Derfor er strømprisen uvanlig høy

Nyhet, Strømnett, Strømmarked

Publisert

Kraftmast i forgrunnen med by og jorde i bakgrunnen

Alt du lurer du på noe om strømprisene og hvorfor de er så høye akkurat nå.

Strømprisene i Sør-Norge har vært uvanlig høye fra andre halvdel av 2021. Hvorfor gikk prisene så kraftig opp, og hva kan vi gjøre for å skjerme forbrukerne på kort og lengre sikt? Her er svar på noen av de vanligste spørsmålene.

I 2020 var gjennomsnittlig spotpris på kraftbørsen Nord Pool 11,6 øre per kilowattime. Det er den laveste årsprisen som noen gang har vært registrert på børsen. I 2021 var prisen i snitt 63,4 øre per kilowattime – som er den høyeste i historien. Deretter har prisene fortsatt å stige. Strømmen utgjør normalt én tredel av samlet regning, ved siden av nettleie, moms og andre avgifter.

Hvorfor ble prisene så mye høyere fra høsten 2021?
  • Russlands gasskrig mot Europa, med svært reduserte leveranser, har ført til skyhøye energipriser. Disse slår hardt inn i det europeiske strømmarkedet som også Norge er en del av.
  • Sør- og Østlandet har opplevd det tørreste året på over 20 år. Det har gitt mindre "drivstoff" til kraftproduksjon. Kraftmagasinene har i høst vært 20-30 prosentpoeng lavere enn normalt. 
  • Fransk kjernekraft går for halv maskin grunnet vedlikehold og rustproblemer, og tørken i Europa har rammet både vannkraft og transport av kull til kullkraftverk på tørrlagte elver.
  • Norge har fått to nye kabler til Europa som forsterker priseffekten, men som normalt vil bidra til å dempe prisene i vinterhalvåret når vi har lite vann i magasinene.
Hvordan har prisene utviklet seg videre i 2022?

Gjennomsnittlig spotpris for Østlandet (NO1) var i første halvår 1,56 kroner per kilowattime (ekskl. mva). Det vil si nesten tre ganger høyere enn samme periode i fjor. Prisene for resten av Sør-Norge har vært på samme nivå. Strømstøtten har imidlertid dekket 80 prosent av prisen over 70 øre/kilowttime (inntil 5000 kWh per måned). Det vil si at faktisk pris har vært rundt 87 øre/kWh. I Midt- og Nord-Norge har prisene vært betydelig lavere, og lavere enn samme periode året før.

Hvordan hadde strømprisen i Norge vært uten energikrisen i Europa?

Uten Russlands struping av gassforsyningen, kunne strømprisen i Norge ligger rundt 50 øre per kilowattime, ifølge analyseselskapet Volue Insight. Norske strømpriser i har i årevis fulgt gassprisene på kontinentet, og disse er mangedoblet siden høsten 2021. Slik har det vært helt tilbake til 2005 - altså mange år før strømkabelen til Tyskland ble satt i drift. 

Hvordan kan vi sikre at folk har råd til å betale strømregningen sin? 

Staten bør opprettholde støttetiltak så lenge priskrisen varer. Strømstøtten til husholdninger er viktig for å dempe de ekstreme regningene, og elavgiften bør fjernes permanent. I tillegg bør det innføres en begrenset og treffsikker støtteordning for særlig utsatte bedrifter. Når vi kommer over pristoppen, bør flere vurdere fastprisavtaler på strøm. I tillegg må det legges til rette for mer kraftproduksjon, som i seg selv vil bidra til lavere strømpriser.

Hva betaler jeg for strømmen med den nye støtteordningen fra 1. september 2022?

Fra 1. september dekkes 90 prosent av strømprisen over 70 øre per kilowattime. Hvis gjennomsnittlig strømpris for måneden er 2 kr/kWh (inkl. mva.) betaler du 1,03 kr/kWh. Hvis prisen er 4 kr/kWh, betaler du 1,2 kr/kWh. Hvis prisen er 6 kr/kWh, betaler du 1,4 kr/kWh. I tillegg kommer nettleie, elavgift og Enova-avgift som typisk kan være rundt 50 øre per kilowattime (inkludert mva). Du kan beregne din totale strømregning på VGs strømkalkulator.

