Energi Norge

Innhold

Effektivt kvotemarked bidrar til å nå klimamål

Nyhet, Strømmarked

Publisert

Mennesker ved talerstoler. foto

Politisk paneldebatt om Nordens bidrag til EUs energi- og klimamål med Sara Emanuelsson i Energiföretagen, Ketil Kjenseth i Venstre, Lars Erik Omland i Agder Energi og Lars Haltbrekken i SV.

Tett nordisk og europeisk samarbeid og et effektivt kvotemarked blir de viktigste faktorene for å nå klimamålene i Europa, men Norge har et ekstra ansvar for å delta i diskusjonene på rett tid.

Denne uken arrangerte Energi Norge og Fridtjof Nansens Institutt (FNI) frokostmøte om EUs energi- og klimamål: Hva blir Nordens bidrag? Samarbeidet springer ut fra et mål om å etablere en tverrfaglig møteplass og diskusjonsplattform for å spre kunnskap om Norges rolle i europeisk energi- og klimapolitikk.

– Norge og Nordens bidrag til Europas energi- og klimamål må være å gripe mulighetene i rett tid. På den måten unngår vi at Norge først får en plass rundt bordet i 2030, når delmålene skal evalueres og nye mål skal settes for et utslippsfritt Europa mot 2050, sa administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge.

Andre forutsetninger

EU har denne vinteren vedtatt flere ulike lovbestemmelser og rammebetingelser som skal sørge for at Europa når klimamålene som er satt. På frokostmøtet var det det reviderte fornybardirektivet og styringssystemforordningen som sto i fokus.

Flere aktører fra scenen var tydelige på at Norge har andre forutsetninger enn mange andre land i Europa, og at våre mål derfor må ses i lys av de faktiske forholdene her i landet.

– Norge skal bli det første fornybare og fullelektriske landet i verden, men det er ikke ønskelig at politiske mål for Norge skal settes av EU for å få til dette. Det er et effektivt kvotemarked og ambisiøse mål som vil føre til den mest samfunnsøkonomiske oppnåelsen av våre klimamål, sa juridisk rådgiver Birgitte Jourdan-Andresen i Energi Norge.

Thema Consulting presenterte en analyse, basert på utregningsmetoden i styringssystemforordningen, som viser at Norge kan få et fornybarmål på 88 prosent dersom denne metoden ikke blir korrigert etter de faktiske forhold som gjelder Norge.

Bedre samarbeid

På frokostmøtet ble det belyst at regionalt samarbeid er av stor betydning i styringssystemforordningen. Inger Østensen i olje- og energidepartementet kunne dokumentere at de allerede har gjort en rekke tiltak for å styrke samarbeidet i Norden, gjennom Nordisk Ministerråd. Østensen kunne også informere om at Tyskland har bedt om kommentarer på sin energi- og klimaplan, noe som viser at samarbeid på tvers er en viktig del av prosessen med å sette mål.

Sara Emanuelsson i Energi Norges søsterorganisasjon Energiföretagen kunne fortelle at Sverige, som medlem av EU, har bestemt seg for en ambisiøs energi- og klimaplan. Allikevel har de sett behov for ytterligere konsultasjoner på den endelige planen.

FNI presenterte sin vurdering av Tyskland, Storbritannia og Sveriges energi- og klimaplaner. Også de konkluderer med at Sverige utmerker seg med ambisiøse planer, men at den lave graden av faktisk konsultasjon og kommentarer over landegrensene er et problem.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: