Energi Norge

Innhold

Løsninger for jevnere nettleie og lavere nettkostnader

Nyhet, Strømnett

Publisert

Bilde av en strømledning som går over et vann

Energi Norge fremmer tre tiltak for mer kostnadsriktig fordeling av nettleie. Foto: Statnett

Distriktsenergi fremmet nylig et forslag til utjevningsmodell for nettleie. Energi Norge er opptatt av effektiviteten i kraftsystemet, og går derfor inn for andre løsninger.

Utjevning av nettleie er tema som flere av Energi Norges medlemmer er opptatt av. Det har over tid vært fremmet ulike forslag til tiltak, og det er ulike syn i bransjen på hva som bør gjøres.

– Vi er åpne for gode forslag til utjevning av nettleie og ønsker å bidra konstruktivt i debatten, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge.

Energi Norge har ved flere anledninger foreslått overfor myndighetene ulike tiltak som kan gi likere nettleie. Dette er tiltak som ikke utfordrer insentivene til effektivitet og som bidrar til at sluttbrukere i områder med mye kraftproduksjon vil oppnå reduserte nettleiekostnader.

Energi Norges forslag til tiltak for mer kostnadsriktig fordeling:

1. Omfordele innmatingstariff

Nettselskaper med regionale distribusjonsnett må få beholde en større del av innmatingstariffen kraftprodusentene betaler for å levere strøm inn på det regionale distribusjonsnettet. Den faste delen av tariffen, på flere hundre millioner kroner, videreføres i dag til Statnett. Dette mener vi er urimelig.

2. Videreføre dagens utjevning i overliggende nett - unngå svekket K-faktor

Den såkalte K-faktoren benyttes for å fordele de faste kostnadene i transmisjonsnettet mellom regionale nettområder etter hvor mye kraftproduksjon regionene har. Områder med mye kraftproduksjon kompenseres for et mindre behov for å hente kraft fra transmisjonsnettet. K-faktoren har de senere årene blitt svekket. Energi Norge mener K-faktor representerer et fornuftig fordelingsprinsipp som ikke må svekkes ytterligere.

3. Differensiere merverdiavgift

Selskapene med høyest nettleie har også den høyeste belastningen av merverdiavgift og forskjellen er betydelig. De med høyest nettleie betaler gjerne cirka 7 øre mer per kilowattime enn de med gjennomsnittsnettleie. Det har tidligere vært operert med differensiert merverdiavgift på strøm og nettleie i Norge. Dette mener vi myndighetene bør vurdere å gjeninnføre.

Reduserer urimelige virkninger

Energi Norge mener at tiltakene ovenfor vil virke utjevnende. De kan også bidra til å redusere noen urimelige virkninger av dagens tarifferingspraksis, når det gjelder fordeling av kostnader fra overliggende nett. Samtidig vil tiltakene kunne virke positivt for sluttbrukere i områder med mye kraftproduksjon. Forslagene vil imidlertid ikke løse den kostnadsutfordringen noen selskaper opplever. Her må eventuelt andre tiltak søkes.

– Dersom myndighetene mener disse tiltakene ikke gir tilstrekkelig virkning, vil den utjevningsordningen som i mange år var praktisert over statsbudsjettet, være en mulig løsning, sier Kroepelien.

Problematisk modell

Distriktsenergi har nylig kommet med et innspill i utjevningsdebatten. Forslaget tar utgangspunkt i en landsdekkende gjennomsnittsleie før skatter, avgifter og selskapsspesifikke kostnader. Deretter gjøres det et tillegg/fradrag ut fra hvert enkelt selskaps målte effektivitet. Modellen krever at det utpekes en egen oppgjørssentral for å omfordele penger mellom selskapene.

Forslaget innebærer en kompleks avregningsmodell og kan skape utfordringer for et framtidsrettet kraftsystem.

  • En justert gjennomsnittlig nettleie vil gi feil lokaliseringssignaler, da nettleien ikke reflekterer kostnadene i nettet der kunden knyttes til. En slik modell må vurderes nøye opp mot prinsippet om at tariffene skal reflektere de underliggende kostnadene ("cost reflective tariffs") som også er nedfelt i EUs regelverk.
  • Det må opprettes en egen oppgjørssentral for å avregne mellom selskapene. Denne vil få i oppdrag å beregne beløpene som skal omfordeles. Det vil være en utfordring å håndtere blant annet mer-/mindreinntekt med en slik sentral, og innebærer økte kostnader.
  • Kostnadssignaler fra overliggende nett blir nøytralisert, og det er da et spørsmål om verdien av disse prissignalene.
  • NVEs modell beregner relativ effektivitet hensyntatt de variablene som legges til grunn – den måler ikke kostnadseffektivitet, noe som kan gjøre den vanskelig å bruke i denne sammenheng.
  • Får ingen tariffmessig gevinst av økt forbruk.

– Oppretting av skjevheter i regulering og tarifferingsprinsipper er noe næringen arbeider med kontinuerlig. Dersom noen skjevheter er resultat av målet om et fornybart og fullelektrisk samfunn, er en mulig løsning at dette kan håndteres nasjonalt, og ikke lokalt. Samtidig må vi sørge for at utviklingen av kraftsystemet bidrar til næringens konkurransekraft og at vi opprettholder insentiver til et effektivt strømnett, avslutter Kroepelien.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: