I juni utnevnte regjeringen et eget ekspertutvalg som skal gjennomgå beskatningen av norsk vannkraftproduksjon. På mandagens høringsmøte var Energi Norge til stede for å gi innspill til det videre arbeidet.
– Vi påpekte overfor ekspertutvalget hvor viktig det er at den vurderingen som nå gjøres av skattesystemet fører til at det blir lagt til rette for opprusting av vannkraftverk, sier administrerende direktør Oluf Ulset i Energi Norge.
En rekke organisasjoner deltok i innspillmøtet, blant andre NHO, LO, Norsk Industri, El og IT Forbundet, Zero, Distriktsenergi, KS Bedrift, Kraftfylka, Norwea og LVK. Det var unison enighet om at grunnrenteskatten for vannkraft må endres for å sikre investeringer i selve ryggraden i det norske kraftsystemet.
Energi Norges overleverte også et skriftlig innspill til ekspertutvalget under møtet. Dette er utarbeidet gjennom en omfattende prosess med medlemsbedriftene, hvor flere utvalg og fagfora har vært involvert. Les innspillet her.
Negative virkninger
– Vannkraftbeskatningen hindrer i dag viktige investeringer og samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i vannkraftsektoren. Grunnrenteskatten har gått fra å være skatt på særskilt høy avkastning, til skatt på helt normal og i noen tilfeller negativ avkastning, sier Ulseth.
Energi Norge peker i innspillet på det vi mener er de viktigste virkningene og samfunnsøkonomiske kostnadene dagens skattesystem fører til. Disse er:
- Samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer blir ikke gjennomført.
- Vannkraftens konkurranseevne svekkes vis-á-vis andre teknologier og land.
- Staten og andre skattekreditorer får store inntekter før investor får tilbakebetalt.
- Det samlede skattetrykket blir svært høyt og svekker soliditeten og investeringsevnen.
- Systemet er komplekst og medfører store administrative kostnader.
Nye funksjonskrav
I mandatet bes utvalget spesielt om å vurdere uheldige vridninger som gjør at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter ikke blir lønnsomme for selskapene og dermed ikke realisert. I innspillet har Energi Norge derfor redegjort for vannkraftens utvikling siden Energiloven kom i 1991, samt virkningen av skattesystemet slik det fungerer i dag.
Videre peker Energi Norge på fire funksjonskrav som må stilles til et revidert skattesystem:
- Skattesystemet må sett som helhet ikke påvirke investeringsbeslutninger.
- Virksomheter og prosjekter med normal avkastning må ikke betale mer enn normal skatt.
- Normalavkastningen må skjermes fra grunnrenteskatt.
- Effektiv skattesats må ikke øke med fallende lønnsomhet.
-
Les Energi Norges innspill til regjeringens ekspertutvalg som skal gi en helhetlig vurdering av skatteregimet for vannkraften (november 2018).