Energi Norge

Innhold

Nytt fornybarmål og styrking av opprinnelsesgarantiordningen

Nyhet, Strømmarked, Energibruk og klima

Publisert

Photo by Docteur Dylan Cozian on Unsplash

Fornybardirektivet er en del av EUs vinterpakke. I direktivet er det fokus på marked, nytt økt fornybarmål og styrking av opprinnelsesgarantiordningen. Foto: Unsplash

EU-kommisjonen la i 2016 frem et omfattende forslag til nye regelverk for energimarkedet i Europa, også kjent som Ren energi-pakken. Nå er den ferdigforhandlet og vi forklarer deg de viktigste resultatene av lovforslagene.

Fornybardirektivet

Hva er nytt?

Dette regelverket bygger på fornybardirektivet fra 2009, som legger til rette for at fornybar energi fra et mer markedsorientert ståsted fortsatt skal vokse i Europa. Dette fra et europeisk utgangspunkt med betydelig fossile kilder i kraftmiksen.

Direktivet stadfester at fornybarmålet skal øke fra 27 til 32 prosent på EU-nivå, med mulighet for å gjøre det mer bindende på et senere tidspunkt. Det er et eget fornybarmål for transport som er på 14 prosent av energibruken i transportsektoren.
I 2023 skal Europakommisjonen vurdere om det må flere tiltak på plass for å nå EU-målet for 2030.

Videre følger en mer detaljert gjennomgang av endringene i direktivet.

1. Støtteordninger og subsidier

EU har bestemt at utfasing av støtteordninger skal fortsette, men ikke like raskt som Energi Norge hadde ønsket. Direktivet sier at for å nå fornybarmålet kan nasjonale støtteordninger finne sted, men med størst mulig markedsfokus.

Støtteordninger er allikevel akseptert blant annet ved små kraftinstallasjoner, slik som solceller på tak og demonstrasjonsanlegg. Se artikkel 4 underpunkter 4-7 for alle unntak

De viktigste artiklene i fornybardirektivet

Artikkel 3 - Binding overall Union target for 2030
Artikkel 4 - Support schemes for energy from renewable sources
Artikkel 5 - Opening of support schemes for electricity from renewable sources
Artikkel 6 - Stability of financial support
Artikkel 8 - Union renewable development platform and statistical transfers between Member States
Artikkel 9 - Joint projects between Member States
Artikkel 10 - Effects of joint projects between Member States
Artikkel 11 - Joint projects between Member States and third countries
Artikkel 12 - Effects of joint projects between Member States and third countries
Artikkel 13 - Joint support schemes
Artikkel 16 - Organisation and duration of the permit-granting process
Artikkel 19 - Guarantees of origin for energy from renewable sources
Artikkel 21 - Renewables self-consumers
Artikkel 22 - Renewable energy communities

Et land kan også velge å la fem prosent av pengene de har satt av til fornybarstøtte gå til selskaper og prosjekter i andre EU-land. I artikkel 5 stadfestes det at fem prosent deltakelse fra utlandet enten skal regnes ut fra ny kapasitet eller støtteordningsbudsjett. Samtidig bevares støtten til felles prosjekter og felles støtteordninger, slik Norge og Sverige har nå.

Hvert land har vært opptatt av å sikre at endringer i støtteordninger ikke skal kunne ha tilbakevirkende effekt. Dette dekkes i artikkel 6, hvor det beskrives at hvert land må publisere planer for fremtidige endringer i støtteordninger for å sikre forutsigbarhet.

2. Bærekraft og biodrivstoff

For transportsektoren kan en merke seg spesielt at det er satt begrensning for bruk av biodrivstoff. Direktivet begrenser bruk av biodrivstoff som ikke er bærekraftig nok og biodrivsoff med høy indirekte arealbruksendring (ILUC) på grunn av ulike konsekvenser

Hver type biodrivstoff må spare minst 70 prosent klimagasser for å kunne telle med til målet. Biodrivstoff som er laget av matplanter, såkalt førstegenerasjonsbiodrivstoff, begrenses til syv prosent. Les mer om dette i artikkel 25 og 26.

3. Ett kontaktpunkt for konsesjonsarbeid

Fornybardirektivet setter klare krav til at konsesjonsarbeid kun skal ha ett kontaktpunkt (One-stop Shop) og det skal ikke ta mer enn to år i saksbehandlingstid.

4. Obligatorisk med opprinnelsesgarantier

Strømleverandører som vil selge fornybar strøm, grønn strøm eller strøm som markedsføres på tilsvarende måte skal bruke opprinnelsesgarantier. Før var det mulig for selskapene å benytte seg av ordningen, mens fremover blir det obligatorisk. Ordningen vil fortsatt være frivillig for kunden.

Opprinnelsesgarantier kan utstedes fra kraftstasjoner som mottar støtte, men hvert land kan bestemme å ikke utstede fra disse om de ønsker det. Opprinnelsesgarantier vil også utvides til naturgass, varme og kuldeproduksjon.

5. Lokale fornybare energisamfunn

Både elektrisitets- og fornybardirektivet lanserer nye typer lokalt "energi-engasjement-ordninger", også kalt Citizens energy communities og Renewable energy communities. Begge ordningene gir medlemslandene stort handlerom for å definere innholdet selv. Felles for de to ordningene er at de skal holde på med produksjon, forbruk, salg eller lagring av energi, eller at de har rett til å dele energi.

Deltakelse i Renewable energy communities er kun åpen for ikke-profesjonelle aktører og kontrollen vil beholdes av medlemmer som er lokalisert i nærheten av prosjektet. Les mer om disse to ordningene her.

6. Plusskunder

Det er bestemt at plusskunder ikke kan få avgift på egenprodusert elektrisitet som går til eget forbruk. Hvert land kan derimot vurdere å sette en avgift dersom det finnes en støtteordning og om egenproduksjonen dekker mer enn 8 prosent av nasjonal elektrisitetskapasitet eller om installasjonen er større en 30 kW.

Artikkel 21 legger til grunn at plusskunder har rettigheter og plikter på en balansert måte med andre markedsaktører når kraft selges til nettet. Det er dermed en fleksibilitet for hvert medlemsland.

Hvilken betydning har endringene i fornybardirektivet for Norge?

Energi Norge er av den oppfatning at dette er et politisk mål som ikke gjelder Norge og vi merker oss at regjeringen anser at det nye europeiske fornybarmålet ikke er EØS-relevant. Derimot er statsstøtteregler og biodrivstoff EØS-relevant og viktig for kraftbransjen i Norge.

Energi Norge ser ikke behov for egne nye fornybarmål for 2030, fordi et styrket klimamål og effektivt kvotemarked bør drive en markedsbasert utvikling av ny fornybarproduksjon. Dette må selvsagt skje samtidig med utfasing av all støtte til fossil energi. Forskning og utvikling av umodne teknologier må utvikles videre og støtte bør rettes inn her. 

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: