Innhold

Fornybarometeret - toppbilde kapittelside

Elektrifisering

Energi Norge har en visjon om at Norge skal ta en global lederposisjon som verdens første fornybare og fullelektriske samfunn. Derfor måler vi farten på elektrifiseringen i Norge hvert år.

Utslippet av klimagasser i Norge var 50,3 millioner tonn CO2 i 2019, en nedgang på 3,4 prosent fra året før. Ifølge Parisavtalen har vi forpliktet oss til å kutte 50 prosent av våre klimagassutslipp sammenlignet med 1990-nivået innen 2030, og 80 prosent innen 2050. Elektrifisering er det viktigste klimatiltaket Norge kan gjennomføre for å nå målet og legge om til et fornybart samfunn. 
 
Fornbyarandelen i norsk energiforbruk fortsetter å gå i riktig retning. Mellom 2018 og 2019 så vi en liten økning fra 50,7 til 51,2 prosent. Elektrisitetsandelen øker marginalt i de fleste næringer mens noen næringer ser en markant økning i bruk av biobrensler.  
 
Norge leder foreløpig an i verdens omstilling til et fornybart energisystem men utviklingen går likevel for sakte for å nå klimamålene. Forspranget vårt vil heller ikke vare evig, for Europa kommer nå etter. Norge må derfor gripe muligheten til å gå foran, og utvikle nye løsninger for de utfordringene som kommer. Det kan vi gjøre ved å legge om energiforbruket til elektrisitet, eksportere teknologi og kunnskap om elektrifiseringsløsninger og utnytte fortrinnene våre for å utvikle grønne elektriske verdikjeder innen for eksempel batterier, hydrogen og smarte kraftsystemer. 
 
Koronakrisen har ført til store utfordringer for mange næringer, både i Norge og internasjonalt. Fornybarnæringen møter i dag svært lave kraftpriser og press på  lønnsomheten. Regjering og Storting gikk i vår sammen om en rekke krisepakker for å stabilisere økonomien. Noen av tiltakene innebar en styrking av virkemidlene for klimatiltak i næringslivet. Det er en god begynnelse. Vi i Energi Norge mener imidlertid krisen må brukes til en grønn omstart. Vi vil foreslå enda sterkere tiltak for å forsere den nødvendige omleggingen til klimavennlige løsninger, fornybar energi og elektrifisering av samfunnet. For å utnytte det norske kraftsystemet som fundamentet i en grønn omstilling av Norge, må: 

  • Trykket på elektrifisering opprettholdes, samtidig som satsningen får en bredere næringspolitisk agenda med mål om å gjøre elektrifisering til en stor, norsk eksportnæring.
  •  Markedet være driveren i utviklingen av kraftproduksjon i Norge. Vi har rikelig tilgang på  konkurransedyktige, rene energiressurser. Fokuset på omstilling av det norske energisystemet må ligge på omstilling av forbrukssiden. 
  • Fornybarnæringen bli bedre på å følge opp strømkunder og nettkunder. Særlig gjelder det nye kundegrupper slik som borettslag som skal legge til rette for lading og    fylkeskommuner og rederier som skal lade skip.
  • Norge ha en innovativ nettregulering og tariffer som fører til energiomstilling og innovasjon. For eksempel må Statnett videreføre ordningen med utkoblbar tariff.
  • Energiomstilling ikke føre til uforholdsmessige kostnader for enkeltpersoner eller grupper, slik som har vært tilfelle med fergepriser på fylkesvegsamband. 

Les mer i Fornybarometeret høst 2020

Status: Industrien

Industrien har hatt et jevnt, årlig energiforbruk på 86-90 TWh de siste 10 årene. Elektrisitetsandelen i industrien er høy, den har økt fra 55 prosent i 2010 til 58 prosent i 2018.

Blant de store, kvotepliktige industriaktørene er mye av potensialet for elektrifisering allerede tatt ut. En viktig drivkraft for elektrifisering er knyttet til de fremtidige kostnadene for utslipp. De store industribedriftene har også prioritert energieffektivisering av elektrisitet og andre energibærere.

Blant ikke-kvotepliktig utslipp finner vi blant annet elektrifisering av ikke-veigående transport. Klimakur 2030 anslår at det er et potensial for kutt i ikke-veigående transport på 4 millioner tonn CO2-ekvivalenter fordelt på bl.a. jordbruk, bygg og anlegg og Energiforbruket i industrinæringene gikk ned med om lag 1,5 prosent mens fornybarandelen økte fra 62 prosent i 2018 til 63 prosent i 2019.  
 
Forbruket av kull og oljeprodukter falt, mens vi så en økning i bruken av naturgass, biobrensler og varme. Elektrisitetsandelen i forbruket økte med 0,6 prosentpoeng til 52,6 prosent. NVE har kartlagt potensialet for ytterligere elektrifisering hos bedriftene med de største punktutslippene i industrien. De finner et potensiale for å redusere klimagassutslippene med 2,3 millioner tonn CO2, tilsvarende 5 prosent av Norges totale utslipp gjennom en omlegging til elektrisitet ved syv industrianlegg.

Fornybarometeret november2020 - Figur 2 - 2020

Figur 2 viser Energiforbruk og fornybarandel i norsk økonomi (prosent),

Les mer på side 6 i Fornybarometeret høst 2020.

Status: Olje- og gassutvinning

Oljeplattform - grå bakgrunn

Energiforbruket i olje- og gassutvinning står for 22 prosent av det totale energiforbruket i Norge. Forbruket har holdt seg nokså jevnt de siste 10 årene men varierer i takt med aktivitetsnivået på sokkelen.

nergiforbruket innen olje- og gassutvinning økte med om lag 1 prosent fra 2018 til 2019. Økningen kom i hovedsak i form av økt bruk av naturgass på sokkelen. Fornybarandelen, som består utelukkende av elektrisitet, sank fra fra 13 prosent i 2018 til 12 prosent i 2019.  
 
Norsk olje- og gassnæring (KonKraft) lanserte tidligere i år et mål om å kutte sine absolutte utslipp i Norge med 40 prosent innen 2030, og gå mot nær nullutslipp i 2050. Equinors klimastrategi innebærer en plan for reduksjon av utslipp av klimagasser på felt og landanlegg i Norge med 5 millioner tonn CO2 årlig. Elektrifiseringstiltakene i strategien ventes gi et økt kraftbehov på 10-12 TWh. Vista Analyse har analysert de forventede ringvirkningene av elektrifiseringen i næringen. Analysen viser at investeringene i elektrifisering vil gi en total verdiskaping hos leverandører og underleverandører på til sammen 28,3 milliarder kroner. Dette vil generere til sammen 29 000 årsverk, hovedsakelig i handel og industri, i den perioden investeringene pågår. Privat konsum fra disse årsverkene vil finansiere om lag 4000 årsverk i andre næringer, inkludert offentlig tjenesteyting.

Fornybarometeret nov 2020- Figur 6

Figur 6 viser energibruk og fornybarandel i olje- og gassutvinning (prosent)

Vi har intervjuet aktører i olje- og gassnæringen om hva som skal til for å forsere utviklingen.  

Les mer på side 10-12 i Fornybarometeret høst 2020.

Status: Transportnæringen

Energiforbruket i transportnæringene gikk samlet sett ned med 4 prosent fra 2018 til 2019. Samtidig økte fornybarandelen i transportnæringene sett under ett fra 14 prosent til 16 prosent. Mye av dette kom av en betydelig økning i bruken av biobrensler.

Landtransport står for 43 prosent av energiforbruket i transportnæringene, mens innenriks sjøfart, innenriks luftfart og lagring og tjenester tilknyttet transport står for hhv. 21, 17 og 18 prosent. 

Illustrasjoner - grå bakgrunn
Landtransport

Ser vi nærmere på landtransport, finner vi en økning i fornybarandelen fra 19 til 23 prosent fra 2018 til 2019. Andelen fossile oljeprodukter sank fra 80  til 75 prosent, mens andelen bioenergi økte fra 14  til 18 prosent. Elektrisitetsandelen lå tilnærmet uendretForeløpig har elektrifiseringen av veitransportnæringen gått saktere enn personbiltransporten. Stadig flere varebiler blir imidlertid tilgjengelige i markedetog aktører som blant andre Enova og Oslo kommune gir støtte til bedrifter som vil kjøpe elektriske varebiler og ladeinfrastruktur. Ifølge en fremskrivning gjort av DNV-GL, vil elektrisitetsforbruket i veitransportnæringen måtte øke med anslagsvis 3 TWh fram mot 2040 dersom Norge skal nå sine klimamål. Vi vil derfor forvente å se en økning i elektrifiseringsandelen i veitransportnæringen de neste årene. 

Illustrasjoner - grå bakgrunn
Innenriks sjøfart

Innen innenriks sjøfart er det store planer for elektrifisering de neste årene. Regjeringen har en ambisjon om å halvere utslippene fra innenriks skipsfart og fiske innen 2030, og la i 2019 fram en handlingsplan for grønn skipsfart. Målsetningen er at alle bilferger skal gå på strøm innen 2025. I dag er det 203 ferger i rutegående trafikk fordelt på 140 fergesamband i Norge. Ifølge DNV-GL vil det være rundt 60 el-/hybridferger i drift i 2021, og 80 innen 2022. Elektrifisering av bilferger innebærer en betydelig energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp. For eksempel vil en typisk bilferge med plass til 200 biler og med en overfartsdistanse på 2,1 kilometer, innebære en reduksjon i energibruket på 60 prosent og et kutt i CO2-utslippene per år nær 3000 tonn.  

Vista Analyse har analysert hvilke ringvirkninger en elektrifisering av fergetrafikken. Ifølge analysen vil investeringene til elektrifisering av alle 140 fergesamband føre til verdiskaping hos leverandører og underleverandører på til sammen 5,4 milliarder kroner. Dette er ringvirkninger som vil realiseres i løpet av perioden 2019-2024, altså med en gjennomsnittlig årlig verdiskaping på drøye 1 milliard kroner. Investeringene vil også generere 5100 arbeidsplasser hos leverandører og underleverandører. 

I tillegg til ringvirkninger av FoU-aktivitet og en betydelig klimaeffekt, vil utvikling av teknologi for elektrifisering av innenriks sjøtransport gi muligheter for næringsutvikling. NHOs rapport «Grønne elektriske verdikjeder» trekker fram verdikjeden for maritim transport som en potensielt viktig eksportnæring for Norge. Rapporten anslår omsetningspotensialet for elektrifiseringsløsninger til 5 milliarder euro i 2030 og 18 milliarder euro i 2050.

Vi har intervjuet aktører i innenriks transportnæring om hva som skal til for å forsere elektrifisering i bransjen.

Fornybarometert høst 2020 - Figur 7

Figur 7 viser energibruk og fornybarandel i transportnæringen (prosent)

Les mer på side 12-14 i Fornybarometeret Høst 2020. 

Illustrasjoner - grå bakgrunn
Lufttransport

Elektrifisering av lufttransport er i en tidlig fase, og teknologien er i utprøvingsfasen. Avinor har imidlertid en ambisjon om at innenriks luftfart skal være elektrifisert innen 2040. Kortbanenettet i Norge egner seg svært godt til elfly, fordi det er snakk om mange korte strekninger som betjenes av relativt små fly. Å reise med elfly har mange fordeler, blant annet mindre støy og turbulens. Elflyene koster også mindre i drift, og bruker betydelig mindre energi enn ordinære fly. I sin framskrivning anslår DNV-GL at forbruket av elektrisitet til innenriks luftfart vil ligge på 1 TWh i 2040.

Les mer på side 36 – 38 i Fornybarometeret våren 2020.

Status: Husholdningene

Illustrasjoner - grå bakgrunn

Energiforbruket i husholdningene gikk ned med 3 prosent fra 2018 til 2019 mens fornybarandelen økte fra 71 til 74 prosent. Mye skyldes den gledelige utviklingen innen elektrifisering av bilparken.

Ifølge SSB skyldes noe av det reduserte energibehovet installasjon av varmepumper og solceller på private hustak. Produksjon fra solceller anslås å ha vært cirka 100 GWh i 2019. Dette er nesten en dobling fra året før, og vises som en reduksjon i elektrisitetsforbruk fra nettet. Fornybarandelen viste en gledelig økning på hele 3 prosentpoeng fra 71 prosent i 2018 til 74 prosent i 2019. Mens andelen biobrensler og fjernvarme lå uendret, falt forbruket av oljeprodukter med 2 prosentpoeng. Fallet korresponderte med en økning i elektrisitetsandelen fra 60  til 61 prosent som følge av en betydelig økning i bruken av elbiler.  

Fornybarometeret nov 2020 Figur 4

Figur 4 viser energiforbruk og fornybarandel i husholdningen (prosent)


 
Les mer på side 7 i Fornybarometeret Høst 2020. 

Elektrifisering gir økt energieffektivitet og penger spart for forbrukerne

Illustrasjoner - grå bakgrunn
Elbiler er bra for klimaet og lommeboken 

Elektrisitetsandelen i norske husholdningers energiforbruk er høy og øker stadig. Fra 2018 til 2019 økte andelen fra 60  til 61 prosent. SSB har beregnet at lading av elbiler i husholdninger og tjenesteytende næringer, utgjorde 860 GWh i 2019, en økning på 35 prosent fra året før. Ifølge Elbilforeningen var det ca. 66 000 flere elbiler på norske veier i 2019 sammenlignet med 2018. Ved inngangen til 2020 utgjorde elbiler og ladbare hybridbiler 13 prosent av personbilparken i Norge.  
 
Utviklingen på elbilfronten er positiv for klimagassutslippene. DNV-GL fastslår i en analyse at den norske elbilpolitikken fører til at norske utslipp i tiårene fra 2010 til 2050 blir omtrent 60 millioner tonn mindre. Samtidig har denne politikken en global effekt ved at billigere batterier gir flere elbiler totalt. Dette vil spare verden for ytterligere 320 millioner tonn CO₂ i perioden.

Samtidig er overgangen til elbiler bra for lommeboken, blant annet fordi en elektromotor er tre ganger så effektiv som en bensin- eller dieselmotor. Derfor er det mye penger å spare på å bruke elektrisitet til alle formål, også transport. Elektrifiseringen gjør av vi, i framtiden kommer til å bruke mer strøm på en gang, og effektbehovet blir større. Gjennom å ta i bruk ny teknologi og å utnytte strøm- og fjernvarmenettet effektivt gjennom aktiv systemdrift, kan vi holde kostnadene nede. Dersom nettleien ligger på dagens nivå, vil en gjennomsnittshusholdning spare 15 prosent av sine energikostnader ved å bytte ut bensin- eller dieselbilen med en elbil. Hvis vi inkluderer avgifter, blir reduksjonen på 30 prosent. 

Tilknytning av ladeinfrastruktur

Lading av elbil - Fortum

Foto: Fortum

Ifølge Klimakur 2030 er tilgang til ladeinfrastruktur i hele landet viktig for å nå klimamålene. Tilstrekkelig utbygging av strømnett og investeringsstøtte for etablering av ladestasjoner i marginale områder, også for tyngre kjøretøy, er nødvendige virkemidler. I tillegg antas det at en effekttariff, basert på det høyeste effektuttaket i løpet av døgnet, og ikke månedsmaks som tidligere foreslått, vil bidra til bedre lønnsomhet for hurtigladeoperatørene. Fornybarnæringen har alltid drevet med elektrifisering, og nettselskapene tar nå grep for å fremme beste praksis når det gjelder tilknytning av ladeinfrastruktur. Næringen samarbeider nå med nye kundegrupper om å etablere en veileder, «beste praksis», for tilknytning av ladeinfrastruktur der begge parters behov ivaretas. Håpet er at nettselskaper, transportselskaper og oppdragsgivere som allerede har gjennomført prosjekter, vil bidra ved å dele de erfaringene de har fått. Da får man økt forståelse for hverandres utfordringer, slik at nye kunder blir godt ivaretatt. Prosjektet skal ferdigstilles i løpet av mai 2020.

Smarte kraftsystem

Fornybar kraft er selve kjernen i elektrifiseringen av andre næringer. Fornybarnæringen vil legge til rette for elektrifisering og elektriske verdikjeder gjennom utvikling av smarte kraftsystemer.

Fornybar elektrisitet og smarte kraftsystemer er grunnlag for ny eksportnæring 
Tilgang til konkurransedyktig fornybar energi er grunnsteinen i elektrifiseringen av alle næringer, og i utviklingen av elektriske verdikjeder innen f.eks. batterier, hydrogen og maritime løsninger. Utviklingen av smarte kraftsystemer inkludert ny digital teknologi, markedsplasser, ny modell for nettleie og fleksibilitetsløsninger, er både nødvendig for å få til en kostnadseffektiv og rask energiomstilling og er en mulig eksportnæring i seg selv. Smarte kraftsystemer innebærer for eksempel at nettselskaper tar i bruk sensorer og ny teknologi for å overvåke kraftanleggene og utnytte produksjon og nett bedre. NHO-rapporten «Grønne elektriske verdikjeder» anslår omsetningspotensialet for løsninger for markedsoptimalisering og smart lading på vei til 3 milliarder euro i 2030 og 9 milliarder euro i 2050.  


Drivere for innovasjon og utvikling 


Fornybarnæringen ser to store drivere for utviklingen av digitale løsninger og smarte kraftsystemer: politikk og kundekrav. På den ene siden legger Parisavtalen og European Green Deal føringer som vil gi økt etterspørsel etter fornybar kraft og smarte kraftsystemer.  
På den andre siden ligger strømkundenes krav til bedre løsninger, flere tjenester og mer informasjon til grunn for en rivende utvikling av bedre kundeløsninger.  
 
Flere bransjeinitiativer skal sikre at fornybarnæringen griper mulighetene for innovativ vekst. DIGIN-prosjektet, som er et bransjeinitiativ som eies av Energi Norge, har som mål å danne et digitalt fundament som effektiviserer datautveksling mellom alle aktører i kraftsystemet og på den måten forserer utviklingen av smarte kraftsystemer. Samtidig jobber næringen med å bli bedre på å følge opp kunder. Dette gjelder særlig kunder som representerer nytt forbruk slik som borettslag som skal legge til rette for lading og fylkeskommuner og rederier som skal lade skip. I prosjektet Beste praksis for nettilknytning samlet vi nettselskaper og representanter for de nye kundegruppene for å utveksle kunnskap om hvordan gode prosesser kan gjennomføres for å utvikle retningslinjer for dette.  
  
Les mer om drivere og barrierer for utviklingen av smarte kraftsystemer på side 15-18 i Fornybarometeret Høst 2020.