Hva med forslaget om en statlig makspris på strøm? 

Alle fageksperter, inkludert Konkurransetilsynet, advarer mot å innføre makspris på strøm. Det vil svekke folks motivasjon til å spare på strømt når det er for lite av den. I verste fall kan det føre til rasjonering. I en motsatt situasjon vil makspris svekke konkurransen, slik at kundene risikerer å betale for mye over tid. Dagens strømmarked gir best balanse mellom tilbud og etterspørsel, og det er bred faglig enighet om at strømstøtte er et bedre virkemiddel for å skjerme kundene.  

Hva kan jeg selv gjøre for å spare på strømmen? 

I en vanlig bolig brukes minst halvparten av strømmen til oppvarming. Deretter følger varmtvann.  Det beste tipset er derfor å senke innetemperaturen, skru av varmen i rom du ikke bruker og ta kortere dusjer. For hver grad du senker temperaturen, reduseres energikostnadene med rundt fem prosent. Et annet tips er å montere tettelister rundt dører og vinduer. En litt større investering er å installere varmepumpe eller rentbrennende vedovn. Her finner du flere sparetips

Hvordan påvirker de høye strømprisene forbruket vårt?

Strømforbruket i Sør-Norge ble redusert med ni prosent fra vinteren 2020-21 til vinteren 2021-22, ifølge en analyse fra NVE. Da er frobruket korrigert for endringer i temperaturen. Tall fra Gudbrandsdal Energi viser at gjennomsnittskunden har redusert sitt årsfrobruker med 13 prosent etter at prisene gikk kraftig opp. Dette viser at folk er blitt mer bevisste på å spare på strømmen. 

Hvorfor er strømprisen i Midt- og Nord-Norge lavere enn i sør?

Det er mye vann i magasinene i Midt- og Nord-Norge og sammen med mye ny vindkraft i Nord-Sverige gir det mye billig kraftproduksjon i de nordlige regionene. Det er imidlertid ikke nok kapasitet på strømlinjene sørover og over grensa mot Sverige til å frakte overskuddskraften til Sør-Norge. Da presses prisene i Nord og Midt-Norge ned. 

Har Norge nå like høye strømpriser som andre land i Europa?

I perioden januar-august 2022 har Sør-Norge i gjennomsnitt hatt lavere strømpriser enn de landene vi er koblet sammen med, med unntak av Sverige. I Sør-Norge var prisen 181 øre/kWh (eksl. avgifter og nettleie), mens i Tyskland var den 236 øre/kWh og Frankrike hadde 282 ør/kWh. Se også analyse fra august her.

 

 

Hvorfor påvirkes norske strømpriser så mye av Europa? 

Norge fikk sin første strømkabel til Sverige i 1960. Siden den gang har vi koblet oss sammen med en rekke andre land gjennom totalt 17 forbindelser. Det gir tryggere strømforsyning og bedre utnyttelse av kraftressursene, men fører også til at vi blir mer påvirket av prisene i våre naboland. Over tid har Norge hatt Europas laveste strømpriser. Alternativet til kraftsamarbeid er at Norge må bygge ut svært mye mer kraftproduksjon for å sikre seg i perioder med lite nedbør og vind.

Hva betyr de nye kablene til Tyskland og England for strømprisen? 

Prisvirkningen av kablene til Tyskland og England utgjør rundt 10 prosent av de uvanlig høye strømprisene siden høsten 2021. En ferskere analyse anslår at priseffekten høsten 2022 var rundt 25 prosent. Strømprisene i Sør-Norge ville vært rekordhøye også uten disse kablene, fordi vi påvirkes gjennom de 15 øvrige forbindelsene til våre naboland. Kablene er vår forsikring i tørre og kalde år, og bidrar normalt til jevnere priser gjennom året. NVEs analyser viser at uten mellomlandskabler kunne strømprisene i Norge vært to-tre ganger høyere om vinteren

Hvorfor kan vi ikke bare redusere krafteksporten for å få ned prisene?

Krafteksporten er allerede kraftig redusert høsten 2022. Flere uker har vi hatt netto import til Sør-Norge, grunnet svært høye strømpriser i landsdelen. EØS-avtalen tillater at Norge begrenser eksporten av strøm, dersom det er nødvendig for forsyningssikkerheten. Men dette kan ikke gjøres bare for å presse ned strømprisene, ifølge juridiske vurderinger fra NVE. I så fall risikerer vi at våre naboland gjør det samme i perioder når Norge er kritisk avhengig av å importere strøm.

Er det riktig at økt kraftproduksjon i Norge bare vil føre til høyere eksport?

Nei, økt kraftproduksjon vil isolert sett føre til lavere strømpriser i Norge. Prisene bestemmes av tilbud og etterspørsel på kraftbørsen Nord Pool. Dersom kraftproduksjonen og dermed tilbudet økes, vil prisene falle. Dersom forbruket og dermed etterspørselen øker, vil prisene stige. Forholdet mellom produksjon og forbruk i Norge kalles kraftbalanse. Med en sterk kraftbalanse vil strømprisene i Sør-Norge bli markant lavere, ifølge en analyse fra NVE.

Tjener kraftprodusentene mer på å selge strømmen til f.eks. Tyskland enn til Norge?

Nei, kraftprodusentene får den prisen som gjelder i prisområdet hvor kraftverket ligger. Produsenten bestemmer ikke om kraften skal brukes i Norge eller et annet land – det er heller ikke fysisk mulig. Når Norge eksporterer kraft til et land med høyere priser, oppstår det som kalles flaskehalsinntekter (differansen mellom norsk og utenlandsk pris). Denne gevinsten deles mellom Statnett og landet som eier den andre halvdelen av kabelen. Inntektene bidrar til lavere nettleie i Norge.

Burde kraftprodusentene spart mer vann i magasinene til vinteren?

Det hydrologiske året 2021-22 på Sør-Østlandet har vært det tørreste på 26 år. Det har gitt mindre vann til kraftproduksjon enn normalt og ført til rekordlave vannmagasiner. Kraftselskapene i Sør-Norge har derfor redusert produksjonen for å spare vann til vinteren. I høst er det i hovedsak produsert med ressurser som ikke kan lagres (vindkraft, elvekraft og mindre magasiner), samt av hensyn til minstevannsføring og andre konsesjonskrav i vassdragene. (Se ukentlige rapporter)

Hva betyr økt vindkraftproduksjon for prisene? 

Rundt åtte prosent av den årlige kraftproduksjonen i Norge kommer nå fra vindkraft. Mer vindkraft bidrar til lavere strømpriser. Men ettersom produksjonen varierer etter vindforholdene, vil vi også få mer ustabile priser. Derfor planlegger kraftselskapene også utbygging av mer fleksibel vannkraft som kan regulere produksjonen opp og ned etter behov. 

Har det noe å si for prisen hva slags strømavtale jeg har? 

De fleste norske husholdninger har en strømavtale som følger spotprisen på kraftbørsen Nord Pool. Bare fire prosent hadde fastprisavtale i 2021 (noe høyere nå), mot 24 prosent i Sverige og over 50 prosent i Danmark og Finland. Dersom du ønsker mer forutsigbare kostnader, bør du vurdere en fastprisavtale. Men da er det lurt å vente til prisene har falt noe mer tilbake til normalen. Regjeringen jobber med en skatteendring som på sikt vil øke tilbudet av bedre fastprisavtaler.

Hvordan vil prisene utvikle seg i årene fremover, når vi skal bruke stadig mer strøm? 

Ifølge NVEs kraftmarkedsanalyse vil strømforbruket i Norge øke med over 25 prosent frem mot 2040, grunnet elektrifisering og industriutbygging. Gjennomsnittlig strømpris er på sikt ventet å ligger rundt 50 øre/kWh, men det er stor usikkerhet knyttet til markedet nå. Forbruket øker raskere enn utbyggingen av ny kraftproduksjon, noe som kan føre til kraftunderskudd i Sør-Norge allerede i 2025.  

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: