Energi Norge

Innhold

Forsyningssikkerhet og beredskap

Bilde av mann med kjeledress, en isolator og en strømmast

Foto: Statnett

Et robust kraftsystem med en god beredskap er avgjørende for å sikre samfunnets interesser.

Kraftsystemet er et av de viktigste infrastrukturene i landet. Uten elektrisitet stopper de fleste av de vitale tjenestene samfunnet er avhengig av. Kraftsystemet er utsatt for flere eksterne trusler, primært ekstreme klimatiske påkjenninger, men også potensielt terror og sabotasje. Et robust kraftsystem med en god beredskap er avgjørende for å sikre samfunnets interesser. Samfunnets økende avhengighet av digitale løsninger representerer en økende trussel også for kraftsystemet. Utviklingen følges nøye og nye tiltak iverksettes for møte de nye truslene.

NVE samordner beredskapen

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvaret for å samordne beredskapsplanleggingen i kraftsystemet, og skal lede landets kraftforsyning under beredskap og i krig. For dette formål er det etablert en landsomfattende organisasjon - Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) - bestående av NVE og de virksomheter som står for kraftforsyningen. Dette omfatter alle enheter som eier eller driver kraftproduksjon med tilhørende vassdragsregulering, overføring og distribusjon av elektrisk kraft og fjernvarme.

Gjennom egne forskrifter for beredskap og kraftrasjonering har NVE utviklet et detaljert regelverk som aktørene i kraftsystemet må følge og slik lagt til rette for å møte utfordringene. Videre er det etter initiativ fra NorCERT og NVE etablert et krise responsteam for kraftsektoren - KraftCERT - for å støtte hele kraftbransjen både i forebyggende arbeide og i håndtering av IKT- trusler og hendelser.

Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon

Beredskapsoppfølgingen i kraftforsyningen er organisert gjennom Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO). Alle enheter i KBO har en selvstendig plikt til å sørge for effektiv sikring og beredskap og iverksette tiltak for å forebygge, begrense og håndtere virkningene av ekstraordinære situasjoner. Alle kriser skal i utgangspunktet håndteres på lavest mulig effektive nivå, av de som har ansvaret til daglig og med minst mulig endringer i forhold til ordinær organisering av virksomhetene. NVE setter rammer, gir veiledning, tilrettelegger øvelser og fører tilsyn med alle selskaper innen KBO.

KBO skal kunne løse oppgaver i fred ved skade på kraftanlegg som følge av naturgitte forhold, teknisk svikt, terror- eller sabotasjeaksjoner, samt i forbindelse med rasjonering etter energiloven. For disse formål skal KBO forberede, etablere og opprettholde en struktur som gir alle relevante ledd i kraftforsyningen oppgaver og ansvar for effektivt å kunne håndtere ekstraordinære situasjoner i kraftforsyningen med tilhørende vassdragsanlegg.

NVE samarbeider i tillegg med både nasjonale og internasjonale aktører i arbeidet for en bedre forsyningssikkerhet.

NVEs samarbeid om energiforsyningsberedskap omfatter både andre offentlige etater, samt nordiske og europeiske aktører. 

De viktigste truslene

De mest sentrale truslene for det norske kraftsystemet er ytre påvirkninger i form av ekstremvær, og tilsiktede eller utilsiktede fysiske påkjenninger eller skade eks. sabotasje, hærverk, terror, menneskelig svikt, konstruksjonsfeil ol. Forventede klimaendringer vil være utfordrende for kraftbransjen og påvirke energisystemets leveringspålitelighet. Det er særlig forventninger om et våtere og mer intenst klima som vil ha betydning.  I tillegg vil samfunnets økende avhengighet og introduksjon av digitale styrings- og kommunikasjonsløsninger åpne nye interne og eksterne sårbarheter i kraftsystemet. Gjennomgående er leveringspåliteligheten i norsk energiforsyningen høy.

Klimaendringene er en trussel

Det har vært 16 ekstremvær siden 2011 hvor ca. halvparten har gitt vind og snøfall som har medført mange og samtidige avbrudd i forsyningen, som har påvirket påliteligheten i store deler av landet. Gjennomførte studier gir klare indikasjoner på at antallet ekstremværsituasjoner vil øke fremover.

Avbruddene under ekstremvær skyldes i stor grad at trær, pga sterk vind og/eller snøfall, faller over kraftledninger og bryter forsyningen. Flere virkemidler har vært vurdert for å forebygge dette, bl.a. bredere ryddegater, høyere master og mer kabling. De fleste av disse tiltakene er relativt kostnadskrevende og flere har estetisk negative virkninger.

En vesentlig utfordring for nettselskapene i forbindelse med ekstremværene, er blant annet begrenset ressurstilgang til gjenoppretting av forsyningen etter omfattende feil. En annen viktig faktor er hensynet til liv og helse for de montører som skal ivareta feilrettingen når de ekstreme værsituasjonene pågår. 

Løsninger som felles ressursbruk blant selskapene, forbedrede risiko- og sårbarhetsanalyser, bedre logistiske og utstyrsmessige forberedelser, valg av nettløsninger som unngår værutsatte områder og mer systematisk skogrydding er eksempler på lite kostnadskrevende tiltak som har hatt god effekt.  

Ekstremvær som har hatt konsekvenser for kraftsystemet:

Ekstremværet Dagmar 1. juledag og natt til 2. juledag 2011

I underkant av 421 000 kunder var uten strømforsyning i mer enn time. Over 35 000 kunder var uten strøm i mer enn 24 timer, og over 10 000 kunder i mer enn 48 timer. Verst rammet var fylkene Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Hovedårsaken til strømbruddene – og at de ble så langvarige – skyldtes at nettet samlet sett ikke tålte påkjenningen fra ekstremværet.

Ekstremværet Hilde 16.- 17. november 2013

Vestlig sterk storm og kortvarig orkan i Trøndelag og Helgeland med lokale vindkast på 40-50 m/s inn over land. Bølgehøyden utenfor kysten av Trøndelag ble målt til nesten 14 meter. Ekstremværet forårsaket skader på strømforsyningen og omfattende strømbrudd. Rapporter fra selskapene som ble hardest rammet, viser at hovedårsak til strømbrudd var trefall over kraftledninger.

Cirka 83.000 kunder ble berørt av ekstremværet. Av disse fikk 27.674 kunder strømmen tilbake på under en time. De totale kostnadene for ikke-levert energi (KILE) for disse selskapene ble over 38 millioner kroner. I tillegg kom kompensasjonen som kunder har krav på etter 12 timer uten strøm (USLA), hvor beløpet ser ut til å bli over 12,5 millioner kroner totalt.

Ekstremværet Ivar 12. desember 2013

Sterk og kortvarig vestlig vind traff med størst kraft på Nordmøre og i Sør-Trøndelag. Nettselskapene mobiliserte raskt og med mange folk under ekstremværet. Cirka 111 000 kunder ble berørt av ekstremværet i kortere eller lengre tid. Av disse fikk over 30 000 kunder strømmen tilbake på under en time. Nesten 81 000 kunder opplevde avbrudd som varte mer enn en time, og over 29 000 kunder opplevde avbrudd som varte ut over 12 timer.

Rapporter fra selskapene viser at TrønderEnergi, tett fulgt av NTE, hadde flest berørte kunder. Med hensyn til den relative andelen, lå Selbu energiverk på topp, med 100 prosent av kundene som ble berørt. I tillegg ble over 50 prosent av kundene berørt i Gauldal Energi, Hemne Kraftlag og Svorka Energi. Det er TrønderEnergi Nett som forventet de høyeste utgiftene, med henholdsvis 25 millioner kroner i KILE-kostnader, og 10 millioner til USLA. I sum så uværte ut til å koste TrønderEnergi over 46,5 millioner kroner. For alle selskapene som har rapportert, ble det estimatet en sluttregning (til sammen) på nær 93 millioner kroner.

Ekstremværet Ole 7.og 8. februar 2015

Hardest rammet ble Lofoten og Vesterålen med middelvind tilsvarende sterk storm og vindkast opp til 50 m/s. Det ble rapportert om store skader, spesielt i Lofotkraft sitt nett. Det ble estimert at det totale antallet feilhendelser minst var i størrelsesorden 600 og at til sammen 70 000 mennesker var berørt av strømbrudd en eller flere ganger som en følge av ekstremværet. Det ble registrert at nesten 13 000 sluttbrukere var uten strømforsyning over 1 døgn. De rammede nettselskapene estimerte de totale kostnadene å være 53 millioner kroner. 346 personer deltok i den intensive fasen av gjenopprettingsarbeidet.

Ekstremværet Nina lørdag 10.januar 2015

Ekstremværet omfattet Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold og Østfold. Det var kysten på Hordaland og Rogaland som ble hardest rammet. Totalt var det rett i overkant av 250.000 kunder som mistet strømmen. De økonomiske konsekvensene var betydelige. De rammede selskapene estimerte KILE-kostnadene til i overkant av 88 millioner kroner og samlet kostnad til i overkant av 175 millioner kroner.

Tordenvær og lyn 

Tordenvær påvirker påliteligheten i kraftsystemet, både i ekstremværsituasjoner og under mer ordinære værforhold. Når lyn slår ned i kraftledninger oppstår en spenningsbølge som forplanter seg i ledningen og kan skade elektriske og elektroniske apparater på sin vei. I sin ytterste konsekvens kan slike bølger eller direkte lynnedslag føre til brann i vitale elektriske anlegg. Studier viser at forventet oppvarming av atmosfæren, økt luftfuktighet og mer ekstremvær gjør det rimelig å forvente en økt lyn- og tordenaktivitet på opp mot 25 % frem mot 2050. En slik utvikling vil øke omfanget av direkte skader som negativt vil påvirke leveringspåliteligheten. Denne tendensen kan og blir forebygget ved hjelp av ulike løsninger for vern av anleggene. 

Isbelegg kan føre til havari i nettsystemet

Isbelegg på kraftlinjer og –master kan gi betydelige mekaniske belastninger og resultere i havarier i nettsystemet som kan få store negative konsekvenser for forsyningen av elektrisitet. Økt bruk av stål i liner og master, og trasémessige tilpasninger er virkemidler som benyttes for å forebygge slike havarier, men også her er må man ta hensyn til at dette har betydelige kostnadsmessige konsekvenser. Et varmere klima med økt nedbør forventes å redusere belastningen fra ising i lavlandet langs hele kysten i Norge. I høyfjellet, og i enkelte områder i de indre deler av landet, kan man derimot få en svak økning i hyppighet av ising pga våt snø. 

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: