Energi Norge

Innhold

Statsbudsjettet: Regjeringen svekker Norges største grønne konkurransefortrinn

Nyhet, Skatt og økonomi

Publisert

Oluf Ulseth går. Foto

Foto: Øystein Andreas Bjerke

På tross av store ord i energimeldingen og lovnader i valgkampen går regjeringen inn for å svekke Norges største grønne konkurransefortrinn – vannkraften.

– Det er svært skuffende at regjeringen ikke følger opp sin egen energimelding og sine nylig vedtatte partiprogrammer. I stedet for å revitalisere selve motoren i Norges grønne skifte – den store, regulerbare vannkraften – velger regjeringen å svekke fornybarnæringens konkurranseevne med nok en skatteskjerpelse, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.

Finansminister Siv Jensen (FrP) overleverer regjeringens forslag til statsbudsjett til stortingspresident Olemic Thommessen. Foto: Peter Mydske

Øker beskatning av norsk fornybar energi

I sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår regjeringen nok en gang å øke særskatten på vannkraft. Siden 2013 har grunnrenteskatten økt fra 30 prosent til hele 35,7 prosent. Dette kommer i tillegg til normal selskapsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgift, noe som gjør at vannkraften i praksis skattlegges hardere enn noen annen næring i Norge – inkludert olje og gass.

– Det regjeringen kaller en provenynøytral skatteomlegging for energiproduksjon, betyr i praksis en skatteskjerpelse for fornybar energi og en skattelettelse for petroleum i 2018. Dette er ikke et budsjett for grønn omstilling, sier Ulseth.

Grunnrenteskatten var ment å skulle trekke inn "superprofitt" fra naturressurser til fellesskapet, og over tid har grunnrenteskattens andel av den totale skattebelastningen økt betydelig. Dette skulle tilsi at de siste årene har vært preget av høye kraftpriser og god avkastning i fornybarnæringen.

– Faktum er at kraftprisen de siste årene er blitt halvert og at to av tre kroner har forsvunnet fra kraftselskapenes bunnlinje. Nå betales grunnrenteskatt selv i situasjoner der vannkraft ikke oppnår positivt resultat som gir grunnlag for betaling av ordinær selskapsskatt. Dette er ikke et skattesystem som fremmer nødvendige reinvesteringer, sier Ulseth.

Stort behov for reinvesteringer

Norge har over 1500 vannkraftverk som leverer 96 prosent av strømmen vår. Nær halvparten av kapasiteten ble bygget for over 50 år siden og nærmer seg sin tekniske levetid. I Energimeldingen skrev regjeringen at "reinvesteringsbehovet de neste 40 årene for om lag 85 prosent av produksjonskapasiteten anslås til om lag 110 milliarder kroner". I sine nylig vedtatte partiprogrammer gjentok regjeringspartiene opprustingsbehovet og stadfestet at den store, regulerbare vannkraften er ryggraden i det norske kraftsystemet.

– Når regjeringen selv sier at det må investeres opp mot 4 milliarder kroner hvert eneste år frem mot 2050 i vannkraften, så er det en underlig løsning å gjøre skattesystemet enda mer investeringsfiendtlig. Spesielt samme dagen som de legger frem en strategi for grønn konkurransekraft. Mange samfunnsøkonomisk lønnsomme opprustingsprosjekter som ville gitt bedre utnyttelse av allerede utbygde vassdrag, ligger i dag i skuffen fordi de ikke er lønnsomme å gjennomføre for selskapene, sier Ulseth.

Attraktive investeringer kan forsvinne til Sverige

Et viktig tilleggsmoment for fornybarinvesteringer i Norge den kommende stortingsperioden, er avtalen mellom Norge og Sverige om utbygging av fornybar energi i et felles elsertifikatmarked.

– I lys av den siste endringen i avtalen, skulle man jo tro at norske myndigheter ønsket å legge til rette for en bedre balanse i investeringene mellom de to landene i perioden frem til og med 2021, som er siste frist for at anlegg i Norge kan få tildelt elsertifikater. Regjeringens budsjettforslag kan imidlertid medføre at attraktive investeringer gjøres i svensk vann- eller vindkraft i stedet for i norsk vannkraft, kun fordi de skattemessige vilkårene i Sverige er mer investeringsvennlige, påpeker Ulseth.

I Sverige bestemte Riksdagen i fjor å fase ut særskatten på vannkraft gjennom en gradvis nedtrapping mot 2020. I praksis får svenske kraftselskaper med dette en skattelettelse på 5 milliarder kroner per år sammenliknet med nivået i 2016.

Håper på grønne krefter i Stortinget

På tross av skuffelsen over budsjettforslaget, har fornybarnæringen et stort håp om at grønne krefter på Stortinget kan legge til rette for økt grønn verdiskaping i Norge. Samtlige partier på Stortinget omtaler i sine programmer behovet for opprusting, vedlikehold og/eller bedre utnyttelse av eksisterende vannkraft.

Økt skjermingsrente vil utløse investeringer

I likhet med fornybarnæringen, så er også den norske prosessindustrien opptatt av at noe må gjøres med vannkraftens rammevilkår. Leder i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, uttaler følgende i en kommentar:

– Det er viktig at vi legger til rette for samfunnsøkonomisk fornuftig opprustning og utvidelse av norsk vannkraft. Dagens skatteregime fører dessverre til at mange samfunnsøkonomisk lønnsomme opprustingsprosjekter ikke blir realisert. Vi må finne en løsning på dette. En start vil være å avvise ytterligere økning i grunnrenteskatten fra 2017-nivået på 34,3 prosent og øke den såkalte skjermingsrenten til 2,5 prosent (justert for årlig inflasjon).

Problemet med dagens system er at det ikke gis fradrag for rentekostnader i grunnrenteskatten, bare et lavt skjermingsfradrag på 0,5 prosent. Det gjør at jo svakere resultat et kraftverk har, desto høyere blir den effektive skattesatsen. Dermed får vi eksempler på vannkraftverk som må betale hele resultatet sitt i skatt. Da blir det ikke særlig attraktivt å oppgradere kraftverk eller investere i nye prosjekter. En endring av skjermingsfradraget, slik at dette fastsettes med basis i en langsiktig fast realrente på 2,5 prosent justert for årlig inflasjon, vil ha rask effekt på investeringsbeslutninger og vil kunne motvirke noe av det nåværende investeringsbortfallet i norsk fornybar kraft.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne.