Energi Norge

Innhold

Skatteforslag vil gi mer vannkraft – men løser bare halve problemet

Nyhet, Skatt og økonomi

Publisert

Foto: Inngangspartiet til Jøssang kraftverk

Jøssang kraftverk gikk nærmere ni millioner i minus i 2018. Likevel måtte det betale 2,5 millioner i grunnrenteskatt. Foto: Lise Bjelland / Lyse

Regjeringen vil lette på skatten for nye vannkraftprosjekter, men beholder det høye skattetrykket på eksisterende kraftverk. En god start, men løser bare halve problemet, mener Energi Norge.

Regjeringen la i dag frem sitt forslag til statsbudsjett for 2021. Her foreslår de å innføre en kontantstrømskatt for nye vannkraftprosjekter, hvor investeringskostnaden kommer til fradrag umiddelbart. For eksisterende vannkraftverk videreføres dagens skatteregime

– Det er bra at regjeringen nå erkjenner at skattesystemet hindrer investeringer i vannkraften. Forslaget om kontantstrømskatt for nye prosjekter vil gjøre det mer lønnsomt å modernisere og utvide eldre kraftverk. Men vannkraften vil fortsatt være Norges tyngst beskattede næring, hvor enkelte kraftverk betaler mer enn hele overskuddet i skatt. Det svekker selskapenes evne til å finansiere nye prosjekter, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge.

Løser ikke grunnleggende problem

Regjeringens forslag løser ikke det grunnleggende problemet, nemlig at ordinære overskudd fra de eksisterende kraftverkene belastes med ekstraordinært høy grunnrenteskatt. Energi Norge mener at skjermingsfradraget i grunnrenteskatten må økes, slik at den normale avkastningen skjermes. Dette prinsippet var Finansdepartementet enig i da særskatten for vannkraft ble innført i 1997.

En samlet fornybarnæring med støtte fra NHO, LO, kommunene og miljøbevegelsen har tatt dette opp med regjeringen gjentatte ganger.

Forventer forbedring av forslaget

– Vi forventer at forhandlingene i Stortinget vil bidra til en forbedring av regjeringens forslag. Både Frps dokument 8-forslag og merknader fra Ap og Sp i revidert nasjonalbudsjett, legger vekt på at vannkraftens normalavkastning må skjermes fra grunnrenteskatt. Vi venter at partiene vil holde fast ved dette prinsippet også når budsjettforhandlingene starter i Stortinget, sier Kroepelien.

Mens resten av norsk næringsliv har fått redusert selskapsskatt de senere årene, har staten økt grunnrenteskatten på vannkraft. Dermed er skattetrykket på kraftprodusentene blitt større, noe som nylig ble bekreftet av Statistisk sentralbyrå. Et skrekkeksempel er Jøssang kraftverk i Rogaland, som gikk nærmere ni millioner i minus i 2018. Likevel måtte det betale 2,5 millioner i grunnrenteskatt. Det todelte skatteregimet som er foreslått vil ikke hjelpe for slike kraftverk som allerede er oppgradert.

LES OGSÅ: Ny vannkraft kveles av skattesystemet (NRK Ytring)

LES OGSÅ: Spørsmål og svar om vannkraftskatt

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: