Energi Norge overleverte mandag sitt innspill til regjeringens ekspertutvalg som skal vurdere beskatning av vannkraftverk. Administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge og leder for utvalget Per Sanderud.
Høyt skattetrykk hindrer lønnsomme investeringer i vannkraft og virker konkurransevridende til fordel for andre teknologier og naboland. Det er næringens hovedbudskap som ble fremført for regjeringens ekspertutvalg.
I juni utnevnte regjeringen et eget ekspertutvalg som skal gjennomgå beskatningen av norsk vannkraftproduksjon. På mandagens høringsmøte var Energi Norge til stede for å gi innspill til det videre arbeidet.
– Vi påpekte overfor ekspertutvalget hvor viktig det er at den vurderingen som nå gjøres av skattesystemet fører til at det blir lagt til rette for opprusting av vannkraftverk, sier administrerende direktør Oluf Ulset i Energi Norge.
En rekke organisasjoner deltok i innspillmøtet, blant andre NHO, LO, Norsk Industri, El og IT Forbundet, Zero, Distriktsenergi, KS Bedrift, Kraftfylka, Norwea og LVK. Det var unison enighet om at grunnrenteskatten for vannkraft må endres for å sikre investeringer i selve ryggraden i det norske kraftsystemet.
Energi Norges overleverte også et skriftlig innspill til ekspertutvalget under møtet. Dette er utarbeidet gjennom en omfattende prosess med medlemsbedriftene, hvor flere utvalg og fagfora har vært involvert. Les innspillet her.
– Vannkraftbeskatningen hindrer i dag viktige investeringer og samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i vannkraftsektoren. Grunnrenteskatten har gått fra å være skatt på særskilt høy avkastning, til skatt på helt normal og i noen tilfeller negativ avkastning, sier Ulseth.
Energi Norge peker i innspillet på det vi mener er de viktigste virkningene og samfunnsøkonomiske kostnadene dagens skattesystem fører til. Disse er:
I mandatet bes utvalget spesielt om å vurdere uheldige vridninger som gjør at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter ikke blir lønnsomme for selskapene og dermed ikke realisert. I innspillet har Energi Norge derfor redegjort for vannkraftens utvikling siden Energiloven kom i 1991, samt virkningen av skattesystemet slik det fungerer i dag.
Videre peker Energi Norge på fire funksjonskrav som må stilles til et revidert skattesystem:
Les Energi Norges innspill til regjeringens ekspertutvalg som skal gi en helhetlig vurdering av skatteregimet for vannkraften (november 2018).
Kraftskatteregimet for vannkraft med påstemplet merkeytelse over 10 MVA består av seks elementer som skal ivareta ulike formål. Flere av disse skatteelementene kan føre til at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer blir bedriftsøkonomisk ulønnsomme etter skatt. Det gjelder spesielt grunnrenteskatten med dagens utforming, men også eiendomsskatt og konsesjonsbaserte ordninger. Samlet kan kraftskatteregimet være en barriere for gjennomføring av samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter. Vi kan ikke se at dagens rammevilkår kan medføre motsatt utfall.
Gjeldende utforming av grunnrenteskatten skaper utvilsomt vridninger i selskapenes lønnsomhetsvurderinger. Friinntektsrenten som skal kompensere for at ikke alle investeringer kommer til fradrag umiddelbart, fastsettes i dag som statskasseveksler med 12 måneders løpetid. Denne referanserenten er uegnet for vannkraftinvesteringer med svært lang tidshorisont, og der de samme fradragene fordeles over opp til 67 år. For inntektsåret 2017 ble friinntektsrenten fastsatt til 0,4 prosent. Kraftselskapene finansierer seg til en kostnad som er betydelig høyere enn denne skjermingsrenten. Effektiv beskatning vil da langt overstige marginalskattesatsen og en skattemodell som er ment å skulle være risikodempende fremstår for aktørene som risikoøkende. Friinntektsrenten må økes og alternative, nøytrale grunnrenteskattemodeller vurderes.
Skattebelastningen for vannkraft er svært høy og har vært økende sammenlignet med andre teknologier de senere årene. Kombinert med de uheldige egenskapene ved dagens skattemodell nevnt ovenfor, bidrar dette til å svekke vannkraftens konkurranseevne vis-á-vis andre teknologier og land. Dette forholdet kan illustreres ved å analysere virkningene av vannkraftskatt på vindkraftanlegg. Selv om moderne vindkraft har om lag samme kostnadsnivå som ny vannkraft, er det liten tvil om at et slikt skatteregime på vind ville ha satt en effektiv stopper for mange vindkraftprosjekter.
Dette kan løses ved at kraftprodusentenes netto kostnad ved eiendomsskatt, konsesjonsavgift og konsesjonskraft trekkes fra krone for krone i utlignet skatt til staten (ordinær selskapsskatt og grunnrenteskatt), i stedet for i skattegrunnlaget, etter samme modell som for naturressursskatten. Da vil kommuner og fylkeskommuner få sin del av inntektene uten at det skaper vridninger for selskapenes lønnsomhetsvurderinger.