Energi Norge

Innhold

Statsbudsjettet: Regjeringen prioriterer fortsatt ikke fornybarnæringen

Nyhet, Skatt og økonomi

Publisert

Løven foran stortiget. Foto

Fornybarnæringen hadde ikke mye å juble for i forslaget til statsbudsjett som regjeringen la frem i dag.

– Det er svært skuffende at regjeringen ikke følger opp sin egen energimelding og sine nylig vedtatte partiprogrammer. I stedet for å revitalisere selve motoren i Norges grønne skifte – den regulerbare, store vannkraften – velger regjeringen å svekke fornybarnæringens konkurranseevne med nok en skatteskjerpelse, sier administrerende direktør i Energi Norge, Oluf Ulseth.

Dette er de viktigste sakene for fornybarnæringen i neste års budsjett:
Grunnrenteskatten økes

Ordinær selskapsskattesats reduseres fra 24 til 23 prosent. Samtidig økes grunnrenteskattesatsen for vannkraften fra 34,3 til 35,7 prosent. I realiteten innebærer dette en netto skatteskjerpelse, til tross for at Finansdepartementet hevder at det er en provenynøytral skatteomlegging. Det ligger ikke inne noe forslag om endring av friinntektsrenten (skjermingsrenten) i grunnrenteskatten.

Elavgiften prisjusteres

Elavgiften foreslås justert med forventet prisstigning. Ordinær sats økes fra 16,32 øre/kWh inneværende år til 16,58 øre/kWh for 2018. Redusert sats holdes uendret på 0,48 øre/kWh. Til sammen forventes elavgiften å utgjøre om lag 11 mrd kroner. Elavgiften strømkundene betaler (inkludert mva) blir med dette 20,73 øre/kWh. Enova-påslaget endres ikke.

Gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift

Regjeringen foreslår å gjeninnføre differensiert arbeidsgiveravgift for energisektoren. Dette har størst betydning for energibedrifter i Nord-Norge som har de laveste satsene for arbeidsgiveravgift.

Eiendomsskatt på verk og bruk fjernes over tid

Eiendomsskatt på verk og bruk foreslås avviklet jevnt over fem år, noe som er svært positivt bl a for utvikling av datasentre i Norge. Dette påvirker ikke eiendomsskatt for vannkraft- og vindkraftanlegg, som vil skattlegges som i dag. Nettanlegg vil imidlertid i det alt vesentlige bli fritatt fra eiendomsskatt med de nye reglene.

Under behandlingen av budsjettforslaget i fjor høst fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak: "Stortinget ber regjeringen vurdere kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten på kraftanlegg". Departementet har innhentet uavhengige vurderinger fra professor emeritus Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole og professor Øyvind Norli ved Handelshøyskolen BI. Eksterne vurderinger tilsier at kapitaliseringsrenten burde vært økt noe, men regjeringen foreslår likevel å videreføre renten på dagens nivå, 4,5 prosent. Dette er i hovedsak i tråd med Energi Norges anbefaling.

For øvrig fraråder departementet at det innføres innsyns-, klage- og søksmålsrett for kommunene i skattesaker om verdsetting av kraftanlegg.

Positivt om eiendomsskatt på produksjonslinjer

Finansdepartementet foreslår i budsjettet endringer som bidrar til at rettstilstanden blir slik praksis var før Høyesteretts dom i den såkalte SKS-saken (Salten Kraftsamband), dvs at slike kraftlinjer igjen blir regnet som del av kraftanlegget - også i eiendomsskattesammenheng. Departementet anslår endringen til å gi redusert eiendomsskatt med om lag 50 mill. kroner fra eiendomsskatteåret 2019. Dette er en sak Energi Norge har arbeidet lenge for.

Virkemidler for energieffektivisering videreføres

Regjeringen ønsker å la eksisterende virkemidler innen energieffektivisering virke for å nå målet om 10 TWh energieffektivisering i eksisterende bygg. Energi Norge mener dette er en riktig vurdering.

Vurderer innretningen på energimerkeordningen

Olje- og energidepartementet vil vurdere innretningen av energimerkeordningen for bygg. Ettersom Enova har overtatt ansvaret også for energimerkeordningen, gir dette også mulighet til å se ulike virkemidler i sammenheng. Energi Norge mener OED og Enova bør endre energimerkeordningen slik at kollektiv energiforsyning anses som like effektivt som lokal energiproduksjon, slik at man unngår lite samfunnsøkonomisk gunstige løsninger i nybygg som ønsker godt energimerke.

Uavhengig reguleringsmyndighet for energi

Som del av gjennomføringen av EUs tredje energimarkedspakke, tas det sikte på å etablere en uavhengigreguleringsmyndighet fra 2018. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil fortsette å være reguleringsmyndighet, men denne funksjonen samles i en egen enhet kalt Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Den nye myndigheten skal holde oppsyn med de nasjonale markedene og aktørene, og delta aktivt i nordisk og europeisk regulatorsamarbeid.

Utrede CO2-avgift for avfallsforbrenning

Det foreslås å utrede en CO2-avgift for avfallsforbrenning. Energi Norge er opptatt av at en eventuell avgift ikke må gjøre samfunnsoppdraget som utføres i forbrenningsanleggene ulønnsomt. Det er derfor viktig at man ser på flere alternativer til en slik avgift i forbindelse med utredningen og at klimaeffekten vurderes.

Yrkesfagene styrkes

Mer samarbeid mellom yrkesfag og næringslivet er viktig, og derfor er det gledelig at yrkesfagene styrkes med 40 millioner, som skal gå til å satse på lektor 2-ordning for yrkesfag, styrke hospiteringsordningen for yrkesfaglærere og jobbe for å rekruttere flere lærebedrifter. I tillegg opprettes det flere yrkesfaglærerutdanninger.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne.