Energi Norge

Innhold

Norge taper grønne investeringer

Bilde av vindmøller

Foto: NTE

Ulike rammevilkår gjør at Norge taper fornybarinvesteringer til Sverige, skrev Oluf Ulseth i Energi Norge og Norsk Industris administrerende direktør, Stein Lier-Hansen, i en felles kronikk i Dagens Næringsliv 3. september. Les innlegget her.

Det er et stort misforhold mellom de politiske ambisjonene om grønn industriell vekst i Norge og de rammevilkårene som gis for fornybarinvesteringer. Over to år etter at det felles sertifikatsystemet med Sverige ble innført, ser vi fallende investeringer i ny norsk fornybar kraftproduksjon og lav aktivitet i leverandørindustrien. Samtidig ligger investeringene i Sverige skyhøyt over de norske, grunnet langt bedre skatte- og avskrivningsregler der. Til tross for at norske strømkunder betaler halvparten av regningen, investeres bare én av fire kroner på norsk side av Kjølen. Skal noe av denne ubalansen rettes opp, trengs det kompenserende tiltak allerede i høstens statsbudsjett.

Som en del av EUs klimamål, er Norge forpliktet til å øke andelen fornybar energi til 67,5 prosent innen utgangen av 2020. Den felles elsertifikatordningen med Sverige er et virkemiddel for å oppfylle denne forpliktelsen: I perioden 2012-2020 skal ordningen samlet utløse 26,4 TWh (milliarder kilowattimer) ny fornybar kraftproduksjon i Norge og Sverige. Dette tilsvarer investeringer i størrelsesorden 120 milliarder kroner.

Vi nærmer oss allerede halvgått løp: I juni var 12,1 av 26,4 TWh enten bygget, under utbygging eller besluttet bygget. Så langt har ordningen utløst investeringer for rundt 50 milliarder kroner – hvorav bare ca 12 milliarder i Norge. Investeringene på norsk side har vist en fallende tendens de siste to årene. Ifølge ferske tall fra SSB, fortsetter denne utviklingen. Dette til tross for at Norge har bedre naturgitte forutsetninger for fornybarproduksjon enn Sverige.

Hensikten med et felles sertifikatmarked er å innfri fornybarmålene til lavest mulig pris for forbrukerne, ved at de samfunnsøkonomisk beste prosjektene blir bygget først. Hvert land skal etter avtalen finansiere halvparten av den nye produksjonen, uavhengig av hvor kraftproduksjonen kommer. Stortinget har forutsatt at det legges til rette for en jevnest mulig fordeling mellom Norge og Sverige, slik at begge land får nyte godt av arbeidsplassene og skatteinntektene som følger med investeringene.

Både kraftprisene og kostnadsnivået for kraftutbygging er relativt like i Norge og Sverige, men selskapsskatten er lavere og avskrivingssatsene høyere i Sverige. Analyser fra Thema Consulting viser at den effektive skattesatsen for vindkraft er 15 prosentpoeng høyere i Norge enn i Sverige. Dette fører til at middels gode prosjekter i Sverige blir realisert, mens norske prosjekter med bedre naturgitte forhold blir lagt i skuffen. Konsekvensen er at strømkundene må bære unødig høye kostnader, mens Norge går glipp av investeringer og verdiskaping.

Vi har ingen illusjoner om at Norge skal klare å ta igjen svenskenes fornybarforsprang utløst av elsertifikatordningen. Det gjenstår imidlertid fortsatt investeringer for rundt 70 milliarder kroner de kommende årene. Skal vi klare å rette opp noe av skjevheten, må det komme tiltak allerede i høstens statsbudsjett, som kan gjøre at norske og svenske fornybarprosjekter kan konkurrere på noenlunde like vilkår. Tiden er i ferd med å renne ut: For eksempel må det fattes investeringsbeslutning for de store vindkraftprosjektene på Trøndelagskysten i 2015, dersom de skal kunne være ferdig bygget og på nett innen fristen i 2020.

Fornybarnæringen og leverandørindustrien ønsker tiltak som kan minimere skatteforskjellene mellom Norge og Sverige, og dermed bidra til grønn vekst og arbeidsplasser på norsk side. Helt konkret har vi foreslått ekstraordinære grønne avskrivninger på 40 prosent over de fire første årene for investeringer i sertifikatkraft. Dette vil gi økte investeringer i Norge, uten å medføre fare for overinvesteringer, da felles utbyggingsmål for Norge og Sverige allerede er fastsatt. Ordningen vil bidra positivt til statens skatteinntekter, fordi den utløser større investeringer og aktivitet i fornybarnæringen og leverandørindustrien enn vi risikerer med dagens skjeve konkurranseforhold. Dessuten vil vertskommunene få økte inntekter i form av eiendomsskatt. Ordningen er ubyråkratisk og vil ikke kreve endringer i skattesatser, avskrivningsregler eller skattesystemet for øvrig.

Myndighetene har lagt til rette for store fornybarinvesteringer gjennom sertifikatmarkedet. La oss stille oss slik at de beste prosjektene bygges – og det norske samfunnet får størst mulig utbytte av investeringene.

Les innlegget i DN

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne: