Energi Norge

Innhold

Må vi leve med svingende strømpriser?

Nyhet, Strømmarked

Publisert

To menn i dress. foto

Kraftsamarbeidet med våre naboland er vår beste forsikring mot slike tørre og kalde år som vi opplevde i 2018, skriver Knut Kroepelien i Energi Norge og Jan Olav Andersen i EL og IT Forbundet. Foto: Energi Norge / EL og IT Forbundet

Fjorårets rekordtørre sommer førte til halvtomme vannmagasiner og høye strømpriser. Må vi leve med fortsatt svingende strømpriser, spør Knut Kroepelien og Jan Olav Andersen i denne kronikken.

Fjorårets rekordtørre sommer førte til halvtomme vannmagasiner og høye strømpriser. Mange bekymret seg for strømregningen. I ettertid er det naturlig å spørre om strømforsyningen i Norge er pålitelig nok, eller om noe kan gjøres for å unngå slike overraskelser i fremtiden.

Norge har et kraftsystem som skiller seg fra de fleste andre land, ettersom vi får 96 prosent av strømproduksjonen vår fra vannkraft. Det gir oss i normalår rikelig tilgang på fornybar og utslippsfri kraftproduksjon, noe hele Europa misunner oss. Fordelen med vannkraften er at den er fleksibel, fordi vi kan tappe vann fra 1000 magasiner over hele landet og produsere strøm når vi trenger den.

Utfordringen er at vi er avhengige av nedbør. I fjor kom det 13 TWh (milliarder kilowattimer) mindre nedbør enn normalt. Det tilsvarer årsforbruket til 800.000 husstander. I tillegg brukte vi mer strøm enn noen gang tidligere, blant annet fordi det ble en kald vinter. Dermed ble det ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, og uvanlig høye strømpriser fra juni i fjor til og med vinteren og våren i år.

Hadde kraftselskapene visst at det skulle bli en så tørr sommer, ville nok mange holdt igjen mer vann tidligere på året. Men selskapene må styre strømproduksjonen sin etter de værprognosene som finnes, for best mulig å møte etterspørselen gjennom hele året. Dersom de ikke tapper av magasinene, blir det ikke plass til smeltevannet som normalt kommer om våren. Da øker faren for flom i elvene. Lavere produksjon ville dessuten ført til høyere strømpriser for kundene forrige vinter.

Strømkablene er som veiene våre – de holder samfunnet i gang og brukes både inn og ut av landet

Noen har spurt om Norge eksporterer for mye kraft. Kan vi ikke heller bruke alt her hjemme? Nei, kraftsamarbeidet med våre naboland er vår beste forsikring mot slike tørre og kalde år som vi opplevde i 2018. Et samarbeid forutsetter at strømmen flyter i begge retninger, etter hvor behovet er størst. Om det ikke hadde vært for kablene, måtte vi bygget ut gasskraftverk eller andre dyre og lite miljøvennlige nødløsninger for år med lite nedbør. Da hadde strømmen i vinter blitt enda dyrere for oss alle. Hittil i år har vi importert dobbelt så mye strøm som vi har eksportert. Strømkablene er som veiene våre – de holder samfunnet i gang og brukes både inn og ut av landet.

Gjennomsnittlig strømpris i fjor ble den høyeste siden 2010. Først i juni i år falt prisene tilbake til det som er vanlig for årstiden, takket være regnet som ladet opp "fjellbatteriene" våre igjen. Kunne det vært et alternativ å ha faste priser på strøm, slik vi har for vann og avløp? Frem til 1980-tallet var det kommunestyrene som bestemte strømprisen. Den ble holdt kunstig lav, fordi investeringene i kraftproduksjon og strømnett ble finansiert med skattepenger. Problemet var at utbyggingen av kraftverk hang dårlig sammen med etterspørselen. I noen områder ble det bygget for mye, i andre for lite. Og nettet mellom landsdelene var langt dårligere enn i dag. Siden 1990-tallet har vi fått et daglig prissignal som forteller om det er balanse mellom tilbud og etterspørsel. Dersom prisene blir høye over tid, motiveres fornybarnæringen til å bygge ny kraftproduksjon som senker prisene. Det har bidratt til at Norge har hatt Europas laveste strømpriser i nærmere 20 år.

Også i årene som kommer må vi regne med svingninger i kraftprisene. Men det er noen grep vi som samfunn kan ta for å unngå store overraskelser. Det viktigste er at vi bygger ut ny kraftproduksjon i takt med forbruksveksten. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL, vil vi trenge rundt 30 TWh (milliarder kilowattimer) mer strøm i 2040 for å kutte klimagassutslipp. Da må vi velge de fornybare energikildene som gir mest strøm for pengene – og med lavest mulig miljøkonsekvenser for samfunnet. Mye av veksten vil komme i form av vindkraft, mye kan komme gjennom modernisering av eksisterende vannkraftverk og noe vil komme fra solenergi. Ved å la ulike teknologier konkurrere med likere skattevilkår enn i dag, blir de beste og rimeligste fornybarprosjektene bygget ut.

Det andre vi må passe på fremover, er å ta i bruk ny teknologi i drift og utvikling av strømnettet. Det er dyrt å bygge firefelts motorvei bare for å ta unna et par timer med rushtrafikk. Det samme gjelder for strømnettet. Dersom vi klarer å jevne ut forbruket gjennom døgnet, kan vi spare investeringer for mange milliarder kroner som vi ellers måtte betalt over nettdelen av strømregningen. Bare ved å flytte lading av elbiler til natten, kan vi spare 11 milliarder kroner, ifølge nye beregninger fra NVE.

For det tredje må vi unngå at våre politiske myndigheter faller for fristelsen til å øke avgiftene på bruk av fornybar energi. Gjennom en tiårsperiode med relativt lave strømpriser, ble elavgiften økt med hele 60 prosent. I år ble avgiften satt ned for første gang i historien. Det var et viktig og riktig signal til forbrukerne om at elektrifisering av samfunnet er avgjørende for en grønnere fremtid.

Jan Olav Andersen, forbundsleder, EL og IT Forbundet
Knut Kroepelien, adm. direktør, Energi Norge

Kronikken ble først publisert i Nationen 29. juli 2019.