Energi Norge

Innhold

Mener Norge kan gå foran i klimadugnaden

Nyhet, Strømmarked, Energibruk og klima

Publisert

To menn i dress som smiler til kamera. foto

Bendik Solum Whist i Energi Norge og Jean Arnold Vinois ved Jacques Delors-instituttet fra rundebordsmøtet i Oslo 3. desember.

Energi Norge arrangerte denne uken et rundebordsmøte om status for europeisk omstilling innen klima og energi. Jean Arnold Vinois peker på Norge som et foregangsland for en klimavennlig energisektor.

Under rundebordsmøtet, som ble holdt i Oslo den 3. desember, diskuterte 20 sentrale representanter for politikk, næringsliv, fagbevegelse og frivillige organisasjoner status for europeisk klima- og energiomstilling.

– Energi Norge er opptatt av å øke kunnskapen om EUs klima- og energipolitikk blant beslutningstakere og meningsbærere slik at vi får en mer faktabasert diskusjon om energiregelverket i EØS-avtalen, sier myndighetskontakt Bendik Solum Whist i Energi Norge.

Rask omstilling

Møtet tok utgangspunkt i et innlegg fra Jean Arnold Vinois ved Jacques Delors-instituttet, som har over 25 års fartstid fra sentrale posisjoner i EU-kommisjonen innen energi.

Vinois la i sine innlegg vekt på at det europeiske arbeidet innen energi i økende grad er forbrukerfokusert. Han tydeliggjorde hvordan markedet er en driver i utviklingen for å tilby ren, sikker og rimelig energi til europeiske innbyggere og bedrifter.

Les også: Alt å vinne på krafthandel

Behovet for økt tempo i omstillingen for å nå klimamålene er stort. Her pekte Vinois på at Norge, med sin fornybare energiproduksjon, elektrifisering av transportsektoren, nordisk integrasjon og markedstilnærming, kan vise vei også for andre land. Særlig ved hjelp av god politisk styringsdialog.

2050-strategien

Under rundebordsmøtet redegjorde Vinois for status for politikk og regelverk i EU, med vekt på den fjerde energimarkedspakken (Vinterpakken) som vedtas i disse dager. Han redegjorde også for de mulige planene på energiområdet for neste Kommisjon som tiltrer høsten 2019, og for konsekvensene av Brexit. Bakteppet var EUs nye klimastrategi for 2050.

– Innleggene og diskusjonen viste at avveiningene mellom integrasjon og selvråderett er grundig drøftet, og godt ivaretatt i det regelverket som nå vedtas i Brussel. Samtidig viser det at mer samarbeid er nødvendig for å nå de ambisiøse klimamålene for 2050, sier Solum Whist.

Blant temaene som ble særlig drøftet var mellomlandskabler, elektrifisering, statsstøtte til fornybar energi, forbrukerrettigheter, CCS og hydrogen.

Les også: EUs nye strategi vil lede Europa mot å bli klimanøytralt innen 2050

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: