Derfor er strømprisen høyere i år enn i fjor

Nyhet, Strømnett, Strømmarked

Publisert

To menn på inspeksjon av en kraftmast på en snøkledd fjelltopp. Foto

Prisøkningen på strøm etter nyttår skyldes i hovedsak tørrere og kaldere vær. Foto: Statnett

Strømprisene i Sør-Norge ble ekstremt høye i andre halvdel av 2021. Hvorfor gikk prisene så kraftig opp, og hva kan vi gjøre for å skjerme forbrukerne på kort og lengre sikt? Her er svar på noen av de vanligste spørsmålene.

I 2020 var gjennomsnittlig spotpris på kraftbørsen Nord Pool 11,6 øre per kilowattime. Det er den laveste årsprisen som noen gang har vært registrert på børsen. I 2021 var prisen i snitt 63,4 øre per kilowattime – som er den høyeste i historien. Strømmen utgjør normalt én tredel av samlet regning, ved siden av nettleie, moms og andre avgifter. 

Hvorfor var prisene så lave i 2020?

De lave strømprisene skyldtes god tilgang på kraft i kombinasjon med lavere strømforbruk enn normalt. Svært mye regn og snø i fjellet og gode vindforhold ga rekordhøy kraftproduksjon. I tillegg var 2020 det varmeste året som noen gang er målt, dermed brukte vi mindre strøm til oppvarming. På toppen av dette var det begrenset kapasitet på kablene til våre naboland, noe som reduserte muligheten til å eksportere overskuddskraft. 

Hvorfor ble prisene så mye høyere i 2021? 
  • Ekstreme energipriser på kontinentet smittet over på prisene i Norden, fordi vi er tett sammenkoblet. Gassprisene ble omtrent firedoblet og CO2-prisene doblet i løpet av året. 
  • Uvanlig lite nedbør i andre halvår ga mindre "drivstoff" til vannkraftproduksjon. Fyllingsgraden i kraftmagasinene var opptil 20 prosentpoeng under normalen. 
  • Norge har fått to nye kabler til Europa som forsterket priseffekten, men som normalt vil bidra til å dempe prisene i vinterhalvåret når vi har lite vann i magasinene. 
  • I tillegg førte en kald vinter og vår til høyere forbruk av strøm til oppvarming.  
Hvor mye høyere ble strømregningen sammenliknet med et normalår? 

Spotprisen i 2021 var 63,4 øre per kilowattime, mens prisen i de mer normale årene 2018 og 2019 lå rundt 40 øre. Det betyr at en husholdning med et forbruk på 16.000 kilowattimer betalte rundt 4700 kroner mer enn normalt, inkludert moms. Regnestykket tar ikke hensyn til regionale forskjeller og utbetaling av strømstøtte i desember 2021. 

Hva sier markedet om prisutsiktene for 2022? 

Månedskontraktene i det nordiske markedet til og med april handles nå for mellom 70 og 90 øre per kilowattime på Nasdaq-børsen. Utover våren er prisene ventet å legge seg mellom 40 og 50 øre (ekskl. nettleie og statlige avgifter). Men spotprisen som de fleste strømavtaler er knyttet opp mot, kan svinge både over og under dette – og variere mellom landsdelene. Det avhenger blant annet av energiprisene i Europa og av nedbør, vind og temperatur her hjemme. 

Hvordan kan vi sikre at folk har råd til å betale strømregningen sin? 

Alt tyder på at dette er en midlertidig priskrise, som bør løses med midlertidige tiltak. Den statlige strømstøtten er viktig for å dempe de ekstreme regningene nå i vinter. Når vi kommer over pristoppen til våren, bør flere vurdere fastprisavtaler på strøm. På lengre sikt må vi sørge for at kraftselskapene gis mulighet til å levere den strømmen som markedet etterspør.   

Hva med forslaget om en statlig makspris på strøm? 

Fordelen med å beholde dagens strømmarked, er at det gir balanse mellom tilbud og etterspørsel på kort og lang sikt. Med en statlig makspris på for eksempel 50 øre/kWh, svekkes konkurransen og kundene risikerer å betale for mye over tid. I motsatt situasjon, når det er knapphet på strøm, mister vi prismotivasjonen for å spare på forbruket. Da øker faren for rasjonering. 

Hva kan jeg selv gjøre for å spare på strømmen? 

I en vanlig bolig brukes minst halvparten av strømmen til oppvarming. Deretter følger varmtvann. Skru av varmen i rom du ikke bruker (men sjekk at ikke vannrør fryser). For hver grad du senker innetemperaturen, reduseres energikostnadene med rundt fem prosent. Et annet tips er å montere tettelister rundt dører og vinduer. En litt større investering er å installere varmepumpe eller rentbrennende vedovn. Her finner du flere sparetips

Hvorfor har strømprisen i Midt- og Nord-Norge vært mye lavere enn i sør?

Det er mye vann i magasinene i Midt- og Nord-Norge og sammen med mye ny vindkraft i Nord-Sverige gir det mye billig kraftproduksjon i de nordlige regionene. Det er imidlertid ikke nok kapasitet på strømlinjene sørover og over grensa mot Sverige til å frakte overskuddskraften til Sør-Norge. Da presses prisene i Nord og Midt-Norge ned. 

Hvorfor påvirkes norske strømpriser så mye av Europa? 

Norge fikk sin første strømkabel til Sverige i 1960. Siden den gang har vi koblet oss sammen med en rekke andre land. Det gir tryggere strømforsyning og bedre utnyttelse av kraftressursene, men fører også til at vi blir mer påvirket av prisene i våre naboland. Norge har likevel hatt Europas laveste strømpriser i over 20 år – og slik vil det fortsette. 

Hva betyr de nye kablene til Tyskland og England for strømprisen? 

Statnetts to nye kabler er ventet å øke strømprisen i Norge med 3-5 øre per kilowattime i gjennomsnitt over flere år. Normalt vil de bidra til jevnere priser gjennom året – altså noe lavere om vinteren og noe høyere om sommeren. Priseffekten er moderat og vil ikke føre til kontinentale strømpriser i Norge. NVEs analyser viser at uten mellomlandskabler kunne strømprisene i Norge vært to-tre ganger høyere om vinteren

Hva betyr økt vindkraftproduksjon for prisene? 

Rundt åtte prosent av den årlige kraftproduksjonen i Norge kommer nå fra vindkraft. Mer vindkraft bidrar til lavere strømpriser. Men ettersom produksjonen varierer etter vindforholdene, vil vi også få mer ustabile priser. Derfor er det viktig å videreutvikle den mer fleksible vannkraften som kan regulere produksjonen opp og ned etter behov. 

Har det noe å si for prisen hva slags strømavtale jeg har? 

Tre av fire norske strømkunder har en avtale koblet til spotprisen på den nordiske kraftbørsen Nord Pool. Det vil si at strømregningen følger svingningene i markedet. Dersom du ønsker mer forutsigbare kostnader, bør du vurdere en fastprisavtale. Men da er det lurt å vente til våren, når slike avtaler normalt er rimeligere.  

Hvordan vil prisene utvikle seg i årene fremover, når vi skal bruke stadig mer strøm? 

Ifølge NVEs kraftmarkedsanalyse vil kraftforbruket i Norge øke med over 25 prosent frem mot 2040, grunnet elektrifisering og industriutbygging. Forbruket øker raskere enn utbyggingen av ny kraftproduksjon. Gjennomsnittlig strømpris er ventet å ligge rundt 50 øre/kWh. På kort sikt vil prisene være svært væravhengige, slik vi har sett de siste årene. 

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: