Energi Norge

Innhold

Nye energi- og klimaplaner

Nyhet, Strømmarked

Publisert

Grønt gress og noen trær. Foto

EUs vinterpakke er ferdigforhandlet to år etter at den ble lagt frem. Ett av vedtakene omhandler styringsdialog mellom medlemslandene og Kommisjonen.

EU-kommisjonen la i 2016 frem et omfattende forslag til nye regelverk for energimarkedet i Europa, også kjent som Ren energi-pakken. Nå er den ferdigforhandlet og vi forklarer deg de viktigste resultatene av lovforslagene.

Styringssystemforordningen for energiunionen (Governance)

Hva er nytt?

Styringssystemforordningen er et omfattende regelverk for styringsdialogen mellom medlemslandene og Kommisjonen. Forordning skal hjelpe EU-landene til å nå energi- og klimamålene. Det er ikke avklart om den vil bli en del av EØS-avtalen.

Hvert land skal i samarbeid med nabolandene koordinere og implementere energi- og klimaplaner. Denne forordningen er derfor viktig for Norge siden våre nordiske naboer skal arbeide sammen, og vi bør være del av denne dialogen fremover. 

Hva er de politiske målene for energisektoren?
  • 32 prosent fornybar energi på EU-nivå innen 2030
  • 32,5 prosent for energieffektivitet innen 2030
  • 15 prosent mellomlandsforbindelse innen 2030

Forordningen krever en jevnlig utvikling av fornybarandelen i hvert enkelt land. Landene skal derfor følge flere delmål frem mot 2030, men med noe mer fleksibilitet enn først foreslått. Medlemslandene skal hver for seg ha oppnådd følgende av den påkrevde fornybarandelen:

  • 18 prosent innen 2022
  • 43 prosent innen 2025
  • 65 prosent innen 2027 

De viktigste artiklene i styringsforordningen

Article 3 - Integrated national energy and climate plans

Article 4 - National objectives, targets and contributions for the five dimensions of the Energy Union

Article 8 - Analytical basis of the integrated national energy and climate plans

Article 12 - Regional cooperation

Article 15 - Long-term strategies

Article 29 - Assessment of progress

Nasjonale energi- og klimaplaner med regionalt fokus

Forordningen krever at hvert medlemsland skal lage nasjonale integrerte energi- og klimaplaner (NECP) for perioden 2020 til 2030. Deretter skal det lages en ny plan for tiåret etter. Energiunionens fem dimensjoner skal inngå i rapporteringen. Det er også satt krav om at planene skal ta inn over seg langsiktige strategier utover 2030, og hvert land må gjennomføre høringer for å få innspill.

Planene skal videre rapporteres til Europakommisjonen, som vil vurdere de og gi tilbakemeldinger til hvert land. Anbefalingene er ikke bindende, men medlemsland som ikke følger Kommisjonens råd må gi begrunnelser og offentligjøre disse.

Frister: Utkast til første plan hadde frist 31. desember 2018. Kommisjonen skal komme med anbefalinger innen 30. juni 2019. Frist for endelige planer er 31. desember 2019. Første fremdriftsrapport kommer i 2023, og deretter annethvert år.

Her finnes en oversikt over alle EU-landenes nasjonale planer. Disse evalueres av kommisjonen nå.

All klimapolitikk må evaluere konsekvenser i kvotemarkedet

Et felles nordisk arbeid lyktes med å få inn "Overlapping Policies" i forordningen, slik at andre tiltak i klimapolitikken ikke kan ignorere konsekvensene for EU ETS. Dette er det viktigste klimaverktøyet EU har. Les mer om forslaget her.

Kommisjonen skal fra oktober 2021, og deretter annet hvert år, gjøre en evaluering av fremdriften basert på de nasjonale integrerte energi- og klimaplanene. Et av vurderingstemaene er «the overall impact of the policies and measures in the integrated national plans on the operation of the EU-ETS and on the supply demand balance of the allowances of the European market».

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: