Energi Norge

Innhold

Statsbudsjettet: Redusert elavgift og økt vannkraftskatt

Nyhet, Skatt og økonomi

Publisert

En dame tar i mot en dokumentbunke fra en annen dame. Foto

Finansminister Siv Jensen (FrP) overleverer regjeringens forslag til statsbudsjett til stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Foto: Peter Mydske / Stortinget

Regjeringen tar et lite steg i riktig retning ved å redusere elavgiften, men svekker samtidig vannkraftens konkurranseevne i forslaget til statsbudsjett.

Grunnrenteskatten økes

Ordinær selskapsskattesats reduseres fra 23 til 22 prosent. Samtidig økes grunnrenteskattesatsen for vannkraften fra 35,7 til 37 prosent. Dette til tross for at regjeringen nylig har nedsatt et ekspertutvalg som skal vurdere hele vannkraftskattesystemet. Utvalget er så vidt i gang med sitt arbeid og skal levere sine anbefalinger innen 1. oktober 2019.

Siden 2014 er særskatten på vannkraft økt med 7,0 prosentpoeng, mens selskapsskatten er redusert 6,0 prosentpoeng. I regjeringens budsjettforslag ligger det ikke inne noe forslag om endring av friinntektsrenten (skjermingsrenten) i grunnrenteskatten, noe en bred koalisjon av 17 organisasjoner har bedt om for å sikre nødvendige reinvesteringer i norsk vannkraft. 

LES MER: Øker beskatningen av klimavennlig vannkraft.

Elavgiften senkes

Elavgiften foreslås redusert med én øre etter prisjustering, fra dagens 16,58 til 15,83 øre/kWh. Elavgiften strømkundene betaler (inkludert mva) blir med dette 19,79 øre/kWh. Avgiftsreduksjonen er et positivt signal om at regjeringen vil ta større hensyn til strømkundene og elektrifisering som klimatiltak.

Strømkundene betaler årlig over 14 milliarder kroner i elavgift, inkludert mva. De siste ti årene har avgiften økt med 60 prosent – mer enn det dobbelte av prisveksten i samme periode. Strømkundene betaler i tillegg Enova-avgift, elsertifikater og merverdiavgift på det hele. I perioder har avgiftene utgjort hele 40 prosent av strømregningen – som ellers består av strøm og nettleie. Derfor er det et steg i riktig retning å justere elavgiften ned. Redusert sats justeres fra 0,48 til 0,50 øre/kWh. Enova-påslaget endres ikke.

LES MER: Redusert elavgift bidrar til elektrifisering av samfunnet.

Enova styrkes

Det er positivt at regjeringen foreslår å øke Enovas bevilgninger med 345 millioner kroner til å redusere fossil energibruk, særlig i transportsektoren. Vi mener dette også har potensial til å utvikle nye arbeidsplasser og økonomisk vekst i Norge. Når det gjelder næringslivstransport, er det imidlertid skuffende at regjeringen ensidig snakker ned muligheten for en miljøavtale med tilhørende privat CO2-fond etter modell av NOx-fondet. Dette kan hemme de videre forhandlingene mellom næringslivet og staten om en miljøavtale.

CCS-prosjekter

Regjeringen foreslår å bevilge til sammen om lag 670 millioner kroner til arbeidet med fangst og lagring av CO₂. Som en del av dette er det besluttet å gjennomføre forprosjektering av fangstprosjektene til Fortum Oslo Varme og Norcem. I tillegg skal Equinor, Shell og Total gjennomføre forprosjektering av transport- og lagerprosjektet i 2019. Dette er som forventet og positivt for gjennomføringen av et nasjonalt CCS-prosjekt.

Ingen nettutjevning

Olje- og energidepartementet følger opp Stortingets anmodningsvedtak om å utrede utjevning av nettariffer, gjennom en bred omtale i budsjettet. Basert på utredninger fra NVE om den samlede reguleringen av kraftnettet, konkluderer regjeringen med at det ikke skal innføres en ordning for utjevning av nettariffer.

Regjeringen skriver i sin konklusjon at utjevning av tariffene vil svekke insentivene til effektiv drift av nettselskapene fordi koblingen mellom nettselskapet sine kostnader og kundene sin nettleie blir svekket, noe som kan føre til økende kostnader for samfunnet som helhet.

LES MER: Se side 145 i Prop 1S OED

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: