Energi Norge

Innhold

Justeringer i elsertmarkedet gir forutsigbarhet

Nyhet, Fornybar produksjon

Publisert

Foto. Vindmølle med blå himmel i bakgrunnen

Hjemmel for å justere kvotene i elsertifikatmarkedet hvert år ved behov, vil skape forutsigbarhet for markedsaktørene. Foto: Camilla M. Granheim

Regjeringens forslag til endringer i loven om elsertifikater vil gjøre det mulig å justere kvoteantallet i markedet ved behov, uten at det må en lovendring til. Dette er et viktig grep for mer forutsigbarhet i markedet, mener Energi Norge.

Hva er elsertifikatmarkedet?

Norge og Sverige etablerte 1. januar 2012 elsertifikatordningen, en felles markedsbasert støtteordning for fornybar energi. Ordningen startet opp med et felles norsk-svensk mål om 26,4 TWh ny fornybar kraftproduksjon i Norge og Sverige fra 1. januar 2012 til 31. desember 2020.

Endringsforslaget – som ble lagt frem for Stortinget onsdag – innebærer at tekniske justeringer i kvotene for hvor mange elsertifikater kraftleverandørene må kjøpe i forhold til den mengden kraft de har levert, heretter skal kunne gjøres av Olje- og Energidepartementet i forskrift. Frem til nå har slike justeringer krevd lovendring.

– Energi Norge har støttet denne endringen og vi er derfor glade for at dette nå kommer på plass. Det vil gi bedre forutsigbarhet for markedsaktørene når tekniske justeringer kan foretas uten at man må gå veien om Stortinget. Samtidig reduserer det risikoen for store akkumulerte ubalanser i markedet, sier Sigrid Hjørnegård, direktør for fornybar energi, klima og miljø i Energi Norge.

Justering ved behov

Dersom kraftforbruket blir et annet enn det som ble lagt til grunn da kvotene ble fastsatt, oppstår det behov for å foreta tekniske justeringer. I tillegg må kvotene justeres når faktisk produksjon i anleggene i overgangsordningen – som gjelder kraftverk med oppstart før 1. januar 2012 – avviker fra det som er lagt til grunn.

– Det er gledelig at departementet har lyttet til vårt innspill slik at det nå blir hjemmel for å justere kvotene hvert år ved behov, og krav om å gjøre det minst annethvert år. Dette reduserer faren for at det bygger seg opp store over- eller underskudd av kvoter, som igjen vil redusere risikoen for markedsaktørene, sier Hjørnegård.

Energi Norge har ikke fått gjennomslag for sitt forslag om at justeringer skal kunngjøres minst ni måneder før de justerte kvotene skal tre i kraft, som ble spilt inn av hensyn til kraftleverandørene. Departementet foreslår derimot at de selv får hjemmel til å vedta justeringer helt frem til ikrafttredelsen.

– Vi forutsetter at departementet legger opp til gode, transparente prosesser slik at justeringene blir forutsigbare for aktørene, sier Hjørnegård.

Lovforslaget er for øvrig stort sett i tråd med det som ble sendt på høring 9. november i fjor.

Stille om forhandlinger med Sverige

Det nevnes ingenting om forhandlingene med Sverige om nye svenske mål.

– Det knytter seg stor spenning til utfallet av disse forhandlingene. Energi Norge er opptatt av at man kommer frem til en god løsning i tråd med NVEs og Energimyndighetens anbefalinger, avslutter Hjørnegård.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: