Energi Norge

Innhold

Kunden i sentrum og nye oppgaver for nettselskapene

Nyhet, Strømmarked

Publisert

happy young family with kids in bright modern living room have fun and looking big flat lcd tv Forbruker

I Norge har vi allerede kommet langt på vei med å sette kundene i fokus, nå skal også resten av Europa få bedre rettigheter. Foto: Graphicstock

EU-kommisjonen la i 2016 frem et omfattende forslag til nye regelverk for energimarkedet i Europa, også kjent som Ren energi-pakken. Nå er den ferdigforhandlet og vi forklarer deg de viktigste resultatene av lovforslagene.

Elmarkedsdirektivet

Hva er nytt?

Målet med elmarkedsdirektivet er å sikre at EUs indre energimarked er preget av konkurranse, fleksibilitet og like rettigheter for alle. En hovedambisjon har vært å sette kunden i sentrum. Direktivet skal også gjøre markedet klart til å integrere ny fornybar kraft og kraftmarkedsreglene blir likere den nordiske modellen. 

1. Bedre rettigheter for kunden

I Norge har vi allerede kommet langt på vei med å sette kunden i sentrum, nå skal også resten av Europeerne få bedre rettigheter:

  • Kundene skal ha tilgang til uavhengig prissammenligning.
  • EU-landene skal få installert smarte strømmålere. Landene har tolv år på å gjennomføre utrullingen.
  • Kundene skal få flytende priskontrakter.
  • Kundene skal ha rett til å bytte kraftleverandør innen tre uker. Dette strammes etter hvert inn; Innen 2026 skal det tekniske byttet av kraftleverandør skje innen 24 timer.
  • Det vil bli satt detaljerte krav til informasjon for hva som skal være på fakturaen, fordi det kan være fare for at for mye informasjon vil gjøre fakturaen uklar. Energi Norge vil jobbe for å klargjøre fakturainformasjon.
2. Plusskunder med flere rettigheter

Direktivet sikrer at sluttkunder kan delta aktivt i energimarkedet ved å selge egenprodusert strøm, tilby sin fleksibilitet til markedet gjennom forbrukerfleksibilitetsavtaler og delta i såkalte beboer-energiforeninger. Disse må ses i sammenheng med fornybare energiforeninger som er beskrevet i fornybardirektivet.

Hvert land har betydelig reguleringsfrihet når det gjelder organiseringen av beboer-energiforeningene. Direktivet åpner også for at medlemsland kan legge til rette for at disse energiforeningene blir opprettet. Direktivet er uklar når det gjelder virtuelle energiforeninger, ettersom lovteksten har krav om fysisk nærhet til energiforeningen. 

De viktigste artiklene i Elmarkedsdirektivet

Artikkel 5 - Market-based supply prices

Artikkel 10 - Basic contractual rights

Artikkel 12-20 - Right to switch and rules on switching-related fees; Aggregation contract; Comparison tools; Active customers; Citizen energy communities; Demand response through aggregation; Bills and billing information; Smart metering systems; Functionalities of smart metering systems

Artikkel 24 - Interoperability requirements and procedures for access to data

Artikkel 32-36 - Incentives for the use of flexibility in distribution networks; Integration of electromobility into the electricity network; Tasks of distribution system operators in data management; Ownership of energy storage facilities by distribution system operators

Artikkel 54 - Ownership of energy storage facilities by transmission system operators

Artikkel 59 - Duties and powers of the regulatory authorities

Artikkel 62 - Duties and powers of regulatory authorities with respect to regional coordination centres

3. Legger til rette for aggregator i markedet

En aggregator er et selskap som representerer flere husholdninger og/eller virksomheter, og sammenstiller deres tilbud av fleksibilitet og tilbyr den videre i et fleksibilitetsmarked. Kundene skal ikke bli pålagt administrative eller tekniske tilleggskrav fra sin strømleverandør fordi de har en ekstra avtale med en aggregator. Vi ser nærmere på hva som er ansvarsfordelingen mellom aggregatorer, strømleverandører og kunder i slike oppsett. Les mer i artikkel 13 og 17.

4. Faser ut regulerte priser

I Norge regulerer vi ikke strømprisen til sluttkundene, men dette er fortsatt tilfellet i mange EU-land. I det nye direktivet vil man starte en gradvis utfasing av denne ordningen, fordi det vil være nødvendig for å beskytte sårbare forbrukergrupper. Det vil si at medlemslandene fortsatt vil ha muligheten til å regulere prisene innenfor en gitt tidsperiode, men de må rapportere til EU om sin progresjon mot å avskaffe regulerte priser. Innen 2025 skal Kommisjonen levere en overordnet progresjonsrapport for alle EU-land, som kan inneholde forslag om å avskaffe regulerte priser i Europa. Se mer i artikkel 5.

5. Nettselskapene i sentrum av fremtidens system

Nettselskaper (DSOer) vil få en mer sentral rolle i fremtidens kraftsystem, blant annet som følge av at mer uregulerbar fornybar energi integreres på et lavere nivå i nettet. I direktivet har "nye aktiviteter for DSOer", vært et særlig omdiskutert punkt.

DSOer vil i noen tilfeller kunne utføre andre aktiviteter enn de som er satt ut i Direktivet og Forordningen, når dette er nødvendig for at de effektivt skal kunne utføre sine pålagte oppgaver. Dette blir beskrevet i detalj i artikkel 31.6.

6. Lagring av energi er en markedsaktivitet

Lagring av energi er en markedsaktivitet der DSOer skal kjøpe tjenesten i et marked. Regulator kan gi unntak under spesifikke, men pragmatiske betingelser. Det samme gjelder for sentralnettet (TSO). TSO på sin side kan eie eller operere lagringsinfrastruktur dersom nasjonale reguleringsmyndigheter aksepterer det. Les mer i artikkel 33, 36 og 54.

Lokale flaskehalser kan løses ved fleksibilitet. Kjøp av fleksibilitet skal gjøres transparent og på ikke-diskriminerende betingelser. Les mer i artikkel 32.

7. Databehandling blir viktigere

Nettselskapene skal sikre at alle parter med adgang til data fra de smarte målerne følger personvernregler. Er nettselskapet en del av et konsern, skal det sikres at ikke deler av konsernet har fordeler ved databehandling og spredning. Smarte målere får et strammere regelverk i tråd med de valg Norge har gjort når det gjelder regler om funksjonalitet, sikkerhet (GDPR) og interoperabilitet. Det er uklart hvorvidt det blir et delegert regelverk eller en ny nettverkskode.

8. Nye former for lokale energisamarbeid

Direktivet åpner opp for at lokale energisamfunn (Citizen Energy Communities) kan dannes. Disse vil ha balanseansvar og må følge forbrukerrettighetene på lik linje med alle andre. I elmarkedsforordningen dannes grunnlaget for en nesten lik organisering som kalles Fornybar energisamfunn. Les mer om den i elektristetsforordningen (Link)

9. Regulators plikter og ansvar for regionalt samarbeid

TSOene må samarbeide tettere enn før gjennom regionale koordineringssentre (Regional Coordination centres – RCCs). Sammenhengende med sentrene vil regulatorene ha overvåkingsplikt overfor disse. Om de involverte regulatorene ikke kommer til enighet om grensekryssende problemer innen fire måneder, vil saken diskuteres i det europeiske samarbeidsorganet for nasjonale regulatorer (ACER).

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: