske vannkraftverk kunne øke. Men dette er bare et forslag. Jeg tror at det fortsatt skal være mulig å få EU på bedre tanker, sier Eivind Heløe.

Energi Norge forstår at det er knyttet skepsis til vannkraft i andre europeiske land, som har hatt store miljømessige utfordringer med kvaliteten i vassdragene etter tidligere kraftutbygginger. Derfor er vannkraft i Europa nå underlagt strenge restriksjoner gjennom et eget vanndirektiv.

– Historisk sett er det lett å finne feil ved en del vannkraftutbygginger som er blitt gjort, både her hjemme og andre steder. Det er lett å forstå bekymringene for vannkraft i sentrale deler av Europa, der den har forringet den økologiske kvaliteten i mange vassdrag. Men de senere årene har det skjedd store forbedringer, ikke minst her i Norden. Senest i forrige uke hadde vi et møte med Verdens Naturfond (WWF). De er klar over forskjellene, sier Heløe.

Innspill

Hvis EU-kommisjonens forslag blir stående, får andre energikilder og teknologier et fortrinn som vannkraften da mister.

– Vi mener at kriteriene til vannkraft i taksonomien bør være i samsvar med vanndirektivet, hvor det legges opp til en avveining mellom miljø, samfunnsnytte og kostnader, sier Heløe.

Finansdepartementet har bedt om innspill om "forhold av særlig betydning for norske interesser" innen 4. desember. Energi Norge sender fredag brev til departementet, og vil også sende innspill direkte til EU-kommisjonen og via bransjeorganisasjonen Eurelectric.

Hør gjerne vår podkast episode med seniorforsker ved SINTEF Energi, Atle Harby.

Her kan du spille av podkasten direkte:

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: