Energi Norge

Innhold

Nettstruktur og organisering

Bilde av sentralnettsmaster og skog

Foto: Statnett

Det norske kraftsystemet er delt inn i flere ulike nivåer. Tradisjonelt har vi hatt en trenivåinndeling i Norge; distribusjonsnettet, regionalnettet og sentralnettet.

Sentralnettet representerer de høyeste spenningsnivåene (420 kV, 300 kV og noe 132 kV), regionalnettet mellomspenningene (33, 47, 66, 110 og 132 kV) og distribusjonsnettet (0.23 kV, 0.4 kV, 11 kV, 22 kV og noe 132 kV kabelanlegg i byer).

I dag eier Statnett SF det meste av sentralnettet. Det øvrige nettet er eid og driftet av om lag 140 selskaper, ref. figur 1, av ulik størrelse, lokalisert over hele landet. Det norske kraftnettet er i all hovedsak eiet av offentlige eiere som Stat, fylkeskommune og kommuner. Det øvrige som ikke er i offentlig eie er gjerne private andelslag. 

Fordeling av eierskap av nettet


Større produksjonsanlegg knyttes til sentral- eller regionalnettet, mens mindre produksjonsanlegg tilknyttes regional- eller distribusjonsnettet. Tilsvarende kobles gjerne større kraftintensiv industri på sentral- eller regionalnettet. Noe næring knyttes direkte på regionalnettet, mens alminnelig forbruk til husholdning, tjenesteyting og industri vanligvis er tilknyttet distribusjonsnettet.

Kraftnettet består av radialer og masket nett. Et masket nett er anlegg med flere tilførselsmuligheter, mens radialer er enkeltstående linjer, som kobles til ett punkt i nettet. Radialer kan både være produksjonsradialer (linje fra et produksjonsanlegg til nettet) og forbruksradialer (linje fra et forbruksuttak til nettet). Hoveddelen av sentralnettet og deler av regionalnettet består av masket nett.

Strømnettets spenningsnivå og selskapsstruktur

Omlag 136 distribusjonsnettselskaper forsyner i størrelsesorden 2,8 millioner nettkunder. Det er stor variasjon i størrelsen av selskapene. 103 av selskapene med inntektsramme har færre enn 10 000 kunder hver. De minste selskapene befinner seg i hovedsak på Vest- og Nordvest landet. De åtte største nettselskapene har flere enn 100 000 tilknyttede kunder, og leverer strøm til over 1,6 millioner nettkunder. De store selskapene befinner seg i og rundt de store byene. 85 selskap (utenom Statnett) eier regionalnettsanlegg. Færre enn 1/3 av disse selskapene eier regionalnett innenfor et større geografisk område.

Over halvparten av regionalnettselskapene eier kun anlegg i et avgrenset område, for eksempel noen titalls km ledning i tilknytning til eget distribusjonsnett. De øvrige regionalnettsselskapene med kundegrunnlag eier kun enkeltkomponenter, som for eksempel bryterfelt og koblingsstasjoner i nettet. Disse enkeltkomponentene kan også bestå av relativt store anlegg, som transformatorstasjoner mellom regional- og distribusjonsnett. En liten andel er anlegg i tilknytning til industri eller produksjon, hvor det også er tilknyttede nettkunder.
I tillegg til nevnte regionalnettseiere er det om lag 50 selskaper i regionalnettet som ikke har tilknyttede kunder. Slike selskaper kan være kraftprodusenter eller større industri som kun eier sin egen tilknytningslinje eller tilhørende transformering.

Politiske saker om nettstruktur og organisering

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: