Energi Norge

Innhold

Fornybarometeret - toppbilde kapittelside

Elektrifisering

Elektrifisering er det viktigste klimatiltaket Norge kan gjennomføre for å nå målet om å kutte minst 50 prosent av klimagassutslippene innen 2030. Derfor vil Energi Norge framover måle farten på elektrifiseringen i Norge.

Energi Norge har en visjon om at Norge skal ta en global lederposisjon som verdens første fornybare og fullelektriske samfunn. Elektrifisering er det viktigste klimatiltaket Norge kan gjennomføre for å nå målet om å kutte minst 50 prosent av klimagassutslippene innen 2030. Elektrifiseringen av norske næringer og husholdninger går fremover, men det går sakte. Derfor vil Energi Norge framover måle farten på elektrifiseringen i Norge.

Status for elektrifisering i Norge

Til tross for at Norges energiforbruk de siste årene har økt, har utslippene per enhet gått ned pga. bruken av utslippsfrie energibærere og en redusert bruk av fossile energibærere. I henhold til Statistisk Sentralbyrås Energiregnskap var det samlede energiforbruket i Norge, inkludert olje- og gassutvinning, på 313 TWh i 2018Omlag halvparten (52%) av dette energiforbruket kom fra fornybare energibærere.  

Det ble sluppet ut 52 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge i 2018. Den største andelen av utslippene var det olje- og gassutvinning som stod for (med 14,2 millioner tonn), fulgt av industri (med 12 millioner tonn) og veitrafikk (med 9,1 millioner tonn). Det norske utslippet av klimagasser i dag er 1,1 prosent høyere enn det var i 1990, men 8,7 prosent lavere enn det var i toppåret 2007. Det totale utslippet har gått ned med 6,2 prosent siden 2010, så det er en lang vei å gå for å klare å nå Norges mål om å kutte 50 prosent av klimagassutslippene innen 2030. Beregninger Statnett har gjort viser at om vi hadde erstattet det meste av dagens fossile energibruk med fornybar elektrisitet, ville vi klart å halvere klimagassutslippene våre, tilsvarende 25 000 CO2-ekvivalenter. Elektrifiseringen reduserer klimagassutslipp og er derfor en viktig bidragsyter.  

I en rapport fra Menon Economics (2019) anslås det at en ambisiøs elektrifisering av norsk økonomi innen 2040 vil innebære en samlet FoU-investering på 210 milliarder kroner. Dette tilsvarer verdiskaping fra 105 000 nye årsverk i den høyproduktive offshore-leverandørindustrien. 

Les mer på side 28 – 31 i Fornybarometeret. 

Fornybarometeret - Figur 14

Grafen viser hvilken andel av det samlede energiforbruket de forskjellige energibærerne står for i den totale norske økonomien.

  1. Status: Industrien
  2. Status: Olje- og gassutvinning
  3. Status: Transportnæringen
  4. Status: Husholdningene
  5. Elektrifisering gir økt energieffektivitet og penger spart for forbrukerne
  6. Tilknytning av ladeinfrastruktur

Status: Industrien

Industrien har hatt et jevnt, årlig energiforbruk på 86-90 TWh de siste 10 årene. Elektrisitetsandelen i industrien er høy, den har økt fra 55 prosent i 2010 til 58 prosent i 2018.

Blant de store, kvotepliktige industriaktørene er mye av potensialet for elektrifisering allerede tatt ut. En viktig drivkraft for elektrifisering er knyttet til de fremtidige kostnadene for utslipp. De store industribedriftene har også prioritert energieffektivisering av elektrisitet og andre energibærere.

Blant ikke-kvotepliktig utslipp finner vi blant annet elektrifisering av ikke-veigående transport. Klimakur 2030 anslår at det er et potensial for kutt i ikke-veigående transport på 4 millioner tonn CO2-ekvivalenter fordelt på bl.a. jordbruk, bygg og anlegg og industri. Industriaktørene oppgir at elektrifisering av ikke-veigående transport er noe mange bedrifter vurderer, men at dette vil ha et veldig lite utslag på totalbildet.

Blant de ikke-kvotepliktige industribedriftene finner vi mange små bedrifter, og to tredjedeler av deres utslipp kommer fra stasjonær forbrenning med fossile energibærere.

Fremover gir elektrifisering store muligheter for utvikling av nye, kraftintensive næringer i Norge. SINTEF har blant annet pekt på Norges gode muligheter for å delta i en verdikjede for battericelleproduksjon. Det anslås at batteriproduksjon kan gi 10 milliarder i verdiskaping og skape om lag 7 000 arbeidsplasser her i landet. Videre ser vi at EU-kommisjonen krever en dekarbonisering av alle EUs datasentre i sitt forslag til en ny digital strategi. Dette gir et konkurransefortrinn til Norge med tanke på en videre utvikling av bransjen i landet.

Les mer på side 32 og 33 i Fornybarometeret.

Figur 13: Andel av energiforbruket per hovednæring
Fornybarometeret - grafer 2020
Fornybarometeret - grafer 2020
Fornybarometeret - Figur 16

Industrien er den næringen i norsk økonomi som har størst forbruk av energi. Fornybarandelen er høy og har holdt seg stabil de siste årene.

Status: Olje- og gassutvinning

Oljeplattform - grå bakgrunn

Denne næringen står for 22 prosent av det totale energiforbruket i Norge. Forbruket har holdt seg nokså jevnt de siste 10 årene, men variert i takt med aktivitetsnivået på sokkelen.

Oljenæringen hadde en elektrisitetsandel på 12 prosent i 2018, i 2010 var andelen 8 prosent. Denne beskjedne, men positive økingen, skyldes elektrifiseringen av bla. Johan Sverdrup, Goliat og Vallhall-feltet. Ifølge Rystad energi har andelen fat olje som er produsert med strøm fra land økt fra 10 prosent i 2005 til 30 prosent i 2019. En erkjennelse blant aktører i bransjen er at elektrifisering må til for at befolkningen fortsatt skal akseptere utvinning av norsk olje og gass.

Næringen har ambisiøse mål om utslippskutt i Norge, og elektrifisering er et av de viktigste tiltakene for å nå målet. Norsk olje- og gassnæring (Konkraft) lanserte i februar et mål om å kutte sine absolutte utslipp i Norge med 40 % innen 2030, og gå mot nær nullutslipp i 2050. Equinor lanserte i januar sin plan for reduksjon av utslipp av klimagasser på felt og landanlegg i Norge. Tiltakene i planen vil redusere norske CO2-utslipp med 5 millioner tonn årlig til 2030, dersom de gjennomføres. Ifølge selskapet vil dette kunne utløse investeringer på omlag 50 milliarder kroner for elektrifisering av felt og anlegg.

Les mer på side 34 og 35 i Fornybarometeret.

Status: Transportnæringen

Transportnæringen (som består av landtransport, innenriks sjøfart, innenriks luftfart og andre tjenester tilknyttet transport som lagring) hadde i 2018 et energiforbruk på 23 TWh, en økning på 15 prosent siden 2010. Fossilandelen i næringen er på hele 86 prosent, elektrisitetsandelen er på 7 prosent. Elektrifiseringen av veitransportnæringen vil føre til et økt elektrisitetsforbruk 3 TWh fram mot 2040 ifølge framskrivinger. Til tross for at Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder bruk av elektriske personbiler, har ikke transportnæringen hatt den samme økingen i elektriske fremkomstmidler. Elektrisitetsandelen skyldes i hovedsak lagring og tjenester tilknyttet transport.

Illustrasjoner - grå bakgrunn
Transport på vei

I transport på vei ser vi en betydelig utvikling i lavutslippsteknologi. Flere tyngre kjøretøy går på biobasert drivstoff, på sikt vil flere kjøretøy bli elektrifisert, mens hydrogen fortsatt vil være nødvendig for tyngre kjøretøy som går i langtransport. Klimakur 2030 nevner overføring av transport fra vei til bane, effektivisering av veitransporten og bruk av biodrivstoff som viktige klimatiltak. Elektriske busser i drift vil bli et stadig vanligere syn i norske storbyer framover, Ruter har allerede anskaffet 70 elektriske busser til sine ruter. Dersom rammebetingelsene ligger til rette, kan vi forvente å se en økning i elektrifiseringsandelen i veitransportnæringen de neste årene.

Illustrasjoner - grå bakgrunn
Transport til sjøs

I sjøtrafikken er det primært marin diesel som dekker energibehovet. Samtidig har bruken av batterier for elektrisk fremdrift eller energieffektivisering om bord økt mye de siste årene. Elfergen kom mye raskere enn de fleste kunne forutse, og det ligger nå an til å være rundt 80 el-/hybridferger i drift i Norge i 2022. Her har krav fra fylkeskommuner bidratt solid til fremgangen. Det er vanskelig å elektrifisere større fartøy i langtransport. En tilnærming til å redusere utslipp her kan være å bruke mer elektrisitet og fjernvarme i havn, bedre batteriløsninger, hydrogen og bærekraftig biodrivstoff.

For bilferger derimot, vil det være en betydelig utslippsreduksjon ved elektrifisering. Elektrifisering av en typisk bilferge, med plass til 200 biler og med en overfartsdistanse på 2,1 kilometer, innebærer en reduksjon i energibruket på 60 prosent og kutt i CO2-utslippene pr. år nær 3 000 tonn.

Illustrasjoner - grå bakgrunn
Lufttransport

Elektrifisering av lufttransport er i en tidlig fase, og teknologien er i utprøvingsfasen. Avinor har imidlertid en ambisjon om at innenriks luftfart skal være elektrifisert innen 2040. Kortbanenettet i Norge egner seg svært godt til elfly, fordi det er snakk om mange korte strekninger som betjenes av relativt små fly. Å reise med elfly har mange fordeler, blant annet mindre støy og turbulens. Elflyene koster også mindre i drift, og bruker betydelig mindre energi enn ordinære fly. I sin framskrivning anslår DNV-GL at forbruket av elektrisitet til innenriks luftfart vil ligge på 1 TWh i 2040.

Les mer på side 36 – 38 i Fornybarometeret.

Fornybarometeret - Figur 20

Status: Husholdningene

Illustrasjoner - grå bakgrunn

Energiforbruket i husholdningene har gått noe ned de siste årene, fra 73 TWh i 2010 til 69 TWh i 2018. Norske forbrukere nyter godt av god tilgang på elektrisitet til bruk i hjemmet og til privat transport. Elektrisitetsandelen av husholdningenes forbruk var på hele 60 prosent i 2018, noe som gir topp-plassering i Europa. Elektrisitetsandelen har gått opp fra 54 prosent i 2010. Nedgang i andelen oljeprodukter var fra 32 til 28 prosent, noe som i hovedsak må antas å skyldes elektrifiseringen av bilparken. Det er i dag over 260 000 elbiler i Norge, og elbiler utgjorde 42,4 % av nybilsalget i 2019.

Les mer på side 38 og 39 i Fornybarometeret.

Fornybarometeret - Figur 22

Elektrifisering gir økt energieffektivitet og penger spart for forbrukerne

Illustrasjoner - grå bakgrunn

I dag betaler folk mer for energi enn de vil gjøre i framtiden, blant annet fordi forbrenningsmotorer er lite effektive. En elektromotor er tre ganger så effektiv som en bensin- eller dieselmotor. Derfor er det mye penger å spare på å bruke elektrisitet til alle formål, også transport, og eventuelt bruke fjernvarme til oppvarming. I framtiden kommer folk til å bruke mer strøm på en gang, og effektbehovet blir større. Gjennom å ta i bruk ny teknologi og å utnytte strøm- og fjernvarmenettet effektivt gjennom aktiv systemdrift, kan vi holde kostnadene nede. Dersom nettleien ligger på dagens nivå, vil en gjennomsnittshusholdning spare 15 % av sine energikostnader ved å bytte ut bensin- eller dieselbilen med en elbil. Hvis vi inkluderer avgifter, blir reduksjonen på 30 %. 

Tilknytning av ladeinfrastruktur

Lading av elbil - Fortum

Foto: Fortum

Ifølge Klimakur 2030 er tilgang til ladeinfrastruktur i hele landet viktig for å nå klimamålene. Tilstrekkelig utbygging av strømnett og investeringsstøtte for etablering av ladestasjoner i marginale områder, også for tyngre kjøretøy, er nødvendige virkemidler. I tillegg antas det at en effekttariff, basert på det høyeste effektuttaket i løpet av døgnet, og ikke månedsmaks som tidligere foreslått, vil bidra til bedre lønnsomhet for hurtigladeoperatørene. Fornybarnæringen har alltid drevet med elektrifisering, og nettselskapene tar nå grep for å fremme beste praksis når det gjelder tilknytning av ladeinfrastruktur. Næringen samarbeider nå med nye kundegrupper om å etablere en veileder, «beste praksis», for tilknytning av ladeinfrastruktur der begge parters behov ivaretas. Håpet er at nettselskaper, transportselskaper og oppdragsgivere som allerede har gjennomført prosjekter, vil bidra ved å dele de erfaringene de har fått. Da får man økt forståelse for hverandres utfordringer, slik at nye kunder blir godt ivaretatt. Prosjektet skal ferdigstilles i løpet av mai 2020.