Energi Norge

Innhold

Foreslår løsninger for fremtidig nettregulering

Nyhet, Strømnett

Publisert

Kraftmaster på snødekt jorde

En ny rapport ser på hvordan kraftsystemet og regulering påvirker hverandre, og foreslår løsninger som bør vurderes innen ulike tidshorisonter. Foto: Emil Løkås/Statnett

Teknologiutvikling og nye forbruksmønstre krever at strømnettet reguleres annerledes enn i dag slik at forbruk fordeles utover og store investeringer i ny kapasitet unngås. Energi Norge, KS Bedrift og seks nettselskaper har sammen med Thema Consulting Group sett på mulige løsninger for dette.

Samarbeidsprosjektet har resultert i den ferske rapporten "Nettregulering i framtidens kraftsystem".

– Vi har sett på hvordan kraftsystemet og regulering påvirker hverandre, og foreslår løsninger som bør vurderes innen ulike tidshorisonter, sier næringspolitisk rådgiver Trond Svartsund i Energi Norge.

Fire hovedfunn

Kort oppsummert

Hva skjer med kraftsystemet?

Strømnettet vårt er en kritisk infrastruktur. Nesten alt vi omgir oss med er avhengig av strøm for å fungere, men strømproduksjonen er i stor grad lokalisert på andre steder enn der vi bor og jobber. Strømnettets oppgave er å frakte produsert strøm ut til alle strømforbrukere.

Samtidig skjer den teknologiske utviklingen raskt, i tråd med økende klimafokus, og nysgjerrige og mer bevisste forbrukere. Energieffektivisering og nytt forbruk – herunder lading av elbiler – er eksempler på endringer som drives fram av et økende klimafokus. Samtidig kan mer distribuert energi¬produksjon – særlig fra solceller i tillegg til batterier – bli båret frem av teknologiutvikling og ulike former for subsidier. Det er derfor knyttet stor usikkerhet knyttet til utviklingen at strømforbruket i fremtiden. Dette må nettreguleringen ta høyde for.

Rapporten legger vekt på følgende fire forhold:

  • Nettreguleringen må legge til rette for at unødvendig store nettinvesteringer unngås, til tross for økt bruk av fleksibilitet hos kundene. Som et eksempel trekker rapporten frem reduksjon av forbruket i topplast. Samtidig må reguleringen legge til rette for håndteringen av feilsituasjoner.
  • Lovverket må også gi gode insentiver til innovasjon og testing av nye løsninger. Dette kan sikre tilstrekkelig kunnskap om hvordan nye driftsløsninger kan gi optimal forsyningssikkerhet, og hva dette koster sammenlignet med å bygge nytt strømnett.
  • Det er viktig å unngå at nettkunder som belaster nettet i topplast, betaler betydelig mindre enn andre kunder – uavhengig av hvor lite energi de bruker. Dersom nettreguleringen ikke klarer å hindre en utvikling med høye kostnader i nettet, få kunder og lite forbruk å fordele kostnaden på, kan det bli nødvendig med statlige overføringer til nettvirksomhet. Strømnettet vil fortsatt være en infrastruktur som samfunnet er avhengig av.
  • Økt digitalisering stiller nye krav til beredskap og datasikkerhet.

Lavere topplast

Rapporten peker på at nettreguleringen må bidra til at nettkostnadene holdes så lave som mulig, samtidig som forsynings¬sikkerheten opprettholdes.

Flere av scenariene for fremtidens kraftsystem tilsier både økende behov, og utvidede muligheter, for å holde nettkostnadene nede. Stort investeringsbehov kan gi høy nettleie, men ny teknologi kan gi økte styringsmuligheter som kan bidra til å redusere dette investeringsbehovet.

– Myndighetene må ha hovedansvaret for hvordan nettkostnadene fordeles mellom ulike brukere, dersom man ønsker å unngå behovet for statlige overføringer til nettvirksomhet på lengre sikt, sier Svartsund.

Den timen i året med høyest forbruk – såkalt topplast – definerer hvilket forbruk strømnettet må dimensjoneres for.

– Forbruket i topplast avgjør hvor mye nettkapasitet vi trenger og dermed hvor store de samlede nettkostnadene blir. Nettleien per kilowattime (kWh) er i tillegg avhengig av hvor mye man bruker nettet. De høyeste kostnadene per kWh får man dersom man har bruk for mye nett¬kapasitet – altså høy effekt – men denne kapasiteten brukes lite, forklarer Svartsund.

Dette vil være tilfellet dersom et stort antall forbrukere installerer solceller, ettersom panelene produserer lite eller ingen strøm på kalde vinterdager – når forbruket gjerne er høyest.

– Dette er en utfordring. Batterier og andre typer energilagre i bygg kan håndtere en viss tidsforskjell mellom produksjon og forbruk, men disse vil kun være nyttige innenfor et døgn eller to, ikke mellom måneder. Derfor er vi avhengig av regulering som oppfordrer til å flytte forbruk, avslutter Svartsund.

NVE og Olje- og energidepartementet (OED) har deltatt i prosjektet som observatører.

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne: