Energi Norge

Innhold

Kritisk til Statnetts prisøkning i sentralnettet

Nyhet, Strømnett

Publisert

Kraftmaster i skogen og en driftssentral. Foto

Energi Norge reagerer på at Statnetts styre har vedtatt tariffene for sentralnettet i 2017, og mener at begrunnelsen for omleggingen er svakt faglig begrunnet og strider med andre sentrale prinsipper ved tariffering av kraftproduksjon. Foto: Statnett

Statnetts styre har vedtatt tariffene for sentralnettet i 2017. Energi Norge mener den foreslåtte omleggingen av valutaberegning svekker norsk fornybarnærings konkurranseevne.

Tariffen for kraftprodusenter er økt med 0,1 øre/kWh. Dette tilsvarer en ekstra kostnad for kraftselskapene på 130 millioner kroner. 

Energi Norge mener at begrunnelsen for omleggingen er svakt faglig begrunnet og strider med andre sentrale prinsipper ved tariffering av kraftproduksjon.

Forbrukstariffen for 2017 er fastsatt til 275 kr/kW, en økning på 45 kroner. Innmatingstariffen for kraftselskapene blir økt fra 1 til 1,1 øre/kWh som følge av endringer i valutakursnivået mellom norske kroner og euro. Energi Norge har i et brev, av 16. september, bedt om at spørsmålet om prinsippendring av valuta utsettes, eventuelt for å bli tatt opp i forbindelse med den helhetlige gjennomgangen av prisstrategien (fra 2019) som pågår.

 Å basere seg på et årlig gjennomsnitt, slik Statnett foreslår, vil kunne skape store variasjoner i fastavgiften både for innmating og uttak fra år til år. En langsiktig kurs basert på historiske data må i tilfelle legges til grunn for å sikre tilstrekkelig stabilitet og forutsigbarhet i tarifferingen, sier administrerende direktør OIuf Ulseth i Energi Norge.

Energi Norge viser til det såkalte taket på 1,2 euro per MWh gitt i Annex B til forordning 774/2010. Forordningen angir en maksimalramme for hvor mye de faste kostnadene i tariffen kan utgjøre.

Svekker konkurranseevnen

 Statnett har som eneste land i Norden valgt å legge seg på dette taket, som isolert sett svekker norsk fornybarnærings konkurranseevne når det gjelder å tiltrekke seg investeringer. Erfaringene fra det svensk-norske sertifikatmarkedet viser at innmatingstariff og øvrige rammevilkår spiller en betydelig rolle for hvor investeringene kommer, sier Ulseth.

Energi Norge mener videre at endringen er i strid med intensjonen i Statnetts prisstrategi for inneværende periode, og prematur ettersom metodikk og konsekvenser ikke har vært drøftet med kundeorganisasjonen før Statnett bestemte seg. I den grad slike endringer skal gjøres, er det naturlig å vurdere dette i sammenheng med overgangen til en ny tariffperiode fra 2019 – ref. det arbeidet Statnett har igangsatt.

Dette er den samme begrunnelsen Statnett selv har kommunisert for å ikke se på det særskilte tillegget for systemtjenester som kraftprodusentene er ilagt, i inneværende prisstrategiperiode.

Videre utvikling av tariffmodell

Statnett har invitert kundeorganisasjonene til en dialog om utformingen av tariffmodellen fra 2019. Målet er å evaluere gjeldende modell og videreutvikle modellen i tråd med den utviklingen vi ser i kraftsystemet. Samtidig pågår det diskusjoner på europeisk nivå om utforming av tariffer, som vil kunne påvirke den norske tariffmodellen. Statnett vil etter planen vedta den nye tariffstrategien høsten 2018.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: