Fornybarandelen er historisk høy

Hadde det vært et VM i fornybar energi, ville Norge kun blitt slått av Island og Sverige. Vi er nemlig godt i gang med å skrive det neste kapittelet om det norske energieventyret: kapittelet der fornybar strøm erstatter diesel, bensin, kull og naturgass.

Historien om Norge er en historie om energi og naturressurser. Fra slutten av 1800-tallet begynte vi å lage fornybar strøm fra elver og fossefall. De siste 50 årene har oljeeventyret satt sitt preg på norsk industri, arbeidsliv og samfunn. Men i dag har vi på mange måter tatt steget over terskelen til en ny energiepoke. Vi skal bruke mer strøm og mindre olje og gass og samtidig tjene penger på fornybar energi.

Fornybarometeret 2021 viser at fornybarandelen i Norge er historisk høy, og at fornybarnæringene bidrar med stadig flere arbeidsplasser og større verdiskapning. Siden 2010 har fornybarandelen i det norske samfunnet økt fra 47 til 50,5 prosent i 2019. Kun Island (79,2 prosent) og Sverige (50,6 prosent) har høyere andel.

98 prosent av den elektriske kraften i Norge kommer fra fornybar energi

Norges største utfordring i tiårene som kommer blir å kutte klimagassutslippene våre betydelig, samtidig som vi evner å skape nye arbeidsplasser, bygge fremtidens industri og sikre høy levestandard for en stadig voksende befolkning. Årsaken er enkel; i et langsiktig perspektiv er det ikke bærekraftig å være avhengig av fossile energikilder.  

Mer fornybar energi enn noen gang

Fornybarandelen for ulike samfunnssektorer er en viktig indikator for hvor vi står når det gjelder omstillingen mot lavutslippssamfunnet. Vi har lenge ligget langt fremme.

God tilgang på billig, fornybar kraft gjorde at vi på 1900-tallet valgte å bruke strøm i husholdninger, kontorbygg og industri. Derfor er vi verdensledende på disse områdene. Nå står blant annet transport, resten av industrien og olje- og gassinstallasjonene for tur.

Norge produserer i dag mer fornybar energi enn noen gang; 98 prosent av den elektriske kraften i Norge er i dag fornybar, og kommer fra kilder som vann, vind og sol. I 2020 ble det produsert hele 154 TWh fornybar kraft. Økt bruk av fornybar energi er en viktig årsak til at de norske klimagassutslippene går nedover. I 2019 var utslippene 3,7 prosent lavere enn i 2018.

Fornybar energi skaper arbeidsplasser...

Mer bruk av fornybar energi gjør det mulig å kutte utslippene, og samtidig skape flere arbeidsplasser og større verdier i norsk industri og næringsliv.

Illustrasjon: En ung mann skriver på en PC og har på seg høretelefoner.

Illustrasjon: ByHands

Fornybarnæringen er allerede en av Norges største og viktigste industrier og er den største verdiskaperen på fastlandet. Verdiskaping per sysselsatt var 4,9 millioner kroner i 2019.

Det gjør fornybarnæringen til den næringen i norsk fastlandsøkonomi med høyest verdiskaping per ansatt. Når vår mest produktive næring – petroleumsnæringen – blir mindre, er det nettopp høyproduktive næringer som Fornybarnæringen vi må satse på. Vi må få mest mulig verdi ut av de jobbene vi skaper. Slik kan vi opprettholde norsk velferd.

... og investeringene øker

Investeringene i fornybarsektoren øker kraftig, drevet av at ny fornybar energi har blitt rimeligere og dermed konkurransedyktig mot fossil energi. Investeringene vil fremover skape flere titalls tusen arbeidsplasser. NVE skisserer i sine langtidsprognoser at fornybar energi vil skape mellom 40 000 og 55 000 nye årsverk, og verdiskaping på opp mot 48 milliarder kroner.

Hvilken sektor er best på fornybar?

I Fornybarometeret måler vi hvor langt ulike deler av samfunnet har kommet i omstillingen til fornybar energi. Omstilling til fornybar energi er det viktigste vi kan gjøre for å redusere Norges totale CO2-utslipp.

I transportnæringene er fremdeles fossil energi dominerende, og bare 15 % av energibruken var fornybar i 2020. Men utviklingen i retning elektrisk transport går fremover, noe som også begynner å sette sitt preg på transportnæringene.

Norske husholdninger har lenge brukt fornybar energi hjemme i huset, men ikke når vi kjører bil – da bruker de fleste av oss fremdeles fossil energi i form av bensin eller diesel. Men over halvparten av nybilsalget i Norge i 2020 var elektrisk. Det vil føre til at husholdningene også får en enda høyere fornybarandel.

Sektorene som har det høyeste samlede energiforbruket er:

  • Industrien (90 197 GWh)
  • Olje og gass (68 055 GWh)
  • Husholdninger (65 632 GWh)

Fornybarandelen for husholdningene er 75 prosent, industrien 62 prosent, og olje og gass 12 prosent. Det betyr at husholdningene er best på fornybar. Olje-og gassektoren er på vei, men har fortsatt et stykke igjen å gå dersom Norge skal få verdens høyeste andel av fornybar energi.

Hva skjer i neste kapittel?

Arbeidsliv

Foto: Ratiu Bia / Unsplash

Norge må etablere nye grønne verdikjeder og mange av dem vil kreve mer strøm.

For å møte dette trenger vi økt produksjon av strøm, et sterkere strømnett og mer smart bruk av kapasiteten i det norske strømnettet.

Selv om Norge har en høy fornybarandel, vil vi fremover likevel ha behov for å fortsette å investere i fornybarnæringen for å sikre nok fornybar til å erstatte olje, kull og gass. Fornybar energi og elektrifisering blir avgjørende for å kunne bygge industri, skape arbeidsplasser og bevare velferdsstaten, samtidig som vi legger til rette for et bærekraftig samfunn med lave utslipp. Fornybarnæringen kan – og må – spille hovedrollen i dette eventyret.